Filmåret 2018 ble for oss nordmenn sterkt preget av flere filmatiseringer av 22.juli-tragediene. Hele tre filmer ble lansert i høst, alle ganske forskjellige i stil og form, noe som gjorde at de på mange måter utfylte hverandre godt. Norsk film har i det hele tatt vært veldig i vinden dette året, med også større filmer som Mordene i Kongo, Skjelvet, Sonja og norgesinnspilte Mission:Impossible 6 som store snakkiser.
Filmåret var også preget av påviselige forandringer og trender innad i bransjen etter det siste årets #metoo- og #timesup-bevegelser. Filmer som BlacKkKlansman, Sorry to bother you, Crazy Rich Asians, Lady Bird, Widows, Black Panther, En fantastisk kvinne og Disobedience, gjorde kinotilbudet til et mer variert og mangfoldig filmtilbud fra det mer rene streite, mannsdominerte og hvite hegemoniet. De siste årenes oppadgående skrekkfilmbølge fortsatte dessuten med sterke og særegne titler som A Quiet Place, Hereditary, samt også delvis den spinnville Suspiria. La oss håpe 2019 byr på et minst like fargerikt filmtilbud!
Forklaring til kåringen/oppsummeringen:
Vi har laget denne uhøytidelige kåringen først og fremst for å oppsummere kinofilmåret som har gått. Noen ganger har det vært vanskelig å plassere filmer i kåringen og da har vi måttet nevne flere, hvor særlig filmene i parentes var sterke utfordrere. Filmene som er tatt med er basert på filmer med norsk premiere innenfor 2018.
Årets mest sette kinofilmer i Norge:
1. Mamma Mia! Here we go again!
2. Skjelvet
3. Den 12.mann
4. Månelyst i Flåklypa
5. Mission:Impossible - Fallout
Årets mest inntjenende kinofilmer i USA:
1. Black Panther
2. Avengers: Infinity War
3. De Utrolige 2
4. Jurassic World: Fallen Kingdom
5. Deadpool 2
Filmfronts favoritter |
|
![]() |
Årets streamingfilm: Roma Dette er en fullendt film i kunstens øyne. Den kan ikke lages bedre og da sier det seg selv at jeg anbefaler dette varmt videre. Dette er med andre ord allerede en moderne klassiker og den aller beste filmen Netflix har presentert. I mine øyne er dette en av årets største overraskelser og beviser at Netflix mener alvor med sin breie satsing på alt fra enklere underholdning til mer fullkommen filmkunst av beste merke. - Anmeldelse av Roma |
![]() |
Årets gjensyn: Cinema Paradiso (1989), (La Dloce Vita (1960)) I dag blir 'Cinema Paradiso' sett på som en stor klassiker. Dette er en feiende flott stykke film som det er lett å bli glad i.Filmen har klart det mesterstykket å både vinne Oscar og få den gjeve juryprisen i filmfestivalen i Cannes. Det er ikke verst for en italiensk film. - Anmeldelse av Cinema Paradiso |
![]() |
Årets Film: Lady Bird Vi har alle vært der. Ungdomstiden, puberteten, overgangsfasen, hvor vi leter, lengter og er litt over alt egentlig. Skuespiller og nå regissør Greta Gerwigs coming of age-portrett er intet mindre enn et stykke oppvisning i jordnært og menneskelig sjarmerende dramafilm. - Anmeldelse av Lady Bird |
![]() |
Årets barnefilm: Coco Kanskje ikke den mest velkjente handlingen fra verken Disney eller Pixar dette, men sammen har de med Coco laget en strålende vakker, enormt fyldig og på nippet til overlegen fulltreffer av en animasjon. Moderne animasjon bør og skal formidle virkeligheten mer slik, hvis ikke går man bakover i tid. At det likevel er tid og rom for å leve seg inn i eventyret og drømme seg bort, er en like stor selvfølge oppi det hele. - Anmeldelse av Coco |
![]() |
