Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Stranger Things, amerikansk tv-serie fra 2016

Drama, Grøsser, Thriller Spilletid: 60 minutter

Sesong 2 - SPOILERS - Sesongen skuffer ikke

[Skrevet av: Oliver Ødegård, Dato: 18.05.2018]

Stranger Things Sesong 2 er en orginalserie fra Netflix som er skrevet av Matt og Ross Duffer sammen med Shawn Levy. Denne sesongen har ni episoder og finner sted rundt halloween-tider i 1984, altså omtrent ett år siden forrige sesong.

Anmeldelsen fortsetter under annonsen.

Annonse:

Stranger Things 2 handler om at Will (Noah Schnapp) ikke føler seg så veldig bra, han får «episoder» nesten hele tiden hvor han sitter fast mellom den virkelige verdenen og The Upside Down, han er fysisk i denne verdenen, men en annen bit av han er i The Upside Down. Når han er i the Upside Down blir han konstant møtt av et det som senere blir kalt «The Mind Flayer».
Etter hver av disse episodene må han dra til Hawkins Lab å ta noen prøver. Der har han en lege spilt av Paul Reiser. Paul Reiser er den perfekte skuespilleren til å spille denne rollen, for du vet ikke helt om han mener godt eller om han bare er ute etter å forske på The Upside Down, slik som Martin Brenner var. Det viser seg til slutt at han mener godt.

Bob (Sean Astin), den nye kjæresten til Will’s mor, Joyce (Winona Ryder) gir Will et dårlig råd: «Si gå vekk!» Bob visste selvfølgelig ikke noe om The Upside Down og det universet, så ingen skylde på Bob. Det rådet fungerer ikke så veldig bra, for skyggemonsteret tar over kroppen til Will.

Joyce nekter å ta ham til legen og tilkaller i stedet Sheriff Hopper. Will begynner å tegne en haug av rare tegninger for å forklare hva han ser i de såkalte «Nå-minnene». Hopper hadde også fått tidligere beskjed om at flere åkre har blitt forgiftet på en eller annen måte så han tror tegningene kan ha noe med dette å gjøre. De setter sammen tegningene slik at det lager et kart over et eller annet. Hopper utforsker åkrene og finner ut at det går tunneler under bakken.

Vi fikk se veldig lite av Noah Schnapp i første sesongen, men i denne sesongen har han en stor rolle. Jeg er overrasket over at han ikke har blitt nominert til én eneste pris for beste skuespiller. Han var bare 12 år under inspillingen av sesongen, og så gir han en av de beste opptredene i sesongen. Millie Bobby Brown (Eleven) og David Harbour (Jim Hopper) har fått mange nominasjoner, som de absolutt fortjener, men jeg føler at Schnapp har blitt veldig oversett.

Vennene til Will; Mike (Finn Wolfhard), Lucas (Caleb McLaughlin) og Dustin (Gaten Matarazzo) er bekymret for Will helt til en ny jente, Max (Sadie Sink) kommer inn i bildet, ei jente som får Lucas og Dustin til å miste helt taket. «Heldigvis» hater Mike Max, så han er den eneste av vennene som virkelig tar seg av Will. Jeg likte Max i serien, Sadie Sink gjorde en god jobb som karakteren, men skulle kanskje ønske litt mer fra karakteren.

Max har en stebror, Billy, spilt av Dacre Montgomery. Han er kanskje en av de beste nye karakterene i serien. Det trengtes en mennesklig antagonist, spesielt siden the Mind Flayer ikke var en så veldig god antagonist. The Mind Flayer er et av de svakere punktene i serien.

Når det kommer til skuespillerene fra den forrige sesongen har de fleste av dem blitt bedre. De yngere skuespillerne lærer fremdeles og det vises at de har jobbet veldig hardt.

Mike har på følelsen at Eleven fremdeles er der ute et eller annet sted. Han har prøvd å få tak i henne hver dag siden hun forsvant, men hun har ikke svart. Grunnen til at hun ikke har svart er at hun har slått seg ned med Hopper. Hun har fått regler hun må følge for å være trygg. Dette liker ikke Eleven. Dermed oppstår en fantastisk scene hvor Eleven og Hopper har en krangel. David Harbour og Millie Bobby Brown gir igjen Emmy-verdige fremførelser.

