Vi befinner oss i Sør-Frankrike på slutten av 1920-tallet. Der blir tryllekunstneren Stanley brakt til et gods for å avsløre den synske Sophie som en svindler. Den rike arvingen er forelsket i Sophie og vil gifte seg med henne. Stanley lar seg sjarmere av den sjarmfulle Sophie, og til tross for sin vitenskapelige tilnærming til det alternative, skal Sophies evner være vanskeligere enn han hadde trodd å motbevise...
Filmen handler om magikere, synske og romantikk. Humoren er artig i filmen med smarte replikker. Filmen spøker litt i begynnelsen med åndeverdenen og synske personer. Humoren er mer fremtredende i denne filmen enn mange av hans foregående filmer. Humorpoengene består ofte av dialog eller humor på bekostning av det forklaringsorienterte eller det alternative. Liker også hvordan tryllekunstnerne som forsøker å avsløre den synske, men ender opp med å bli fortvilet over at det er ingen spor etter et lys som flyr gjennom luften.
Regien er ved Woody Allen. Han har laget nok en ny muntert og romantisk drama. Allen leker som vanlig med rollefigurene og har det moro i manuset på deres bekostning. Liker det jeg får presentert, selv om filmen aldri blir det helt store. Til det er filmen for enkel og samt at Allen ikke klarer å skape den helt store dynamikken i handlingen. Handlingen er også meget ufarlig og lett. Det er ikke store ting som står på spill og filmen har ikke noe særlig å komme med ut over underholdningsaspektet.
Filmen er filmet i flotte omgivelser. Igjen er fotoarbeidet meget solid. Filmens farger er klokkeklare og filmen skinner hele veien med flott scenografi og tidsriktig koloritt. Liker de kule bilene som fiffen hadde på slutten av 1920-tallet. Alt det visuelle skaper en fin atmosfære for filmen.
Skuespillet er også solid. Særlig er samspillet mellom Emma Stone og Colin Firth skikkelig bra. Firth har også en bra komisk timing og et stemmeleie som kan minne litt om humoristen som John Cleese. Til tross for aldersforskjellen på mange tiår synes jeg Emma Stone og Colin Firth kler hverandres selskap på lerretet.
Allen leker litt med oss, men samtidig ligger det litt i kortene hvor dette bærer hen. Samtidig er dette en Allen-film, og da er du alltid litt i tvil om hvordan dette ender. Det er selvsagt et kjærlighetsaspekt i filmen, som det omtrent er i alle Woody Allen-filmer. Han har etterhvert finslept den romantiske dramakomedien.
Konklusjon
Dette var en fornøyelig film med en del sjarme. Filmen er nok ment for å underholde alle seere med en film som ikke har noen ubehagelige rollefigurer. Om du liker kjærlighet på film i denne lyse og lette sommerfilmen, så er dette noe du kan prøve deg på. Jeg synes dette var typisk Woody Allen, uten at han klarer å begeistre meg maksimalt. Filmen er aldri direkte dårlig, men blir heller ingen storfilm. Til det er filmen litt for tander og fjærlett. Alt kunne med fordel hatt større konfrontasjoner. Savner også en bedre slutt på det hele. Dette blir litt for raskt avrundet og på mer utypisk vis til å være Woody Allen.