Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Hoggeren, norsk film fra 2017

Drama Spilletid: 80 minutter Aldersgrense: 9 år

Fornøyelig og skarpt om livskrise

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 05.04.2017]

Anders flytter tilbake til hjembygda etter 20 år i storbyen. Tilbake i Rukkedalen har han innsett at drømmene om forfatterskap og studier ikke ga det livet han en gang så for seg. Han flytter inn i småbruket han arvet etter sine foreldre. Med øks og innestengt bitterhet gyver han løs på både trær og det nye livet, til naboers og familiemedlemmers frustrasjon og irritasjon.

Annonse:

Det er særlig onkelen hans som reagerer på Anders sin egoistiske og meningsløse trehugging. I sin debutfilm som regissør setter Jorunn Myklebust Syversen opp den kjente konfrontasjonen med bygdedyret versus bymennesket på en litt ny og frisk måte.

Det er et både psykologisk interessant og filmatisk spennende arbeid Syversen presenterer for oss med Hoggeren. Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen er som vanlig stødig troverdig og sjarmerende menneskelig komplisert. Mot seg har han flere amatørskuespillere som gjør en utmerket jobb og ikke minst forsterker filmens preg av realisme og dens nærmest dokumentarisk stil.

Et skarpt og konfronterende manus glimter til i sin tidvise overdrevenhet, men nettopp derfor akk så morsomme og frekke stil. Det oser her en befriende gnist og stemning som gjør filmen svært godt. Det er deilig særegent og likevel velfungerende!

Anders lengter tydeligvis etter noe, trolig etter noe så enkelt og elementært som nærhet og varme. Dette skildres igjennom scener hvor han nærmest omfavner og knuger seg til bakken, ligger og drømmer eller presser kroppen nedi mosen. Dyr klappes og kjæles med, han liker varmen og nærheten, han søker med andre ord det urmenneskelige og grunnleggende.

Filmatisk er Syvertsen flink med variasjon innad i bilder, komposisjoner, klipp, rytme og lyd. Enkelte drømmesekvenser gir et lett preg av surrealisme og skaper klare assosiasjoner til David Lynch og Lars von Trier, mens norsk felemusikk eller grove lydklipp fargelegger enkeltscener.

Anders sine indre stemninger er trolig billedlagt slik, og man aner her underliggende såre ting i ham, noe også mer tydelige scener selvsagt også understreker.

Hoggeren viser Ikke minst hvor ironisk klaustrofobisk iakttatt og "innestengt" man kan føle seg på den ellers så fysisk åpne og tomme landsbygda.

Av og til er det nemlig langt enklere å gjemme seg bort i storbyens mengde av folk og fe og slik få fred, enn å klare det samme til gards.

Det er laget flust av filmer hvis bygda og friheten ved å flytte utenbys hylles, mens bylivet og bymennesket latterliggjøres og kritiseres rundt livsstil og egenrealisering. Slutten kommer kanskje litt brått og uforløst, men gir en følelse av at den mer typiske hyllesten til bygda og landet ikke nødvendigvis er så berettiget som mange tror.

Som langfilmdebutant er Syversen en man virkelig vil følge med på videre, for her oser det både filmteknisk og tematisk kraft og egenstemme!

(Foto/Copyright: Mer Film)


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 17 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Bergens Tidene
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Stavanger Aftenblad
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Hamar Arbeiderblad
  • Klassekampen
  • Cine.no
  • Verdens Gang
  • Dagbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Orange Is the New Black»

 

«Kaptein Supertruse: Den Første Episke Filmen»

 

«Transformers 5: The Last Knight»

 

«Hush...Hush, Sweet Charlotte»

 

«SVK - Store Vennlige Kjempe»

 

«Bill & Ted's Excellent Adventure»

 

«Charlie og sjokoladefabrikken»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.