Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Klokkeren fra Notre Dame (The Hunchback of Notre Dame), amerikansk film fra 1923

Western Spilletid: 133 minutter

Historien om Quasimodo fenger fremdeles

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.11.2017]

Filmen begynner utenfor katedralen i Notre-Dame. Der arrangeres det en årlig festival. Det var under denne ene dagen i året at folket slapp å kjenne på tyranniet som styrte og glede seg over festligheter. Ti år før Columbus oppdaget Amerika, i 1482, levde der en skapning i katedralen som Pariserne omtalte som ‘den Pukkelryggede fra Notre Dame’. Hans navn var Quasimodo og ble gjemt bort i katedralens tårn og overetasje.

Annonse:

Vi får tidlig se Quasimodo i filmen med en pukkelrygg, kraftig hårvekst på fingrene og et stort utstikkende øye. På toppen av katedralen finner vi ham speidende ut over folkehavet. Han er både døv, halvt blind og det eneste han kjente var kirkeklokkene som slo langt inn i den sarte sjelen hans. For byfolket var Quasimodo et umenneskelig gærning og en de lo av. Det gjorde at Quasimodo hatet folket bittert.

Vi får srevert en historie som tar plass i og rundt katedralen i Notre Dame. Historien rommer alt fra royale til gatas tiggere. Og det viser seg at Quasimodo blir en viktig brikke i denne historien. Rollefigurene er som følger: Kong Louis den 9-ende var en tyran som likte å se folket lide eller dø under henrettelse. Paris hadde også en ukronet monark, kalt Tiggernes Konge. Han var en fiende av kongene. Dom Claude er den erkediakonen i Notre-Dame. Hans slu bror Jehan bor også i katedralen. Esmeralda er en vakker ung dame, som tiggerkongen kjøpte fra sigøynere og oppdro som sin egen unge. Sigøynerdronningen forsøker å lyse en forbannelse over Esmeralda. Vi får presentert en spennende historie om svik, kjærlighet og tragedie.

Filmen bygger på en romanen, Notre-Dame de Paris, av Victor Hugo fra 1831. Dette er en real stumfilm i sort og hvitt. Alt er klassisk skildret og fremstår som en solid stumfilm for sin tid. Jeg merker at filmskaperen, Wallace Worsley, har lagt seg i selen for å virkelig skape underholdning av for folket. En stor festival blir bakteppe for handlingen. Det er et myldrende liv på festivalen foran katedralen i Notre-Dame. Filmen skildrer stor stemning og et yrende folkeliv med svært mange statister. Klimakset på festivalen var når den styggeste mannen skulle kåres og krones som Narrens Konge.

Vi får se flere spektakulære scener der Quasimodo danser på rekkverket på toppen av Katedralen. Det blir også noen scener der Quasimodo lekent klatrer ned fra balkongen på katedralen og ned til folket som følger spent med for så se om han stryker med. Det ser ikke ut som om det er noe særlig sikring i disse scenene, derfor sitter jeg litt på kanten av stolen når jeg ser på.

Det blir også noen kule scener av at Quasimodo ringer med kirkeklokkene på sitt usedvanlige vis. Scenen der Quasimodo firer seg ned et tau sett ovenifra og tar med seg Esmeralda inn i katedralen i Notre Dame er en veldig klassisk scene. Eller scenen der Quasimodo føler seg så lykkelig at han bokstavelig talt hopper på kirkeklokken for å få den til i ringe.

Jeg har kun sett Disneys tegnefilm fra 1996 av denne historien, og gledet med derfor stort til å se denne stumfilmen som er den første langfilmversjonen av historien om ‘Ringeren fra Notre Dame’. Denne filmen opererer litt i kryssingen mellom skrekk og drama. Vi får blant annet se middelalderens mange tortur og straffetiltak. Dette er en klassisk og tragisk historie om dømming på grunn av utseende og heftig urett og svik mot personer som ikke står like sterkt i samfunnet. Dette minner litt om den samme tematikken som Frankenstein også har i monsteret som er sterkt å sammenligne med Quasimodo. Også her går folket imot monsteret som føler seg misforstått. Dette er også en film om ulykkelig og umulig kjærlighet.

Skuespillet er litt teatralsk, men ikke mer enn det bør være i en stumfilm. Lon Chaney Sr. spiller Quasimodo med stor innlevelse. Han er ikke ukjent for slike storroller. Noen år etter denne filmen kom ut spilte han tittelrollen i ‘The Phantom of the Opera’ fra 1925. Patsy Ruth Miller er pen og yndig som Esmeralda. Quasimodo fremstår som en stakkarslig skapning jeg får stor sympati for. Det er trist å se hvor slemme alle er med Quasimodo, bare fordi han er annerledes i utseende. Spesielt er scenen der Quasimodo er lenket fast til en skive til alles spott å spe ekstra gripende.

Konklusjon
Filmen overrasket meg noe. Visste det var en eldre klassiker, men forventet ikke stort og ble positivt overrasket. Jo mer vi nærmer oss slutten jo mer intenst blir handlingen. Enden er faktisk ganske actionpreget og det sper heftig på underholdningsinntrykket. Selve sluttscenen er også temmelig effektfullt skildret. Sminkejobben på Quasimodo er ikke supergod, men den gjør jobben sin og fungerer greit sammen med det kornete sort-hvitt bildet i den versjonen jeg så på DVD. Alt i alt er jeg fint fornøyd med filmen.

Terningkast: 5-


Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Klassiker


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 17 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Commonsensemedia.org
  • Threemoviebuffs.com
  • Creative Loafing
  • Larsenonfilm.com
  • Filmfront
  • blu-ray.com
  • popmatters.com
  • Radio Times
  • Las Vegas Review-Journal
  • Ozus' World Movie Reviews
  • TVguide.com
  • EmanuelLevy.Com
  • Filmthreat.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Universal Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.