Årets action: Mission: Impossible - Fallout M:I-franchisen er noe så sjeldent, og imponerende, som en filmserie som bare blir bedre og bedre, nå oppe i film nummer 6 i rekken. Christopher McQuarrie har igjen regien, som i forrige film. Også denne gang klarer han å lage en heidundrende medrivende actionrull hvor mye er lett å ta for gitt, men som egentlig oppviser skyhøye filmtekniske kvaliteter. - Anmeldelse av Mission: Impossible - Fallout - Anmeldelse av Mission: Impossible - Fallout |
![]() |
Årets svenske: Grensen Du beundrer hvordan filmen er en skildring av det å være annerledes, hvordan den dristig tilnærmer seg sånne problemstillinger ved å sette den annerledes Tina i sentrum for slik tematikk. Det desidert vakreste ved filmen oppstår når Tina etter hvert finner seg selv, hvem hun egentlig er og ting forløses mer og mer. En virkelig annerledes ’finne seg selv’-beretning dette som, tross sin merkelige utforming, når rett inn i hodet og hjertet. Grensen er rett og slett magisk særegen! - Anmeldelse av Grensen |
![]() |
Årets debut/gjennombrudd: Victor Polster Victor Polster i Girl seilte rett inn i rollen som den 15 år gamle jenta, født i kroppen til en gutt, som drømmer om å bli fullstendig jente og ballerina. Filmen ble av enkelte kritisert for å ha castet en gutt, isteden for en transseksuell, men Polster viser at det er talentet som skuespiller som skal definere og gi en skuespiller den jobben. Dette er Polsters første filmrolle, og det i en film hvor også regissør Lukas Dhont langfilmdebuterer! - Anmeldelse av Girl - Anmeldelse av Girl |
![]() |
Årets animasjonsfilm: Spider-Man: Into the Spider-Verse (Coco/Isle of Dogs) Glem alle de evinnelige Spider-Man rebootene de siste 10 årene, for dette er en Marvel-film som oser av frisk nytenkning, energi og et bankende hjerte i midten. Spider-Man: Into the Spider-Verse kommer slik som en uventet juvel, både innen Marvel-rekka, men også som en ren animasjonsfilm for øvrig. Filmen snakker de unges språk, hvor humoren sitter som et skudd, manus er smart, oppdatert, ungdommelig og friskt, uten å bli kleint. - Anmeldelse av Spider-Man: Into The Spider-Verse |
![]() |
Årets streamingoverraskelse: Annihilation Dette er storfilmen som filmselskapet bak filmen mente ville være for vanskelig å markedsføre for den jevne kinopublikummer. Derfor ble filmen sluppet rett på Netflix utenfor Nord-Amerika. Og jeg kan fortelle at det er ikke fordi filmen mangler kvalitet, snarere tvert i mot. Dette er en kjempefilm som leverer varene fra første stund. Det er spennende at grensen mellom streaming og kino begynner å viskes ut. Det betyr at vi har en spennende tid i møte når man også kan få egenartede filmer servert også rett på streaming. - Anmeldelse av Annihilation |
![]() |
Årets norske film: Utøya 22.juli (Skjelvet) I et år hvor det kom hele tre filmer om 22.juli-tragediene er det vanskelig å komme utenom i hvert fall den beste av dem. Erik Poppes skildring av helvetet på Utøya, igjennom hovedpersonen Kajas øyne, står igjen som en film som virkelig gjorde inntrykk i året som gikk. Poppes stil, hvor hele filmen ble filmet i én tagning (dog i realiteten med tre nesten umerkbare klipp), gjør også filmen særegen i stil og form. Måten skuespillerne, og særlig filmdebutant Andrea Berntzen formidler sin rolle på, går rett i fletta på oss, og det i en film som tematisk og emosjonelt allerede før den starter sitter i ryggmargen på oss nordmenn. Frysninger! - Anmeldelse av Utøya 22. juli |
![]() |
