Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Wild at Heart, amerikansk film fra 1990

Kriminal, Drama, Romantikk, Thriller Spilletid: 124 minutter Aldersgrense: 18 år

Herlige og rare Lynch med en slags roadmovie

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.01.2018]

Vi følger den Elvisdiggende kjekkasen Sailor Ripley (Nicolas Cage). Han er kjæreste med Lula (Laura Dern), men det liker ikke moren hennes Marietta (Diane Ladd). Marietta forsøker å punktere forholdet mellom de to og nekter datteren å se kjæresten igjen. Men når de unge ike lystrer går faktisk moren så langt som å sende leiemordere etter Sailor. De unge forelskede drar ut på veien med Mariettas forsøk på hevn som lurer i bakspeilet...

Annonse:

Åpningsscenen er veldig spesiell og da skjønner vi raskt hvilken film dette er. Den er både blodig og brutal med en farget mann som forsøker å drepe hovedpersonen, Sailor Ripley, med kniv. Men Sailor viser at han kan bite fra seg og lager hakkemat av den ‘stakkars’ leiemorderen foran kjæresten, Lula, og moren hennes. 22 måneder og 18 dager senere har ikke Lula sett hverandre siden.

Regien er ved David Lynch og filmen føles overraskende gjennomført. Dette er en Lynch-film som har gått meg hus forbi lenge til jeg nå endelig fikk sett den. Mitt forhold til Lynch er solid. Etter mitt første møte med Blue Velvet i ung alder var det en film jeg aldri glemte. Ellers så var Dune (Selv om den ikke er særlig typisk Lynch) en film som jeg i barndommen hadde det mye kjekt med etter at dataspillene fenget meg så mye. Nylig så jeg ‘Eraserhead’ for første gang og digget den. David Lynch er ofte sær og det er ingen dum ting i min bok. Med andre ord vet du aldri hva du får når du setter deg ned med en Lynchfilm.

Det er litt morsomt å se hva denne filmen inneholder. Den ser ut som en real romantisk drama på coveret, men det viser seg at dette virkelig er en ulv i fåreklær i så måte og gir meg heller en mer rå forestilling enn ventet. Vi får en god del upassende scener for de typisk søtnosene som bare forventer kjærlighetsproblemer av typisk sort. Vi får også en herlig hyllest til Victor Flemings filmklassiker, ‘Trollmannen fra Oz’ fra 1939. Der får vi se den onde moren til kjæresten som den fæle heksa i filmen. Du får blant annet en scene der mora til Lula drita full kommer inn på herretoalettet å sier at hun ha seg med datterens kjæreste.

Filmen er meget friskt kokt sammen som en blanding mellom dagdrømmer, mareritt, eventyr og litt ondskap med en rekke snåle rollefigurer med på kjøpet som er typisk Lynch. Vi får en flott elskovscene med heavy metal-musikk til. Den begynner som et vanlige bilde og legger på en rød bakgrunn bak på en passende måte. Og slike sexscener får du flere av uten at de blir for usømmelige på annet enn lydsporet. Du får også en kul scene på metalmusikksteder der alle danser og digger konserten. Etter en slåsskamp, på grunn av at en tøffing legger an på dama hans, med hovedpersonen iført en jakke i slangeskinn, får vi se Nicolas Cage fremføre Elvislåta ‘Love Me’ på en svært kul måte med tilhørende jentehyl i salen. Det er med andre ord mye kule motsetninger i denne filmen. Filmen gir deg også litt snill nakenhet i form av noen små scener der puppesstell blåttes. Musikken er også svært variert i filmen i alt fra det softeste softe til det hardeste harde.

Nicolas Cage spiller en snål, overbegeistret og litt tilgjort rolle. Men etter en bokstavelig talt bråkete start kommer vi mer under huden på rollefiguren og aksepterer ham mer for den han fremstår som. Dette var en tid da Cage var på høyden og alle store filmskapere ville ha en bit av ham. Siden har det gradvis gått nedover for den nå nesten punkterte Hollywoodstjernen. Nicolas Cage har jo et ganske spesielt utseende og det er nok det som gjør at mange store navn ville jobbe med ham. Dette inkluderer filmkunstnere som Lynch, Coen-brødrene, Martin Scorsese, Spike Jonze og Joel Schumacher. I andre roller treffer vi også Lynchynglingene Laura Dern og Isabella Rossellini, Willem Dafoe, Harry Dean Stanton og Crispin Glover.

Konklusjon
Denne filmen minner litt om en blanding mellom Blue Velvet og Twin Peaks til tider. Du merker at dette har mye av David Lynch i seg, men kan også minne litt om litt om rocka Tarantino til tider. Selve hovedhandlingen, kunne vært hentet ut av en typisk såpeopera, er ikke det viktigste med filmen. Det er mer stemninger og øyeblikk underveis som skaper all underholdningen. Filmen har også veldig lite plott i seg og fungerer egentlig mest som en hel del rekke ting som skjer etter hverandre med noe som kan minne en del om en aldri så liten roadmovie etterhvert. Du får også en del Lynchvoldsscener og blod i filmen sammen med en del småkomiske momenter.

Men filmen føles nok aller best i begynnelsen. Fra rundt midten og inn har ikke Lynch like mye å sjokkere med lenger, likevel fortsetter filmen å levere deg solid filmkunst for sin tid med mye proteksjonistisk snacks i måten filmen er presentert på, så får det heller være at handlingen kommer litt i andre rekke. Jeg tror dette mest sannsynlig hadde falt helt igjennom med samme manus om en mer tradisjonell filmskaper skulle forsøke seg på å lage denne filmen. Jeg lot meg i alle fall underholde av ‘Wild at Heart’, selv om filmen aldri beveget meg.

Terningkast: 5-




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Inland Empire - David Lynchs rareste og særeste kunstverk
- Mulholland Drive - Som å se en absurd drøm i våken tilstand
- The Straight Story - Rett og slett fint
- Lost Highway - Et resultat av David Lynchs syke og helt egne fantasiunivers
- Twin Peaks - Fire Walk With Me - Laura Palmers siste dager er et fælt, fælt mareritt
- Blue Velvet - Sinnssyk forførerisk film
- Dune - Overambisiøs sci-fi for sin tid, men greit underholdende
- Elefantmannen - Fascinerende og gripende
- Eraserhead - Surrealistisk film om farskap fra David Lynch

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 19 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Verdens Gang
  • Lyd og Bilde
  • Filmfront
  • Cinerama
  • 8mm.no
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmbyen
  • Captain Charismas Filmblogg

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Samuel Goldwyn Films, Polygram Entertainment, Propaganda Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.