Eleven bruker mesteparten av sesongen på å finne ut av hvor hun kommer ifra og om moren er ilive. Hopper sa til Eleven at hun var dø, men det stemte jo ikke. Hun finner fram til moren sin, Terry Ives (Aimee Mullins), som blir passa på av søstera si, Becky (Amy Seimetz). Eleven/Jane finner ut så nesten alt hun trenger å vite om hvordan hun ble stjålet og at hun hadde en “søster”. Jeg likte Elevens plotlinje helt opp til episode 7, som jeg kommer tilbake til.

Nancy (Natalia Dyer) dumper Steve (Joe Keery) relativt tidlig i serien og tar med seg Jonathan (Charlie Heaton) for å få straffet Hawkins Lab for det de gjorde mot Will og Barb. De greier å ta opp at Sam Owens sier at laben hadde ansvaret for døden til Barb. De oppsøker så Murray Bauman (Brett Gelman) som etterforsker forsvinningen av Barb. Murray er den beste nye karakteren i serien, og en av de morsomste karakterene i begge sesongene. Det er også en scene hvor han så godt som sier “Hvorfor er ikke dere sammen?” Og jeg tror etter de innså det selv etter hvert også. De klarer til slutt å få laben nedlagt, for Murray er et geni og får de med på å vanne ut historien deres.

Dustin har i mellomtiden funnet en skapning i søpla som han kaller for D’Artagnan eller Dart. Dart er antegeligvis fra The Upside Down, men Dustin insisterer på å beholde ham, helt til det vises at Dart er en demogorgon. Dustin slår seg sammen med Steve for å stoppe demogorgonen. Man skulle egentlig ikke tro at disse to passa så godt sammen, men det gjorde de altså. Max og Lucas blir også med. De finner ut av at det er ikke bare en demogorgon, men flere. CG-en til demogorgonene har forbedret seg stort siden forrige sesong.

Demogorgonene er relativt små denne gangen så de kan bli enklere å slå, men i siste liten blir de kalt vekk av Will/Skyggemonsteret. Disse scenene var noen av de beste i serien, spesielt fordi Steve og Dustin funker så bra sammen. I mellomtiden har Bob funnet ut hvordan kartet til Will fungerer og Will, Bob, Joyce og Mike drar for å finne Hopper. Kort fortalt er demogorgonene koblet til skyggemonsteret via en felleshjerne, så når Hawkins Lab kommer for å brenne tunnelene kjenner Will også det “plantene” i tunellen føler.

De blir tatt til Hawkins Lab og Will blir forska på som vanlig. Der finner de ut at Skyggemonsteret kommer til å ta ham fullstendig over mot slutten av dagen. Will sier han så ett ellet annet i tunnelene i “nå-minnene” sine og dermed ble det sendt folk inn der for å se etter, men det ender opp med å bli en felle. 
Demogorgonene kommer frem til laben og så slutter episode 6.

Episode 6 endte på en stor cliffhanger, og den eneste 
reaksjonen jeg hadde etter den var at jeg var absolutt nødt til å se videre, men episode 7 fortsetter vi ikke der. Istedet drar Eleven til sin forsvunnene “søster”. Denne episoden var helt idiotisk plassert. Folk har klaget veldig på denne episoden, men for min del synes jeg den er ok. Grunnen til det er Millie Bobby Brown, hun gir sitt aller beste og det er derfor jeg ikke bare hoppet over episoden da jeg så den igjen. De andre skuespillerne er ikke helt gode, men ikke de verste jeg har sett heller.

Episoden føles heller ikke som Stranger Things. Den føles mer som X-men: Undertrykte folk finner en person som må trenes til å bruke kreftene sine. Jeg synes heller ikke noe om at sesongen endte med rådet Eleven fikk av Kali om å fokusere på alt du hater når hun bruker kreftene sine. Jeg trodde at det kunne ende med at hun fant ut at å tenke på noe godt i stedet for det man hater kan være en sterkere energi (Litt som X-men). Det føles bare helt feil at helten skal fokusere på hat.

En scene jeg absolutt elsker i denne episoden er scenen hvor Martin Brenner (Matthew Modine) “kommer tilbake”. Det var noe veldig creepy med den scenen som jeg ikke kan forklare, men dette gir meg en følelse av at Brenner kommer tilbake i sesong 3. Episode 7 hadde også ifølge skuespillerene et helt annet crew enn de andre episodene, noe jeg føler at ikke var noen god idé. Episoden er jo også skrevet av Duffer-brødrene, men den kunne likevel vært bedre.

