Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av A Ghost Story, amerikansk film fra 2017

Drama, Fantasi, Romantikk Spilletid: 92 minutter

En magisk opplevelse

[Skrevet av: Alexander Svanåsbakken, Dato: 08.05.2018]

En mann dør (Casey Affleck) og kommer tilbake som et spøkelse forkledd i et hvitt laken. Han prøver å få kontakt med sin kone (Roony Mara), og iakttar hvordan hun fortsetter livet sitt etter hans død.

Annonse:

A Ghost Story er for meg en film jeg sjelden får lov til å oppleve. Det er noe ekstremt deilig med en film som tar seg så god tid og virkelig prøver å la følelsene som karakterene føler komme inn under huden på deg. Og det funker! Dette er en helt nydelig film som prøver å ta for seg sorg og minner på en måte som man ikke ser så ofte.

Når man hører plottet, hvor Casey Affleck spiller et spøkelse som går kledd i et hvitt laken, høres det nesten ut som en vits. Men det er helt utrolig hvor mye følelser de klarer å få frem gjennom bare et hvitt laken med øyne som er kuttet ut. Mye av det hjelpes jo veldig av musikken, stemningen og hvordan kamera brukes. Det er likevel en liten bragd.

Rooney Mara gjør en helt fabelaktig rolle som den sørgende enken, som Casey Affleck prøver gjennom filmen å få kontakt med. Han ender i stedet opp med å betrakte henne i sorgen han etterlot henne i. Det er her filmen virkelig klarer å få frem følelsen av sorg, lengsel, kjærlighet, og hvordan vanskelige minner fort blir det man henger seg opp i. Rooney Mara er virkelig fantastisk i denne filmen. Dette er på mange måter en lavmælt rolle, og det er ikke så mye skuespill med stor S, men du ser hvordan sorgen og sinnet ligger og bobler under overflaten og av og til dukker opp.

Det jeg er redd for er at folk aviser denne som noe pretensiøst møkk. Ser man på bare elementene til filmen, så kan jeg forstå hvorfor. Den er filmet i 4:3, spøkelset har på seg et laken, den har en scene hvor Rooney Mara sorgspiser en hel pai over 9 minutter uten at det kuttes og det er lite dialog. Men det som er så bra med denne filmen er hvordan selv med alt det, så merkes det at her er det en konkret følelse eller ide han vil fortelle, og det føles ikke som at det er gjort mer avansert eller kunstnerisk enn det trengs. Nå skal det sies at jeg liker lange scener hvor det på overflaten ikke virker som det skjer noe, og filmer hvor man bare ser på ting som skjer. Det kan man si denne filmen er. Den er på mange måter inspirert av Jeanne dielmann av Chantal Akerman, spesielt hvordan filmene er bygd opp. Mye frustrasjon og sorg som, når man lar det utspille seg, føles mye sterkere på kroppen de gangene karakteren ikke klarer å holde det inne.

Noe som også er interessant med filmen er hvordan den er klippet og filmet. Spøkelset opplever tid på annen måte enn oss, så hvordan han opplever dagene til Rooney Mara og hvordan det kuttes er ganske genialt, og interessant. Han leker med tid og hvordan det påvirker sorg.

Jo mer jeg leser om filmen, jo mer fascinert og imponert blir jeg. Dette er i all hovedsak en film regissøren lagde med et lite crew av venner, som han brukte sine egne penger på. Penger han tjente når han lagde filmen Pete’s Dragon som forøvrig var en mye bedre film enn jeg trodde. Han viser at han klarer de store studiofilmene, og de små personlige. Jeg håper virkelig han fortsetter å lage disse småfilmene selv om han nok får budsjett til større ting om han vil.

Dette var egentlig en ganske vanskelig anmeldelse å skrive for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne filmen og det føles litt mer som jeg bare babler om forskjellige elementer, når helheten er så mye mer. Jeg er i utgangspunktet ikke glad i filmer som kalles poetiske eller spirituelle, men denne filmen traff en eller annen balanse som funket så sykt bra for meg.

Sangen I get overwhelmed av Dark rooms er en av de beste sangene jeg har hørt i en film, og hvordan den blir brukt treffer deg så sykt. Virkelig et av de beste soundtrackene fra 2017.

Og en siste liten ting, om du ikke liker Casey Affleck lenger, så trøst deg med at han tilbringer store deler av filmen under et laken.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Peter og Dragen - Pen og befriende behagelig fabel

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: DVD / Blu-Ray

DVD / Blu-Ray
Les flere spalteomtaler: DVD / Blu-Ray
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • RogerEbert.com
  • Cinema em Cena
  • Avoir-alire.com
  • Carlosdev.wordpress.com
  • Joblo.com
  • Filmfront
  • Commonsensemedia.org
  • Wegotthiscovered.com
  • Dalenogare.com
  • Moviebreak.de
  • blu-ray.com
  • Cinemagazine.nl
  • Derekwinnert.com
  • Culturecrypt.com
  • Filmreviewsnsuch.blogspot.no

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.