Årets skrekk: A Quiet Place / Hereditary To filmer som illustrerer særegne måter å skildre det uventede, skremmende uforutsigbare og menneskelig ubehagelige på. A Quite Place er historien om monsteret som truer oss mennesker og som definerer hele vår eksistens og følgende måten vi må leve livene våre på. John Krasinski (som selv står i en av hovedrollene) har laget en film som bruker lyd og stillhet som kanskje den største hovedrollen, noe som gir oss publikummere en filmopplevelse utenom det vanlige! I Hereditary skildres et familiemareritt på så mange plan, nivåer og psykiskmentale ubehagelige måter, at summen blir en forstyrrende filmopplevelse som sitter i kroppen i lang tid etterpå. Glimrende casting og skuespill hever formidlingen av det denne familien sliter med og gjennomgår i krysning mellom mentale problemer, arv, miljø, sorgreaksjoner og overnaturlig mystikk. - Anmeldelse av A Quiet Place - Anmeldelse av A Quiet Place - Anmeldelse av A Quiet Place |
![]() |
Årets overraskelse: A Star is Born Ikke fordi vi ikke har sett Bradley Cooper spille bra før, men fordi han både står for regien i denne stødige og sterke filmen og selv synger så det knaker! Denne (minst) fjerde nyinnspillingen om amatørsangerinnen Ally som møter en erfaren alkoholisert musiker, og hvor rollene deres etter hvert byttes om, står seg glimrende også i 2018. Mot Cooper spiller Lady Gaga en minst like troverdig og sterk tolkning av sin Ally, og hun synger selvsagt strålende! |
![]() |
Årets blockbuster: Black Panther Filmen har ellers mange brennaktuelle sider ved seg som selvsagt gjør den ytterst viktig og velplassert i år 2018. Det overveldende fargede skuespillerensemblet er det mest åpenlyse, for dette er en av tidenes største og mest påkostede filmer hvor fargede skuespillere står i nærmest alle de sentrale rollene. Og det var liksom ikke for tidlig, fra Hollywood. - Anmeldelse av Black Panther - Anmeldelse av Black Panther - Anmeldelse av Black Panther - Anmeldelse av Black Panther |
![]() |
Årets eventyr/fantasi: The Shape of Water Det er ikke hver dag man blir servert et romantisk fantasy-drama av denne sorten, det skal være sikkert og visst. Regissør Guillermo del Toro har det med å lage særs egenartede filmer, gjerne innen fantasy- og spenningsspekteret. The Shape of Water er selv en billedpen, både tidsromantisk men også tidskritisk beretning om oss menneskers dårlige og stygge sider, så vel som en kjærlighetshistorie og hyllest til det å være annerledes og ensomheten i å være dette. - Anmeldelse av The Shape of Water - Anmeldelse av The Shape of Water - Anmeldelse av The Shape of Water |
![]() |
Årets danske: Den Skyldige (Den tiden på året) Den Skyldige er som regidebut og minimalistisk actionthriller en deilig motvekt til mer hysterisk visuelle spenningsfilmer hvor kvalitetene og kraften i historien ligger i de velskrevne ordene. - Anmeldelse av Den skyldige |
![]() |
Årets satire: BlacKkKlansman Med et herlig underholdende filmspråk blander, regissør Spike Lee, historien inn i både humor, selvironi, satire, kritikk og alvor. Han balanserer disse grepene med imponerende stålkontroll, noe som gjør at den smarte og velplasserte humoren sitter som et skudd, mens alvoret likevel aldri er langt unna og gjør stort inntrykk der dette brukes som grep. - Anmeldelse av BlacKkKlansman |
![]() |
Årets norske dokumentar: Røverdatter Vi har sett veldig mange dokumentarer om rus, og denne filmen skiller seg virkelig ut i mengden. Filmen er dypt personlig og gjennom Sofia kan vi leve oss inn i hvordan det er å ha en narkoman forelder å ha håpet om at de skal få det ‘bra’. Dette er en film som engasjerte meg stort. Det er en modig film å lage både av Sofia og ikke minst faren som blottlegger seg totalt. Vi kommer gjennom ham på innsiden av miljøet og kommer tett på ham som menneske med følelser, rus, skam og alt som følger med. - Anmeldelse av Røverdatter |
