Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Eraserhead, amerikansk film fra 1977

Fantasi, Drama, Grøsser Spilletid: 89 minutter

Surrealistisk film om farskap fra David Lynch

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 28.12.2017]

Henry Spencer (Jack Nance) er en ensom kar som lever et ensformig liv. Filmen Når han en dag blir invitert på middag til kjærestens foreldre, får han vite at han skal bli far. Dette plager ham litt. Og da ungen kommer og blir et misfoster, flytter familien på tre hjem til ham. Det går dog ikke lang tid før kjæresten hans blir gal av all sutringen fra barnet som gjør at hun ikke får sove. Det resulterer i at hun flytter ut. Da må Henry klare seg alene sammen med barnet...

Annonse:

David Lynch er en regissør jeg liker temmelig godt, uten at han er blant mine absolutte favorittregissører. Han har laget veldig mye forskjellig film. Mye av det er litt småsært til utrolig rart. Jeg omfavner det sære og rare i film, da dette er som frisk krem for min del i en ellers så standardisert filmverden. Det er herlig med filmkunstnere som tør å gå utenfor komfortsonen til den vanlige mannen i gaten og ikke bare lage film for massene, selv om jeg også elsker en del film som er laget for de store massene. Og dette er interessant fordi det er Lynchs debut i langfilmformat. Her får vi med andre ord se at kunstneren hadde filmtekke allerede fra første film. Filmen skal ha tatt hele fem år å spille inn, og Lynch jobbet selv som avisbud under innspillingen.

Alt åpner med en støyende bakgrunnslyd med en mann med høyt hår som ligger på siden ved siden av en planet i rommet. Kameraet zoomer gradvis inn på planeten og kameraet beveger seg sakte over overflaten. Plutselig åpner mannen i rommet munnen og føder et slags foster som skytes ut i rommet og lander i en dam på den merkelige planeten. Like etter ser vi mannen med den høye sveisen går rundt blant noen tomme industribygninger Da han kommer til havnen hører vi at det er noe mer liv. Alt minner om et dystert post-apokalyptisk samfunn.

Filmen er svært eksperimentell, men til tross for at det ikke skjer så mye føler jeg likevel en dragning og stor interesse mot det som skjer i bildet. Lydsporet er faktisk ganske kult i filmen med en urovekkende støy blandet med noe som kan minne om litt industrilyder. Med det synes jeg det virkelig er imponerende å se hva den store filmkunstneren, David Lynch, har fått til med et så sparsomt budsjett på anslagsvis 10 000 dollar. Filmen begynner nesten helt uten replikker i seg også og det kan gå langt mellom hver gang rollefigurene snakker i filmen ellers også. Det er veldig mange gode skildringer av snåle ting i filmen.

Jeg så også filmen i remastered versjon, men vet ikke hva som er forskjellen forhold til originalversjonen. Her er i alle fall all lyd klokkeklar og bildet upåklagelig. Filmen er utrolig gjennomført laget i sort hvitt ned til minste detalj. Alt er veldig mørkt skildret med en uro og angst som hovedrollefiguren opplever over et farskap. Det følger også med en god del marerittaktige og surrealistiske scener med på kjøpet. Noen scener er også på grensen til skrekklandskapet. Det blir litt av noen stemninger når den stekte kyllingen beveger på beina sine og begynner å føde en slags saus. Samtidig får moren til kjæresten til hovedpersonen et slags anfall. Det kule er at handlingen i filmen ikke har så stor betydning, det er heller mer spennende å se hva vi blir tilbudt av rare innslag og absurditet..

Konklusjon
I mine øyne var dette en film jeg likte overraskende godt. Filmen har mye ved seg. Spesialeffektene er faktisk utrolig gode i filmen, stikk i strid til hva du skulle tro om en slik lavbudsjettsfilm, skapt av en filmskoleeelv. Det rare og deformerte barnet ser helt ekte ut i filmen og beveger seg også troverdig. Dette er ikke helt ulikt det vi fikk i Steven Spielbergs ‘E.T.’. Vi får til og med se at barnet beveger øynene. Med andre ord synes jeg David Lynch lykkes med det han forsøker seg på i ‘Eraserhead’. I mine øyne er dette en film du enten elsker eller avføyer som ‘crap’. Det hjelper også på om du liker surrealistiske og absurde filmer i krysning til du kan møte i skrekkfilm. Lynch klarer også det kunststykket å levere og holde seg interessant gjennom hele forestillingen. Slutten er også svært intens og litt småekkel.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Inland Empire - David Lynchs rareste og særeste kunstverk
- Mulholland Drive - Som å se en absurd drøm i våken tilstand
- The Straight Story - Rett og slett fint
- Lost Highway - Et resultat av David Lynchs syke og helt egne fantasiunivers
- Twin Peaks - Fire Walk With Me - Laura Palmers siste dager er et fælt, fælt mareritt
- Wild at Heart - Herlige og rare Lynch med en slags roadmovie
- Blue Velvet - Sinnssyk forførerisk film
- Dune - Overambisiøs sci-fi for sin tid, men greit underholdende
- Elefantmannen - Fascinerende og gripende

Diskusjon

23.01.2008 sier Svankmajer: Best movie evah!
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,5 av 6 - 27 stemmer)

Kritikker i media

  • Empire
  • The Guardian
  • TVguide.com
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Lawrence.com
  • Mountain Xpress
  • Lawrence Journal-World
  • London Evening Standard
  • Times (UK)
  • popmatters.com
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Scifimoviepage.com
  • BBC
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Urban Tulsa Weekly
  • Beach Reporter
  • Verdens Gang
  • FulvueDrive-in.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

American Film Institute (AFI), Libra Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.