Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Gretne, gamle gubbar (Grumpy Old Men), amerikansk film fra 1993

Komedie Spilletid: 103 minutter

Gubbene som konkurrerer om alt, også kjærligheten...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.07.2018]

Filmen handler selvsagt om to gretne gamle gubber ved navn Gustafson og Goldman. De er bitre fiender, krangler alltid og konkurrerer om alt fra hvem som har vondest gallestein til den som drar størst og flest fisk, og slik har de holdt på de siste 50 årene. De bor begge i et lite samfunn der alle kjenner alle og der isfisking er den store tingen i lokalsamfunnet om vinteren. Tilværelsen er ganske rutinepreget og enslig for de to eldre gubbene. Da den feiende flotte middelaldrende Ariel Truax flytter inn i nabolaget snur hun hele lokalsamfunnet på hodet. Dette endrer selv Gustafson og Goldman som nå setter inn støtet for å få Ariel på kroken. Det blir en rivalisering som du sjelden finner maken til hos gubbene...

Annonse:

Filmen åpner med en mann som skal levere et viktig brev til Mr. Gustafson. Han dunker hardt på døren og roper på Gustafson, som sniker seg ut av vinduet og via taket ut i hagen til naboen Max Goldman. Max kommer akkurat ut da han lurer seg ut på veien igjen. Brevmannen snakker med dem og spør om de har sett Gustafson. Max sier nei, men han legger til Gustafson henger på klubber med mannlige strippere. Når brevmannen har gått får vi se at en ny nabo flytter inn i gaten.

Manuskriptet til filmen ble skrevet av Mark Steven Johnson, som var en filmstudent ved Winona State University. Historien er basert på livet til den anerkjente teaterprofessoren Vivian Fusillo. Karakteren til Max Goldman er basert på tidligere radiostasjoneier og annonsør Rod Hurd. Den enkle historien er krydret av ting som ligger å ulmer under overflaten. Vi får gradvis vite mer om Gustafson og Goldman og grunnen til deres mildt sagt rare og bitre strid seg imellom. Du får også en del artige replikker og uttrykk som de lirer av seg som eksempelvis: ‘You Smack’, som ble oversatt til norsk som ‘Din sau’.

Undertegnede husker filmtittelen ganske godt og denne komedien var en av de største overraskelsene på kino dette året. Dette var en film de fleste hadde et forhold til, selv uten å ha sett den som meg. Derfor tenkte jeg at jeg måtte se filmen da den nylig dukket opp på Netflix. Hadde sett deler av den på TV før, men ikke hele filmen.

Humoren er enkel og utspiller seg i form av skrytete, kranglete replikker eller at vi ser hvordan rivalene gjør det surt for hverandre. Det blir også en del artige scener ut av at Ariel flørter med de to gubbene og setter dem helt ut av spill. Ariel er en veldig frigjort dame som tar badstu og ruller seg i snøen etterpå så alle naboene ser henne, bare iført en nett badedrakt. Hun er en kunstnertype.

Jeg hadde forventet at filmen skulle være morsommere, men jeg skjønner hva folk ser i denne filmen. Filmen har masser av sjarme, kjærlighet og rivaleri. Liker at filmen er veldig varm og sømmelig hele veien, selv om filmen beveger seg inn på temaer som sex og romantikk. Når vi kommer under huden på gubbene, finner vi ut at de egentlig har et hjerte dypt der inne. Vi får også vite at de to var bestevenner til en jente kom imellom dem. Og nå får vi en kopi av dette bare i pensjonistalder.

Det tekniske er bra på filmen. Regien er ved Donald Petrie. Det er en regissør som har levert suksesser andre som ‘Miss Undercover’ med Andra Bullock og ‘Mystic Pizza’ med Julia Roberts. Her gjør han sine saker bra, selv om filmen ikke akkurat er et stykke filmkunst, men han får ut det beste av skuespillerne og skaper en fin atmosfære i filmen. Jack Lemmon og Walter Matthau er gode i rollene sine som innbitte gamle menn. De to har en bra timing sammen og er god på å fylle inn i rollefigurene uten å overdrive. Ann-Margret spiller også bra som deres nye drømmedame. Som musikk brukes en del låter for å skape energi som eksempelvis Right Said Freds “I'm Too Sexy”.

Konklusjon
Dette er en typisk, men småherlig komedie fra 1990-tallet som det er lett å bli glad i. Det er også en grei slutt på det hele, og selv om selve enden på visen er noe typisk, så er oppbygningen mot slutten bedre. Liker hvordan de to hovedrollefigurene har en bitter kamp seg imellom, og så viser det seg at de innerst inne ikke klarer seg uten den andre parten. Om du liker morsomme og ufarlige komedier så er dette noe du helt klart bør prøve deg på. Dette har sjarme til tusen!




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Hvordan bli dumpet på 10 dager - Hvordan miste et publikum på 10 minutter
- Miss Undercover - FBI-agenten går undercover på missekåring

Diskusjon

Omtalespalte: Komedie

Her trekker vi frem alle salgs komedier fra alle verdenshjørner og omtaler dem.
Les flere spalteomtaler: Komedie
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Aftenposten
  • Filmfront
  • 8mm.no
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmbyen
  • RogerEbert.com
  • Commonsensemedia.org
  • Verdens Gang
  • Arbeiderbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, John Davis, Lancaster Gate

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.