Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Mother of tears (La terza madre), italiensk film fra 2007

Fantasi, Grøsser, Thriller Spilletid: 101 minutter Aldersgrense: 15 år

Den tredje heksefilmen til Argento

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.09.2017]

Vi skal til Italia, nærmere bestemt Roma. Der blir en urne funnet og brakt til den unge arkeologen Sarah Mandy. Sarah vet ikke at urnen tilhører verdens mektigste heks, Mater Lacrimarum (Tårenes mor). Sarah slipper uforvarende ut en djevelsk kraft som forsøker å tilintetgjøre byen og alt som kommer i dens vei. Mater Lacrimarums tjenere myrder brutalt Sarahs kollega og begynner straks å jage henne også. Hun søker tilflukt hos en gammel prest og finner ut at også hennes egen mor ble myrdet mange år tidligere av Mater Lacrimarum. Sarah finner etterhvert ut at hun besitter de kreftene som skal til for å sette en stopper for ødeleggelsene. Da gjelder det bare å stoppe Mater Lacrimarum før det blir for sent...

Annonse:

Filmen åpner med en 'Omen'-lignende djevelsk musikk spilt av et symfoniorkester og med klassisk sang. Filmens handling begynner med en gravemaskinsteam som finner noen gamle kister. Kistene blir undersøkt av en høytstående prest som sender dem til et museum. På museet åpner to kvinnelige museumsarbeidere kistene. Når den yngste av kvinnene går blir den som står igjen angrepet av noen mystiske menn og en ape. Da får vi litt av en brutal scene når de mystiske mennene tvinger noe ned i halsen på den middelaldrende damen. Deretter snitter de opp buken og kveler kvinnen med sine egne tarmer imens hun skriker fortvilet. Dette blir den yngste kvinnen såvidt vitne til, og hun kommer seg såvidt unna med livet i behold hjulpet på mystisk vis av en stemme i hodet og noen dører som åpner seg for henne.

Mothers of Tears er den siste filmen i trilogien med Suspiria og Inferno. Som de foregående filmene dreier dette seg også om noe så overnaturlig som hekser. Denne gangen er det den siste og mektigste heksen av de tre moderheksene som skal til pers. Men til tross for at Susperia er en av de aller beste og mest stilfulle skrekkfilmene som er laget, har ikke dette like mye å stille opp med. Også Inferno er litt bedre enn dette i min bok, men ‘Mothers of Tears’ overrasket meg litt i positiv forstand likevel.

Liker at filmen spiller på det overnaturlige. Etterhvert begynner heksen å ta over samfunnet. Det gjør at alle er etter Sara som er hovedfienden da hun er den eneste som har evner til å stoppe henne. Offerne til heksen ser nesten ut som zombier med sørgelige fjes som griner. Det er noen voldsomme scener som da en mor kaster en baby utfor en bro så den treffer deler av broen på vei ned i vannet. Vi får også en kul scene med en skummel overnaturligmann som skriker, på nesten samme skremmende vis som romvesnene i ‘Invasion Of The Body Snatchers’ fra 1978, når han avslører Sara i den andre enden av telefonen.

Som Dario Argento-fan var dette faktisk ganske bra. Synes filmen tidvis også var bedre bygget opp Stendahl Syndrome. Filmen er dog ikke like visuelt stilsikker som de beste Dario Argentofilmene, men filmen har sine øyeblikk likevel. Vi får noen kule skrekkfilmscener innimellom. Filmen blir mer og mer intens. Vi får noen forstyrrende heksescener mot slutten. Selve enden på visen er dog noe enkel, men fungerer på et vis likevel. Sluttscenen er litt småekkel og involverer en del kloakk.

Konklusjon
De første halvdelen av filmen var faktisk ganske så solid. Men jeg skulle ønske at den gamle mesteren Dario Argento holdt seg til håndfaste effekter istedet for billigere dataeffekter. Historien byr heller ikke på noe særlig nytt, og jeg synes ikke at mysteriumet i bunn er like spennende som det skal være i en Argento-film. Vi får dog en flott atmosfære i filmen, som kan minne om den vi fikk i Suspiria, men i mine øyne er ikke denne filmen like flott laget som en helhet. Det er heller ikke noe særlig igjen av lysbruken i Susperia, som Inferno også hadde en del av. Dette minner dog om en regissør som gjør en film på rutine, mer enn å skape noe nytt og kreativt. Slutten er også litt skuffende, selv om jeg liker noen momenter med den. Det beste med denne filmen er innspillingstedene og kameraføringen. Men jeg liker denne filmen godt nok til å rulle en svak firer på terningen, siden filmen faktisk underholdt meg ganske godt. Så om du liker skrekkfilmer med mordere og noe litt overnaturlig med på kjøpet, er denne filmen verdt å sjekke ut.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Inferno - Estetisk, drømmende og mystisk i litt av en jokerfilm
- Suspiria - Skrekkmesterverk av de sjeldne!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Dracula 3D - Dario Argentos forsøk på en Draculafilm
- Giallo - Gul, gal, plaget morder med taxien som felle
- Do You Like Hitchcock? - Dario Argento med hyllest til Hitchcock
- Pokerspilleren - Poker med livet som innsats
- Sleepless - Frustrasjonens varierende mester glimter til igjen
- The Phantom of the Opera - Forsøk på grøsser om Operafantomet
- Stendhal's Syndrome - Etterforsker sliter med hallusinasjoner
- Trauma - Morderen dreper i regn og kveler sine offere
- Two Evil Eyes - Kona vil slå kloa i formuen og en uhyggelig katt skaper problemer i hjemmet
- Opera - En vaklende og falmet mester
- Phenomena - Herlig mystikk med en gal morder
- Tenebre - Originalt mordmysterium fra Argento
- Inferno - Estetisk, drømmende og mystisk i litt av en jokerfilm
- Suspiria - Skrekkmesterverk av de sjeldne!
- Profondo rosso - Solid og svært spennende skrekkverk!
- The Cat O'Nine Tails - Reporteren og den blinde forsøker å avsløre en morder
- Four Flies on Grey Velvet - Mordermysterium med snert
- The Bird with the Crystal Plumage - Argentos første film er et effektivt mordermysterium

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 20 stemmer)

Kritikker i media

  • efilmcritic.com
  • The New York Times
  • The Hollywood Reporter
  • Variety
  • Los Angeles Times
  • Boston Globe
  • skrekkfilm.com
  • Filmfront
  • Chicago Tribune
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Horrorfanzine.com
  • Washington Times
  • Cinerama
  • New York Post
  • Washington Post

Land:

Italia

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Medusa Produzione, Medusa Film, Myriad Pictures, Opera Film Produzione

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.