Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av LYST, norsk film fra 2017

Skrekk Spilletid: 84 minutter Aldersgrense: 18 år

Svært blodig og stødig om plaget forfatter

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 19.04.2017]

Den kjente krimforfatteren Lisa Rostorp har isolert seg i sin egen leilighet etter et stygt overgrep. Hun besøkes daglig av psykiater, har ekstreme mareritt, går på tabletter og drikker mye vin for å få dagene til å gå. En dag får hun plutselig en video som viser noen som har filmet henne i smug og paranoiaen når dermed nye høyder…

Annonse:

Regissør Severin Eskeland kommer her med sin andre spillefilm etter Snarveien fra 2009. Med det som må være tidenes mest visuelt voldelige og sterke norske skrekkfilm, klarer han i god grad å formidle en voldsom noia av mentale lidelser og ettervirkninger av et overgrep.

Der Snarveien mer var en typisk norsk versjon av mer tradisjonell amerikansk bygdeskrekk, der flesker Lyst til som et ambisiøst prosjekt som foregår nesten utelukkende inne i leiligheten til offeret Lisa.

Den kjente forfatteren har altså forskanset seg i sitt hjem og har stadig tilbakevendende mareritt og sliter som følger av dette voldsomt med hverdagen. Hennes psykolog spilles av Sondre Krogtoft Larsen, mens Lisa selv gjøres av spillefilmdebutant Magdalene From Delis.

Og hvilken skuespillerdebut! Makan til innsats, levering og tung karakter skal man lete litt for å finne, særlig innen nyere norsk film. Tar vi dette i betraktningen er innsatsen både imponerende sterk i både overbevisning, spill og dedikert innsats.

Man får imidlertid litt problemer om å bry seg for mye om Lisa. Dette kan høres kaldt og kynisk ut overfor et tross alt veldig slitende voldsoffer, men noe av grunnen til at man kanskje ikke blir aldeles empatisk medrevet kan ligge i at vi ikke får sett særlig om Lisa utover det som skjer inne i leiligheten.

Gjentagende slitsomme scener som sammenbrudd, gråting og spying hjelper heller kanskje ikke slik på å makte å knytte oss til henne, det blir litt for fysisk overflatefremstilling av et offer og for fremmedgjørende for oss, tross alt.

Da funker filmen bedre i sin fremstilling av noiaen, hvordan Lisa hele tiden veksler mellom ulike mentale stadier, blant annet imponerende stødig og variert formidlet igjennom Eskelands kamerabruk, i bildeutsnitt, vinkler og en klipperytme som føles profesjonell og svært god.

Det er nemlig ofte i nettopp hakkete og lite velflytende klipping at klinten skilles fra hveten, at amatørfilm avslører seg selv som ikke-profesjonell. Her føles Lyst både god, balansert og effektiv i sitt arbeid.

Bildene til Eskeland går ellers i passende blågråe kjølige farger, en nærmest psykotisk kaldhet i seg selv og som gir stemningen preg av en skikkelig ekkel ugjestmildhet.

Det går tidvis sakte fremover, og de nevnte repeterende handlingene og grinescenene til Lisa er nevnt. Likevel har filmen en fin variasjon innenfor denne trange leiligheten og blir dessuten innimellom avvekslet av et par nyhetsinnslag.

Hovedinnvendingen mot filmen må slik bli at den ikke blir så veldig sterkt engasjerende, til tross for en svært visuell vold, verken i effekt eller i empati rundt Lisa. Hjernen vår starter dessuten fort med å tenke rasjonelt, mye siden Lisa selv ikke er i stand til dette.

Da sitter man fort og tenker over ting som hvorfor ikke noen, som psykologen og venner, insisterer på å ta bort alkoholen fra Lisa. Hvorfor blander hun selv så mye denne med tablettene? Hun vet jo hva dette fører til, også videre…

Lydbildet er dominerende, men varierende spennende i sin genremessige sentrale tilstedeværelse. Lyder forsterker effekten i bildene på en god måte flere steder, mens i andre tilfeller føles den unødvendig underliggende tilstede, som uten større mål og mening.

Lyst er ellers en film som absolutt ikke er for alle. Den utrolig sjeldne merkelappen ’18 år’ burde si nok til at mest fans burde prøve seg på denne filmen.

Dette er en film som altså ikke er så mye klassisk skrekk, men mer som en veldig grotesk visuell skildring av psykoser og sterk angst. Overbevisende sminke og effekter forsterker inntrykket av at Eskeland og co vet hva de holder på med og det er her at Lyst virkelig overbeviser og imponerer.

Summen må slik bli at tidenes mest drøye norske film ender opp med å ha et godt grep om det filmtekniske. Stødig spill av hovedrolle Delis er godt å se, samt at filmen er veldig effektiv på å formidle sterke mentale lidelser og noiascener hvor skillet mellom virkelighet og fantasi viskes ut.

Effekten av dette gir dog bare sånn passe engasjement og dens enorme dysterhet fascinerer bare delvis, mens selve tittelen også forblir noe uklar. For, hvem sin lyst snakker man egentlig om oppi dette blodbadet? Det får nesten enhver ta stilling til selv.

Man ser likevel gjerne flere særegne filmer fra Eskeland fremover, for det filmtekniske har han som sagt veldig god regi på!

(Foto/Copyright: Another World Entertainment Norway AS)




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Snarveien - Harryhandel turns sour

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,2 av 6 - 24 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Nettavisen
  • Radionova.no
  • Bergens Tidene
  • Dagsavisen
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Cine.no
  • KinoMagasinet
  • Videomagasinet.no
  • Attack of the Killer Kast
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • FilmMagasinet
  • Bergens Avisen

Land:

Norge

Språk:

Engelsk, Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.