![]() |
Årets western: The Ballad of Buster Scruggs Filmen leker seg med alt det kule fra westernfilmuniverset med røffe revolvermenn, barske ranere, henginger, nådeløse indianere, stilfulle diligencer, barmfagre prostituerte, grådige gullgravere og mer fredelige nybyggere. Liker med filmen at du aldri vet helt hva du kan forvente. Det er mange absurde og morsomme scener i filmen som når assistenten til en mann uten armer og bein skal besøke en prostituert. Da blir mannen uten armer og bein plassert på en stol med ryggen til seksualakten. Det er også en veldig mørk sans for humor i filmen hele veien, og dette er med andre ord ikke ulik den man finner i mange andre Coen-verk. - Anmeldelse av The Ballad of Buster Scruggs |
![]() |
Årets comeback: De Utrolige 2 Det er et deilig og lekkert animasjonsnivå og uttrykk når denne gjengen, tydelig inspirert av 60-tallsestetikk, må dra på seg gummitrikotene igjen. Interiør, klær, biler og design er til å spise opp i all sin stofflighet, lakk og lær, mens manuset av Bird igjen oser av smarthet, varme og humor som bringer nettopp hele familien sammen, både på skjermen og i kinosalen. - Anmeldelse av De utrolige 2 |
![]() |
Årets sterkeste kost: Rekonstruksjon Utøya / Utøya 22.juli. Rekonstruksjon Utøya blir en veldig sterk opplevelse, og det er først og fremst fordi man overværer faktiske overlevende gjenoppleve, beskrive og gjennomgå marerittet på nytt. De fire overlevende som er med her har da også særs tøffe historier, minner og opplevelser de har opplevd. Tanken over at disse nærmest er som krigsoverlevende å regne, gjør virkelig inntrykk. Utøya 22.juli: Uansett hva man skulle mene og tenke om filmatiseringen, er Utøya 22.juli en film som er teknisk imponerende laget, med bilder, lyd og stemninger som knytter seg nært opp mot det dokumentarisk råe og nakne ubehagelige. - Anmeldelse av Rekonstruksjon Utøya |
![]() |
Årets kvinnelige skuespiller: Margot Robbie (I,Tonya) / Lady Gaga (A Star is Born) Av og til overskygger skuespillere og øvrige kvaliteter ved filmen den eventuelle mangelen på fysisk likhet. I,Tonya er en slik film. For selv om Margot Robbie ser helt fantastisk grell ut (sorry Tonya!) i sine 80- og 90-tallsklær, frisyrer og sminke, er hun ikke overveldende lik Harding. Robbie spiller imidlertid så dedikert inderlig at hun likevel skaper karakteren Tonya rett foran øynene på oss. - Anmeldelse av I, Tonya |
![]() |
Årets effektfilm: Avengers: Infinity War Hele 19 (!) Marvel-filmer har det blitt det siste tiåret, og nå kulminerer altså alle disse heltene våre i dette enorme overdoseslaget som selvsagt byr på topp kvalitet innenfor det visuelle spekteret og fra Alan Silvestris storslåtte musikkspor. - Anmeldelse av Avengers: Infinity War - Anmeldelse av Avengers: Infinity War |
![]() |
Årets Sci-fi: Ready Player One Legende Steven Spielberg synes med dette ikke å bli eldre med årene, og viser med Ready Player One at han i aller høyeste grad fremdeles vil være med og leke. Hans største kvaliteter som familiefilmregissør er nemlig med på å heve dette modernistiske og filmtekniske vidunderet av en film til store høyder! - Anmeldelse av Ready Player One - Anmeldelse av Ready Player One - Anmeldelse av Ready Player One |
![]() |