I episode 8 kommer endelig fortsettelsen på episode 6 og dette er en av de beste episodene i hele serien. Kort sagt var Dr. Owens dum og satte laben under lockdown, så noen måtte restarte systemet. Bob tok oppgaven, for han var den eneste som kunne B.A.S.I.C. Han lykkes i å resette, men han blir spist av en demodog fordi han stopper opp rett før han kommer til døra. #justiceforbob

I en av de neste scenene blir det utført en spørreundersøkelse for å sjekke om Will fremdeles er der, noe det viser seg at han er. Jeg vil gjerne gi kreditt til Finn Wolfhard i denne scenen, som gir en helt fantastisk opptreden. De finner ut at man må lukke portalen til The Upside Down for å drepe alt skyggemonsteret er koblet til, men hvis de gjør det kommer Will også til å dø. De vet at skyggemonsteret liker det kaldt så de kommer til å brenne det ut av ham. Før de rekker å tenke lenger tilkaller Will backup, men før de rekker å angripe kommer Eleven til unnsetning. Mike blir veldig glad for å se henne igjen men så snart han finner ut at Hopper har gjemt henne hele tiden, leder det til mer fantastisk skuespill.

Eleven og Hopper drar til laben for å lukke porten, og de har en scene i bilen hvor de så godt som sier unskyld til hverandre og Hopper forteller om dattera si, noe som forklarer at han har vært litt overbeskyttende. Og så får vi et the Lord of the Rings-klimaks, der noen distraherer fienden mens en andre ødelegger fienden. Steve og Billy hadde også en kamp som var veldig voldelig og som ødela ansiktet til Steve, men Max stoppet ham og tok bilen hans.

Portalen blir omsider lukket og Skyggemonsteret blir brent ut. En måned senere har Sam Owens fått ordnet det slik at Hopper offisielt kan adoptere Eleven, som heretter blir kalt Jane Hopper. Sesongen slutter med snøballet, slik som Mike lover Eleven i slutten av forrige sesong. Og hvis du tror at hele serien slutter her, tar du feil. Kameraet snur seg sakte opp ned, og nå ser vi Skyggemonsteret over skolen. Nå får “I’ll be watching you” fra sangen “Every Breath you Take” en helt annen mening. Episode 8 er min favoritt-episode av Stranger Things så langt, for denne har det absolutt beste skuespillet.

Noe jeg stusser litt på er at Mike og Max aldri ble skikkelige venner. I hvert fall ble det ikke så tydelig. Denne, som første sesongen har mange likheter til filmer fra 80-tallet og denne tar mye inspirasjon fra Alien med alt slimet og designet på Skyggemonsteret. Den første sesongen tok en del inspirasjon fra andre greier, som Twin Peaks og E.T., noe også Sesong 2 har litt av også.

Musikken er også nesten like bra som den første sesongen og det er mange gode sangvalg også. Måten det er filmet på er også veldig film-lignende. Det er noe av det jeg liker mest med Stranger Things.

I konklusjon elsker jeg denne sesongen. Den har fantastiske skuespillere og gode manus, men episode 7 var feilplassert og ikke det beste av skuespillet (Bortsett fra Millie Brown).

Terningkast: 5+


Diskusjon

08.11.2016 sier Jacob: Kommentar på Pål Frostad sin omtale 'Stranger Things - Sesong 1 - Feteste Netflix-serien ever!': God anmeldelse! Ble også mektig imponert av denne. Stemningen, skuespillerne, det store rollegalleriet og musikken er som du sier helt rå.

Omtalespalte: TV-Serie / Sesong

Dette er en samling av anmeldelser av TV-Serier og sesonger av dem.
Les flere spalteomtaler: TV-Serie / Sesong
Underspalter:
- Sci-fi - Les flere.
- Dramafilm - Les flere.
Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 42 stemmer)

Kritikker i media av S01

  • Filmfront
  • Serienytt.no
  • Skont Productions (Youtube)
  • Sistestopp.com
  • Bergens Tidene
  • Aftenposten
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmmagasinet Ekko
  • Soundvenue.com
  • Variety
  • RogerEbert.com
  • The New York Times
  • The Hollywood Reporter
  • Wall Street Journal
  • The Telegraph
  • Time
  • IGN.com
  • Commonsensemedia.org
  • Entertainment Weekly
  • Indiewire.com
  • Washington Post
  • Dagbladet
  • Vielskerserier.dk
  • slantmagazine.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.