Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Nocturama, fransk film fra 2016

Thriller Spilletid: 130 minutter Aldersgrense: 15 år

Frustrerende irriterende (anti?)terrorfilm

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 02.03.2017]

En gruppe ungdommer i Paris planlegger og gjennomfører en serie terrorangrep i byen. Motivasjonen forblir stort sett et mysterium, men når operasjonen er gjennomført søker de tilflukt i et stengt kjøpesenter. Herfra følger timer igjennom natten med fortvilelse, frykt og materialistisk fråtsing.

Annonse:

Som tittelen hentyder, er det snakk om ”dyr” som er mest aktive nattestid. Filmen må ikke forveksels med Tom Fords stilige Nocturnal Animals fra i høst dog. Referansen til oss mennesker som dyr blir raskt svært tydelig etter hvert som handlingen skrider fremover i Bertrand Bonellos ganske så merkelige og provoserende film.

Handlingen kommer treigt i gang. De første 40 (!) minuttene vises ungdommenes forberedelser, planlegging og opptakt til de kommende synkroniserte terrorangrepene. Eller, det vil si, det skal vise seg å være mer aksjonsliknende handlinger dette, mer enn dirkete terror. Paris og myndighetene behandler ikke overraskende uansett hendelsen som terror.

Denne lange opptakten i filmen er direkte kjedelig. For å forstå dette, til tross for at handlingen kan høres skummel og spennende ut, må vi se på karakterene. Disse er et merkelig vidt spenn av hvite, mørke, gule og blå, i alderspenn fra kanskje 10 til oppi 30-årene. De er tilsynelatende normale mennesker, men hvor det er vanskelig å både binde seg til noen, sjarmeres eller engasjeres av dem.

Her er det likevel lite som minner om vår klassiske oppfatning av hvordan terrorister ser ut, noe som bringer oss til eventuelle motiv(er), både fra ungdommenes side og fra regissør Bonello.

Det eneste som kan kobles til motiver for folkene synes å ligge i at de felles er lei tilværelsen i tingenes tilstand, som jobbmarked, det å gå arbeidsløs, og liknende. De er med andre ord nokså retningsløse i livene sine, skjønt noen av dem er i det minste politisk og historisk interesserte og hvor kritikken til dagens Frankrike går igjen her og der.

Utover dette er det få direkte, og utløsende, motiver å skimte. Setter vi dette faktum opp i mot de kalde og usjarmerende ungdommene, ja så blir det vanskelig å føle noe her og engasjeres.

Man leter som seer febrilsk etter utløsende mekanismer i disse unge, pene og (tilsynelatende) sinnsfriske folkene. Ikke er religion et gjennomgående tema heller, så hva driver dem egentlig?

Det som imidlertid ER sikkert og bevisst, er regissør Bonellos pene settinger, vakre bilder av Paris, bruk av kul musikk og pene unge fargerike folk. Ironisk nok fremstår filmen med disse elementene mer som et kult portrett av reaksjonære hipsterungdom som derfor også føles som en hyllest til deres handlinger, mer enn en kritikk mot det samme. Merkelige greier!

Det er rett og slett så mye som skurrer, irriterer, provoserer og er sært i denne filmen at man er fristet til å lure på om Nocturama er laget i en eller annen rus.

Annerledes, alternativ og særegen filmfortelling er som kjent ikke nødvendigvis ensbetydende med bra, velfungerende og/eller fascinerende. Bonellos film faller til syvende og sist ned mellom to stoler, den ene hvor en interessant fortelling og karakterer på hjertet kunne vært mer til stede, den andre med sin sære formidling og språk som bare ikke treffer, mest bare irriterer.

De ufordragelige hipsterutskuddene skal muligens selvsagt provosere og engasjere, men de irriterer på feil måte. Dette er både fordi de ikke føles troverdige og motiverte av noe konkret, ei heller føler man at filmen har noe viktig å si, også dette grunnet utydelig(e) motiv. Ser man ekstra strengt på filmen virker den til og med som en oppfordring til opprør og terror, noe som dedikeringen til en viss ’Anna’ rett før rulleteksten kan tyde på.

Etter hvert begynner endelig karakteren Kevin å vise takter til menneskelighet, og godt og småinteressant er det, men da er det jo nesten for sent. Den lange sistedelen inne på kjøpesenteret er også lenge kjedelig og lite interessant. Den enorme mengden snikreklame for varemerker blir her nesten det mest interessante og komiske.

Man skjønner dette skal illustrere dagens unge materialistiske mennesker og deres trang til å bli sett og få oppmerksomhet. Det er beklagelivis bare ikke så veldig interessant og troverdig likevel.

Det hjelper lite om filmen er forsøkt å være aldri så smart og tatt Frankrikes dagsform på kornet når man ikke engasjeres av helt avgjørende elementer som karakterer og manglende filmatisk drivkraft. Man tror rett og slett ikke på at disse ungdommene gjør det de her gjør, nettopp fordi vi ikke får vite deres opplevelser som har ført til dette hatet, et hat som slik ikke synes eller nevnes. Ungdommenes ekstreme handlinger står med andre ord ikke i stil til slik de virker utad på oss, og videre river dette ned filmens egen troverdighet.

Når ungdommene etter hvert blir konfrontert med overmakten ser man dog en enda klarere kritikk mot samfunn og politi, samt at et mulig poeng med filmen trer litt klarere frem.

Spørsmålet er likevel om vi bryr oss noe særlig om det som skjer, sånn egentlig. Det treffer oss ikke med kraft. Også dette kanskje meningen? Aner ikke! Som dere skjønner, en forvirrende film dette, men ikke på god, effektiv måte.

(Foto/Copyright: Another World Entertainment Norway AS)


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 22 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Dagbladet
  • The Film Stage
  • Variety
  • Screen International
  • Bergens Tidene
  • The Playlist
  • Derekwinnert.com
  • Dmovies.org
  • El antepenúltimo mohicano
  • The Hollywood Reporter
  • Indiewire.com
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Cinema
  • The Guardian
  • Heyuguys.com
  • Starburstmagazine.com
  • Filmfront

Land:

Frankrike, Tyskland, Belgia

Språk:

Fransk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.