Årets norske familiefilm: Månelyst i Flåklypa Det er i det hele tatt mye både for barn og voksne her, et kvalitetstrekk som man heldigvis har videreført fra de tidligere filmene. På samme tid er det også mye trygt og traust over både manus, karakterer og humor som ikke alltid føles like friskt og treffende. Humormessig er det en del dvaskheter som føles å verken treffe barna eller voksne og som derfor faller veldig fort i fisk. - Anmeldelse av Månelyst i Flåklypa |
![]() |
Årets biografi: Darkest Hour (I, Tonya) Med mindre man er superinteressert i historiske fakta, krigen og liknende, forblir filmen muligens av en avgrenset interesse for mange. Dette skal likevel ikke frata den kvaliteter langt over gjennomsnittet, for Joe Wright har skapt et dynamisk, underholdende og fengende portrett av et tross alt rimelig dystert kapittel innen britisk historie. - Anmeldelse av Darkest Hour |
![]() |
Årets thriller: Searching Filmen tar for seg vår digitale tidsalder, noe den gjør på glimrende vis. Nærmest hele filmen foregår igjennom enten en laptopskjerm, via facetime-dialoger, mobilsamtaler, og andre diverse datatekniske samtaleformer. Det hele er så finurlig og effektivt sydd sammen at man aldri rekker å kjede seg. Regi, klipp og sammensettingen av alle disse elementene snakker dagens digitale høyhastighetsspråk på ypperlig forklarende og forståelig vis, uten at det blir for kjapt eller forvirrende for oss. - Anmeldelse av Searching |
![]() |
Årets komedie: Crazy Rich Asians Som romantisk komedie utfører og treffer Crazy Rich Asians på absolutt alt den foretar seg! Her er (nærmest selvsagt) kun vakre mennesker, hvor rikdom og klasse oser i nesten hver eneste scene. En fantastisk pen bruk av genuint vakre Singapore, med sin beliggenhet og unike arkitektur, gir filmen det visuelle bakteppet som virkelig hever den opp til en klassefilm innen genren! - Anmeldelse av Crazy Rich Asians |
![]() |
Årets særeste: Suspiria, (VampyrVidar) Suspiria: Dette er regissør Luca Guadagninos nyinnspilling av skrekkmester Dario Argentos film med samme navn fra 1977. Originalversjonen er for lengst en klassiker, og med sin særegne stil var det nok mange som rynket på brynene når nettopp denne filmen skulle få sin nye innpakning. Den er mer en opplevelse av en film, enn en enkel forklarende historie. Filmteknisk er den tonet ned i bleke farger, i skarp kontrast til Argentos neonsterke og fargesprakende film. Et par konkrete scener vil forresten gå inn i filmhistorien som helt sykt særegne, sterke og minneverdige. - Anmeldelse av Suspiria |
![]() |
Årets familiefilm: Mary Poppins Returns Mary Poppins Returns er noe så herlig som en god, gammeldags Disney-musikal, veldig tro til originalen på nærmest alle måter. Scenografi, kostymer og kombinasjonen live-action og tegnefilm, selvsagt ispedd dagens langt mer troverdige spesialeffekter, skaper mang en magisk scene. Danse- og sangnumrene er selvsagt også i samme stil, hvor det tidvis svinger voldsomt av koreografien og musikken. - Anmeldelse av Mary Poppins vender tilbake |
![]() |
Årets langsomste: Det tredje mordet Den japanske regissøren Hirokazu Koreeda er tilbake med nok et lavmælt karakterdrama. Hans skildring av japansk familieliv og menneskerelasjoner er på mange måter både finstilt, delvis fascinerende og gjort på en særegen måte. Likevel er det ironisk hvordan mangelen på øvrige grep gjør mye av det samme til en enorm prøvelse i hva tålmodighet og investering i filmen angår. - Anmeldelse av Det tredje mordet |
![]() |
