Anmeldelse av Orange Is the New Black - Sesong 5, amerikansk tv-serie fra 2017

Sesongen starter med et opprør i kvinnefengselet Litchfield. En fange, Daya, får tak i et våpen og skyter en vokter i skrittet. Etter dette starter et opprør i fengselet. Da snus rollene i fengselet på hodet når vokterne mister kontrollen. De innsatte er så mange at de overmanner vokterne og har et våpen å slå i bordet med. Etterhvert blir alle de ansatte fanget, kledd av og ydmyket. De holder til i en celle med en bøtte til å gå på do i. Telefonforbindelsen blir kuttet i fengselet, men de innsatte lager en video som de legger ut på nettet for å beskrive hvorfor de går til aksjon. Og grunnen er ganske enkelt fordi en ansatt er blitt drept uten grunn. De vil kjempe for sine rettigheter, men videoen blir ikke tatt imot på den måten de hadde trodd. Det er tid for en intens omgang opprør i fengselet...

Formen i serien er veldig annerledes enn de foregående sesongene. Denne gangen følger vi handlingen over et mye kortere tidsperspektiv på bare noen dager istedet for mange uker. Likevel kjenner jeg igjen serien med alle de kjente og kjære fengselsvennene våre på rollelisten. Vi har også blitt veldig godt kjent med rollefigurene og her får vi se dem utfolde seg under en ekstrem fengselssituasjon. Serien sender også et klarere politisk budskap om fangers menneskerettigheter enn vi har fått i de foregående sesongene.

Opprøret skaper grobunn for blokkeringer og totalt anarki i fengselet. Rollene skifter når de innsatte styrer over vaktene. Det gjør at de innsatte engasjeres på forskjellig vis. Noen kjemper for at alles rettigheter. Imens andre igjen kjemper for egne goder eller sin neste rus. Det er heller ikke alle som blir med på opprøret. Alex og Piper holder seg unna og slår leir utendørs i luftegården. Det gjør at de blir holdt mer i bakgrunnen enn vanlig.

Vi følger rollefigurene i fellesskap med andre og ikke så mye en og en. Likevel blir det som vanlig litt tid for litt beskriving av ting som foregår utenfor fengselet også. Vi får også heldigvis de vanlige små porsjonene med humor underveis., selv om de er litt nedtonet denne gangen, og det blir mange rare ting skjer. Blant annet får vi se vokterne holdes fanget i bare i bokseren. De holder også talentkonkurranse foran de innsatte. Samtidig blir Judy King blir holdt som slave. Vi får også se litt av fortiden til tider, selv om det er mindre drypp denne gangen.

Jeg må si at jeg likte det nye handlingsgrepet. Det er friskt og fører serien inn på nye territorier. I mine øyne er det de fargerike og forskjellige rollefigurene som danner grunnlaget for suksess i ‘Orange is the New Black’, og de får blomstre også i denne sesongen. Jeg elsker det menneskelige preget på rollefigurene. Liker at det er en troverdig utvikling i rollefigurene som også fortsetter gjennom denne sesongen. Det bygger opp mot et oppgjør mot slutten. Det er ikke lett å si hvordan denne sesongen vil slutte og hva konsekvensene av opprøret blir. Det som i alle fall er sikkert er at slutten gjør at dette kan ta mange rare vendinger i neste sesong.

Konklusjon
Alt i alt føles dette som en begivenhetsrik sesong. Vi får tilbrakt mye tid med de forskjellige rollefigurene som får utfolde seg friere enn vanlig. Denne sesongen er nok mer av en joker enn de foregående. Med andre ord er det ikke sikkert at alt faller like bra i smak med de store endringene. Undertegnede koste seg i alle fall stort og fikk den underholdningen han va rute etter. Slutten er også slik at mye kan skje i neste omgang. Nå venter undertegnede bare i spenning på neste sesong.