Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Fellini - Satyricon, fransk film fra 1969

Eventyr, Komedie, Drama, Romantikk Spilletid: 128 minutter

Som en vill drøm fra Romerrikets dager

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 18.11.2017]

Vi blir med på en reise til middelhavslandene i historisk tid til Romerriket på Keiser Neros tid. I filmens handling møter vi to konkurrerende lærere ved navn Encolpio og Ascilto. De lurer hverandre etter beste evne mens de kjemper om samme partner. Du blir tatt med på en drømmeaktig fortelling der du aldri kan være sikker på hva som venter rundt neste sving. Vi får oppleve mye av hvordan det romerske samfunnet var på både godt og ondt fra den intense glede til den bunnløs fortvilelse. Men dette er også ispedd en god del fantasi og rar handling...

Annonse:

Filmen er basert på Gaius Petronius Arbiters bok, Satyricon, men hvor godt filmen skildrer boken sies det at kan diskuteres. Regissøren bak filmen heter Federico Fellini og er et velkjent navn i filmhistorien. Han er blant de mest kjente italienske filmregissørene og står bak mesterverk som eksempelvis ‘La Strada’ og ‘8½’. Jeg har sett et knippe Fellini og må si at han ofte lager litt krevende filmer, og denne er ikke noe unntak. ‘Satyrikon’ er meget ambisiøs og veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Filmen har et veldig surrealistisk preg der det skjer veldig mye snålt til en hver tid. Filmen fremstår nesten mer som en drøm enn en helhetlig historie.

Alt begynner med et voldsomt tempo på den italienske dialogen. Det gjør det mye å lese for oss nordmenn som ikke mestrer italiensk. Og sammen med den intense dialogen akselerer den rare filmfortellingen fremover i Romas uanstendige og erotiske verden. Kanskje forsøker filmen å antyde hva som gjorde at Romerriket gikk i oppløsning. Filmens uttrykk og måte å presenteres på er i alle fall ytterst originalt og spesielt. Men det er vanskelig å beskrive denne filmen på kort tid og handlingen er også svært vanskelig å gjengi fordi det er så mye som skjer uten at det er noe skikkelig historie bak, i alle fall en det ikke er lett å følge.

Jeg føler at filmens store styrke er det visuelle, og filmen skaper mye flotte bildekomposisjoner. Men i og med at handlingen er såpass drømmende og flytende over i det landskapet som må tydes for å finne en mening med filmen, er dette ikke en film for alle. Du får også en god del bisarre rollefigurer som kommer opp i syke situasjoner. Fra en scene til en annen kan ofte ting ha blitt helt snudd på hodet. Også innad i filmens handling kan det være noe som kan se på som teaterlignende underholdning, men helt hvor grensen går mellom det fiktive teateret i filmen og resten av handlingen er ofte veldig flytende.

Det er utrolig mye rart som skjer i bildet og jeg ler en del av alt det snåle som presenteres i bakgrunnen. Her får du se rollefigurene i vill utfoldelse der de går alt fra å slåss mot minotauren til å fråtse heftig under måltid eller ta for seg av sex med selv unge menn som koneemner. Men selv om filmen beskriver et trekantdrama er alt såpass spesielt at det aldri blir i nærheten av å føles som et konvensjonelt drama. Vi får også se en mann som får bokstavelig talt kappet av seg hånden i et teaterstykke, da lider du mye for kunsten. Og nettopp scener for denne beskriver mye av galskapen i filmen.

Filmen er langsom i fremdriften, men blir fremstilt som en drøm med estetikken på plass i alt fra de stilige kulissene til de forseggjorte kostymene. Mange av scenene er svært vakkert skildret. Det blir mye bruk av farger og i begynnelsen er det en hel del som foregår innendørs med lite lys i scenene, men mot slutten får vi også noen utendørsscener. Alt bølger fra det svært vakre til det noe mer frastøtende i innhold. Dette er med andre ord ganske så spesielt. Selv musikken og lydene som hører med filmen er veldig alternative.

Konklusjon
Dette er en meget kunstnerisk film som er laget i stor kontrast til de store episke og mer underholdningsmettede actiondramaene om samme periode som eksempelvis Ben-Hur. Dette er en høyst uvanlig film du knapt finner maken til. Det er litt vanskelig å fatte til en hver tid hva filmen vil fortelle deg. Men jeg vil tro dette er en film som skiller folket i to. Enten synes du filmen er genial, eller helt dritt, alt ettersom hva du foretrekker. I mine øyne er Fellinis - Satyricon en film du ikke glemmer så lett. Jo mer jeg tenker tilbake på den og de fine bildene den gav meg, jo mer liker jeg filmen, selv om jeg nok ikke forsto alt det denne drømmen forsøkte å fortelle meg.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Spirits of the Dead - Variert ondskap fra stjerneregissører
- Julietta og åndene - Som en lang drøm fra et kvinnesinn
- 8½ - Et stykke filmkunst om det å lage film!
- Det søte liv - Kjendislivet lokker for playboyen Marcello
- Landeveien - Magisk om artister på landeveien

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Underspalter:
- Utenfor Hollywood - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,2 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • Verdens Gang
  • TVguide.com
  • Chicago Sun-Times
  • The New York Times
  • Filmfront
  • Cinerama
  • ColeSmithey.com
  • Leonard Maltins Movie Guide
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Scene-Stealers.com
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Hollywood Bitchslap
  • Q Network Film Desk
  • Boulder Weekly
  • Cinema Signals

Land:

Frankrike, Italia

Språk:

Italiensk, Latinsk

Filmselskap:

Les Productions Artistes Associés, Produzioni Europee Associati (PEA)

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.