Årets filmmusikk: The Greatest Showman / A Star is Born / Black Panther Enten man blir revet med av det småcheesy men svært så fengende hitmakeriet til mennene bak La La Land-musikken i The Greatest Showman, eller lar seg bli rørt til tårer av Gagas smektende toner og stemme i A Star is Born, er musikken selv en av de dominerende hovedrollene i disse filmene. Rytmene og stemningen musikken står for i Black Panther, tilfører dette eksotiske universet en grad av afrikansk kulturelt uttrykk som gir en særs fengende musikk og som går som en rød ledetråd igjennom hele filmen og soundtracket. - Anmeldelse av The Greatest Showman - Anmeldelse av The Greatest Showman - Anmeldelse av The Greatest Showman - Anmeldelse av The Greatest Showman |
![]() |
Årets skuffelse: Red Sparrow, (Venom) Jennifer Lawrence i hovedrollen som ballerinaen Dominika Egorova føles i hvert fall ganske så bra i sentrum, helt til det hele kjører seg fast i en graut av agentklisjéer og uengasjerende undercoverhandling. Det vil si, det hele begynner bra, med en stilfull, lekker og nervedirrende ballettforestilling som bringer tankene tilbake til Darren Aronofskys psykotiske Black Swan (2010), eller agentthrilleren Salt (2010) for den saks skyld. - Anmeldelse av Red Sparrow |
![]() |
Årets (økonomiske) flopp: Mortal Engines Til tross for unison hyllest for sitt spektakulære visuelle gjengivelse av sci-fi landskapet, basert på romanserien med samme navn, ligger Mortal Engines an til å bli årets største økonomiske flopp. Kinobesøket har uteblitt verden over, og filmen som har kostet rundt 1 milliard norske kroner, kan tape nesten alle pengene den har kostet. Surt, for å si det mildt. Denne filmen fortjente bedre. - Anmeldelse av Mortal Engines |
![]() |
Årets ’trengte ikke denne gitt’: Johnny English Strikes Again Dette byr blant annet på utallige gjentakelser både innen grimaser, blikk og ”morsomheter”. I rekken av hendelser og småforskrudde flauheter som English setter i stand, er det en påfallende mangel på oppriktig morsomme og uventede vrier, hvor man som regel ser hva som kommer lang vei. - Anmeldelse av Johnny English Strikes Again |
- Årets Ikke-amerikanske: Kapernaum, (Cold War)
- Årets norske snakkis: Utøya 22.juli/Mordene i Kongo/Mission:Impossible-Fallout
- Årets kontroversielle: Utøya 22.juli/Mordene i Kongo
- Årets dokumentar: Matangi/Maya/M.I.A.
- Årets historiske dramaportrett: Kapteinen
- Årets sort/hvitt: Cold War,(Roma)
- Årets fargerike: Call me by your name/Rafiki/Love,Simon
- Årets Portrett: Call me by your name/Grensen/Girl
- Årets kalkun: Winchester
Årets øvrige minneverdige filmer og ellers andre filmer som definerte filmåret 2018:
- Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
- Isle Of Dogs
- Phantom Thread
- Kapernaum
- Lucky
- Solo: A Star Wars Story
- Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser
- Jurassic World: Fallen Kingdom
- Creed 2
- Sicario 2: Soldado
- Ant-Man and The Wasp
- Bohemian Rhapsody
- Halloween
- Jumanji: Welcome to the Jungle
- Deadpool 2
Norske filmer i 2018:
01 Utøya 22. juli (2018), Norge
02 Røverdatter (2018), Norge
03 Rekonstruksjon Utøya (2018), Norge
04 Månelyst i Flåklypa (2018), Norge
05 Blindsone (2018), Norge
06 Tårnet (2018), Norge
07 Skjelvet (2018), Norge
08 Now It's Dark (2018), Norge
09 For vi er gutta (2018), Norge
10 Når jeg faller (2018), Norge
11 Harajuku (2018), Norge
12 En Affære (2018), Norge
13 Los Bando (2018), Norge
14 Trondheimsreisen (2018), Norge
15 Sonja (2018), Norge
16 Føniks (2018), Norge
