Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Motorsagmassakren 2 (The Texas Chainsaw Massacre 2), amerikansk film fra 1986

Grøsser, Komedie Spilletid: 101 minutter Aldersgrense: 18 år

Førstefilmen og oppfølgeren er som natt og dag!

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 28.07.2017]

Radioverten Vanita Brock sender opptaket av et grotesk drap live over radioen for å forsøke å få inn tips bak hvem som begikk ugjerningen. Som straff oppsøkes hun av de skyldige i et par motorsagsvingende hillbillies. Samtidig har en tidligere Texas sheriff sin egen personlig grunn til å jakte galningene, og sammen må de forsøke å få fatt på denne kannibalfamiliens medlemmer…

Annonse:

Tobe Hooper regisserte selv denne oppfølgeren til sin legendariske førstefilm fra 1974. Det har altså gått hele 14 år mellom disse to filmene, og kapittel nummer to er da også sterkt preget av å være en 80-tallsfilm, med blant annet tidstypisk musikk, klær, hår og annet mindre sjarmerende tidsestetikk.


Originalens smakligheter er forduftet

Med selvlaget Psycho-inspirert keyboardmusikk som også oser 80-talls, fargelegge Hooper sin egen film, en film som på mange måter fremdeles er forferdelig ekkel, men som også faller igjennom som egentlig bare vemmelig og ikke på langt nær like skummel som førstefilmen.

For, der 1974-utgaven nettopp var så genial på å ikke vise det jævlige, ja der gjør Hooper nærmest det stikk motsatte her og slenger på med haugevis av blod, kjøtt og grapsete usmakeligheter i fleng. Filmen blir slik ironisk nok nesten så ekkel at man ikke vil se på, mens førstefilmen nærmest var oppslukende spennende og derav umulig å ikke se ferdig.


Forferdelig skuespill

Stakkars Vanita blir etter hvert fanget i familien Sawyers ”hule” som denne gang er i en nedlagt fornøyelsespark. Her får hun en slags god tone med selveste Leatherface som oppviser en barnlig kontakt med henne og derfor sparer livet hennes fordi han også er som en overkåt tenåring.

Caroline Williams i hovedrollen som Vanita er i starten helt grei, men blir fort så hysterisk, overdrevet stressende og hylende, at man mest krysser fingrene for at hun blir tatt av dage så fort som mulig. Man savner slik sårt Marilyn Burns karakter Sally her, en heltinne som i hvert fall klarte å sparke litt fra seg, uten å ty til stillestående og provoserende skuespill.

Nytt med denne filmen var også det tidvis overhengende preget av ”humor”, typisk med Leatherface som en klovn, heller enn fryktelig skummel gal mann. Motorsagmassakren 2 blir slik et sørgelig eksempel på en film hvor regissøren selv ødelegger hva han bygde opp, av uante grunner.

Kanskje Hooper bare ville kjøre på med mest mulig jævlige ting når han først hadde sjansen? Etter å ha laget langt mer smakfulle Poltergeist fire år tidligere, er det fristende å kalle ham for total schizofren her, for lengre unna hverandre enn disse to filmene skal det litt til for å komme egentlig, på flere måter.


(Skrekk)eksempel på hvor varierende regi kan være

Borte er all form for antydning, finskildret terror, frykt og smakfull spennings- og angstoppbygging som gjorde originalen så uforglemmelig. Igjen står en stikk motsatt usmaklighet som i beste fall klarer å oppnå i hvert fall avsky og vemmelse, det skal filmen ha!  For enkelte er vel dette også et "kvalitetstrekk".

Man sitter også og har oppriktig lyst til selv å hoppe inn i filmen og ta livet av disse tilbakestående klovnene, om enn bare for å få slutt på filmen. Etterpå vil man også smekke til regissør Hooper som her viser at Motorsagmassakren nærmest bare var ”flaks”, et resultat av bedre manus (av Kim Henkel), skuespill og tidens virkningsfulle dårlige og lavbudsjetts filmkvalitet, mer enn oppriktig dyktig regiarbeid.

I hvert fall oppviser Hooper helt andre takter med film nummer 2, og 80-tallspreget blir både lydmessig, musikalsk, og filmatisk ulidelig i lengden. Styr unna. Se heller førstefilmen 10 ganger etter hverandre. Den er fremdeles svært virkningsfull, over 40 år etter!




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Motorsagmassakren - Still going strong!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Lifeforce - En film som vil veldig mye
- Poltergeist - Bråkete og tragedieforfulgt spøkelsesklassiker
- The Funhouse - Mareritt i spøkelseshuset
- Eaten Alive - Undervurdert skrekkfilm fra Tobe Hooper
- Motorsagmassakren - Still going strong!

Diskusjon

06.12.2010 sier Pål Frostad: Enig med deg for det var veldig ekkelt og jeg måtte fordøye den med å se en mer koselig film etterpå, derfor jeg så Rush Hour ;)
06.12.2010 sier Grotlo94: Såg slutten av denne, ble rett og slett kvalm! Du må være ganske spesiell om du syns dette er ein morsom komedie!
29.04.2009 sier Aylar Von Kuklinski: Ble innimellom litt kjedelig og var skuffende lite action og vold, terningkast 4.

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.

Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 20 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Thefilmfile.com
  • skrekkfilm.com
  • 80sreborn.com
  • Slasherstudios.com
  • Cinerama
  • Sørensen Exploitation Cinema
  • Adventuresinpoortaste.com
  • RogerEbert.com
  • 1000misspenthours.com
  • Filmfront
  • Lyd og Bilde

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Golan-Globus Productions, Cannon Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.