Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av The Hustler, amerikansk film fra 1961

Drama Spilletid: 134 minutter Aldersgrense: 16 år

Kjærlighet, alkohol, biljard og jaget etter pengene

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 14.03.2017]

Etter The Sting, fikk jeg smaken på Paul Newman. Og da jeg kom over The Hustler som også omhandlet en svindler, var ikke jeg vond å be da jeg kom over filmen på Netflix. Filmen er laget i 1961 og er filmet i sort og hvitt. Produktet kommer i form av en helstøpt film av beste merke. Jeg er ikke spesielt interessert i biljard, men selv om halve filmen dreier seg om å spille biljard, så føles den ikke repeterende, og alt er faktisk svært så underholdende. Filmen er også så vellaget at den gjør det enkelt å like den. Det er slik jeg merker at vi har med en skikkelig klassiker å gjøre som føles interessant hele veien til rulleteksten setter inn.

Annonse:

Alt begynner med at Eddie Felson spiller biljard i på en bar. Han later som om han blir skikkelig full og taper mye penger på veddemål rundt biljardboret med sin luremakker. Og når makkeren trekker seg ut og sier at han ikke vil gamle mer står de andre griske kara i kø for å vedde imot at han klarer et nærmest umulig biljardtriks. Det ender med at han håver inn penger.

Eddie Felson føler seg som kongen på haugen og vil spille mot landets beste biljardspiller. Det er en sjanse han ikke får ofte. Det blir litt av en kamp mot Minesota Fatts. Tilskuerne får litt av en biljardleksjon. Etter kampen mot Minesota Fatts har folk fått øynene opp for Eddie Felson, det gjør at han ikke kan svindle like lett lenger når folk kjenner ham igjen. Det er ikke alltid lett å være svindler, selv om man vinner så kan det være at det ikke er verdt det. Eddie Felson er også hissig på flasken. Det gjør ham litt uberegnelig til tider og han tror at han er uovervinnelig.

Filmen er meget stødig laget. Klippingen er fet med bruk av fiffig dobbeltlag med film oppå hverandre. Det gjør at man får en snedig visning og elegant overgang og variasjon i det første lange biljardreset mellom Eddie Felson og mesteren Minesota Fatts. Det blir også brukt en klokke som går raskt på toppen av biljardspillet. Det blir også masser av kule biljardtriks som blir ypperlig presentert i fotoet.

Liker hvordan filmen tuller med oss. Den skaper svindlerillusjoner og lurendreieri til tusen. Det er det som gjør denne filmen så veldig verdt å se innholdsmessig. Noen ganger er det vanskelig å si om det er meningen at hovedpersonen skal tape penger eller om han begår et feilsteg, fordi han blir for kjepphøy. Det at vi ser at denne mannen ikke er uslåelig og ufeilbarlig er det som gjør at vi sympatiserer mer med rollefiguren. Det har aldri vært enkelt å vite når nok er nok når man vinner penger. Dette er også Eddie Felsons store svakhet.

Det er interessant å følge hva som foregår i forholdet mellom hovedpersonen og hans flamme. Vi øyner at hun har også sine skyggesider eller problemer, men helt hva er det som er det spennende med filmen å finne ut. Hovedpersonen forteller heller ikke hva han bruker dagene sine til henne. Dette dobbeltlivet der begge skjuler noe for den andre er interessant å følge.

I The Sting er det Paul Newman som spiller den gamle svindleren og Robert Redford den unge. I denne filmen er det Paul Newman som er den unge svindleren. Og han storspiller virkelig i denne filmen også. Han er herlig åleglatt som pengesvindler. Med stor sjarme spiller han rollen sin til punkt og prikke. Som hans store motstander finner vi Jackie Gleason som også storspiller som biljardspilleren med stil og stor karisma. Han er en mann man merker når entrer rommet som et slags 1960-tallets svar på John Goodman. Det blir også tid til litt kjærlighet mellom slagene. Og her er det Piper Laurie som spiller den vakre unge kvinnen som blir hovedpersonens store ‘crush’. Hun viser seg å være en småblyg dame som vet å sette foten ned når mannfolka blir for innpåtrengende.

Konklusjon
Dette er en litt glemt klassiker som jeg ikke hadde hørt så mye om. Den utspilles særdeles originalt og vi får en skikkelig klassikerhistorie med mye dynamikk i seg. Jeg elsker at hovedrollefiguren er såpass uryddig at det ikke er lett å si hva som vil skje underveis og filmen har også noen tvister underveis. Slutten er også svært passende. Liker også hvordan filmen tar seg god tid og forteller veldig mye bare ved hjelp av bilder. Det gjør at man ikke trenger forklarende replikker hele veien. Digger også atmosfæren i filmen som er noe trykkende og elektrisk til tider. Alt i alt er dette en storfilm med stor kvalitet i alle bauer og kanter, alt fra plott til gnistrende skuespillerprestasjoner og til det tekniske som ikke mangler noe.


Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Filmklassikere

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Filmklassikere


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 23 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Aftenposten
  • Filmfront
  • RogerEbert.com
  • slantmagazine.com
  • Chicago Sun-Times
  • Apollo Guide
  • TVguide.com
  • Flickchickcanada.blogspot.no
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet
  • Cinerama
  • The New York Times
  • Commonsensemedia.org
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Movie Views
  • Reeling Reviews
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • 7M Pictures

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

20th Century Fox

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.