17 Per Fugelli – siste resept (2018), Norge
18 Rett Vest (2018), Norge
19 Battle (2018), Norge
20 Operasjon Mørkemann (2018), Norge
21 Mordene i Kongo (2018), Norge
22 Karsten og Petra på skattejakt (2018), Norge
23 Norske byggeklosser (2018), Norge
24 Vann over ild (2018), Norge
25 Troll - Kongens hale (2018), Norge
26 Brillebjørn på bondegården (2018), Norge
50 Beste filmer med kino- eller streamingoppsetning i 2018 basert på kritikker og filmfrontmedlemmenes stemmer:
01 Roma (2018), Mexico
02 Cinema Paradiso (1989), Frankrike
03 Lady Bird (2017), USA
04 You Were Never Really Here (2017), USA
05 Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017), Storbritannia
06 Coco (2017), USA
07 Mission: Impossible - Fallout (2018), USA
08 The Florida Project (2017), USA
09 Call Me by your name (2017), USA
10 Grensen (2018), Sverige
11 Cold War (2018), Polen
12 Kikis Budservice (1989), Japan
13 Matangi/Maya/M.I.A. (2018), Storbritannia
14 Girl (2018), Belgia
15 Annihilation (2018), USA
16 Utøya 22. juli (2018), Norge
17 A Quiet Place (2018), USA
18 Phantom Thread (2017), USA
19 A Star is Born (2018), USA
20 Sommer 1993 (2017), Spania
21 Leave no Trace (2018), USA
22 Black Panther (2018), USA
23 The Shape of Water (2017), USA
24 Den skyldige (2018), Danmark
25 Savnet (2017), Russland
26 BlacKkKlansman (2018), USA
27 Røverdatter (2018), Norge
28 The Ballad of Buster Scruggs (2018), USA
29 Det søte liv (1960), Frankrike
30 The Miseducation of Cameron Post (2018), USA
31 De utrolige 2 (2018), USA
32 A Prayer Before Dawn (2017), Storbritannia
33 Rekonstruksjon Utøya (2018), Norge
34 I, Tonya (2017), USA
35 Kapernaum (2018), Libanon
36 Arvingene (2018), Brasil
37 Sweet Country (2017), Australia
38 Kapteinen (2017), Tyskland
39 Ulydighet (2017), Storbritannia
40 Isle Of Dogs (2018), USA
41 Avengers: Infinity War (2018), USA
42 Ready Player One (2018), USA
43 Blindsone (2018), Norge
44 Månelyst i Flåklypa (2018), Norge
45 Darkest Hour (2017), Storbritannia
46 Widows (2018), Storbritannia
47 Lucky (2017), USA
48 Vokterskene (2017), Frankrike
49 Tårnet (2018), Norge
50 Sorry To Bother You (2018), USA
Oscarprisene 2018:
Beste film
- The Shape of Water (Guillermo del Toro, J. Miles Dale)
Beste mannlige hovedrolle
- Darkest Hour (Gary Oldman)
Beste mannlige birolle
- Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (Sam Rockwell)
Beste kvinnlige hovedrolle
- Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (Frances McDormand)
Beste kvinnlige birolle
- I, Tonya (Allison Janney)
Beste animasjonsfilm
- Coco (Lee Unkrich, Darla K. Anderson)
Beste foto
- Blade Runner 2 (Roger Deakins)
Beste kostymer
- Phantom Thread (Mark Bridges)
Beste regi
- The Shape of Water (Guillermo del Toro)
Beste dokumentarfilm
- Icarus (Bryan Fogel, Dan Cogan)
Beste klipp
- Dunkirk (Lee Smith)
Beste utenlandske film
- En fantastisk kvinne
Beste sminke og hårstyling
- Darkest Hour (Lucy Sibbick, David Malinowski, Kazuhiro Tsuji)
Beste filmmusikk
- The Shape of Water (Alexandre Desplat)
Beste orginalsang
- Coco (Kristen Anderson-Lopez, Robert Lopez)
Beste lydredigering
- Dunkirk (Alex Gibson, Richard King)
Beste spesialeffekter / Visuelle effekter
- Blade Runner 2 (Richard R. Hoover, Paul Lambert, Gerd Nefzer , John Nelson)
Beste adapterte manus
- Call Me by your name (James Ivory)
Beste orginalmanus
- Get Out (Jordan Peele)
Beste lydmixing
- Dunkirk (Gregg Landaker, Gary Rizzo, Mark Weingarten)
Beste produksjondesign
- The Shape of Water (Paul D. Austerberry, Shane Vieau, Jeffrey A. Melvin)