Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Barndom, norsk dokumentar fra 2017

Dokumentar Spilletid: 89 minutter

Mildt og snilt fra Olin, igjen.

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 02.03.2017]

Margreth Olin er tilbake med et nytt portrett, denne gang i skildringen av 1-7 åringene ved Aurora barnehage på Nesodden. Hun følger barna igjennom et år, hvor enkelte står mer i sentrum enn andre, og slik tar hun oss med inn i en liten, sjarmerende og småmorsom hverdag.

Annonse:

I følge Olin selv er filmen hennes et innlegg i den politiske debatten om barnehage og skole, hvor lek blir misforstått som noe annet enn læring. Påstanden hennes er at lek nemlig også er læring, og slik sett er det ikke vanskelig å være uenig med Olin.

Noe av problemet med Barndom som dokumentarisk innlegg i så måte blir at den er så provoserende uprovoserende der den mildt, enkelt og stillferdig trår forsiktig frem.

Som dokumentarskaper har alltid Margreth Olin vært en lavmælt og relativt myk filmskaper. Hennes tidligere filmer som Engelen, De Andre og Mannen fra Snåsa har alle interessante, alltid menneskelige og tidvis sterkt innhold og tematikk, men noe voldsomt kritisk deltakende og hardtslående har hun aldri selv vært i sin regi.

Denne formen for stille observerende dokumentar har dog enkelte styrker, ikke minst i hva dette formatet og uttrykket gir tilbake til oss seere.

Vi kan nemlig her selv observere, drøfte inni oss og gjøre oss opp tanker og meninger, uten at en sterkt førende og deltakende regissør griper inn i filmen. Formatet har på den andre siden store begrensninger, noe som kommer til syne i denne filmen.

Om man ikke vet bakgrunnen eller motivasjonen til filmen, ja så kommer man nemlig fort til å sitte igjen som et lite spørsmålstegn når rulleteksten går. Hva har man egentlig sett i 90 minutter, altså bortsett fra en rolig, enkel og tidvis riktig så sjarmerende film om barns samhandlinger og relasjoner innad i en barnehage?

Det er unektelig morsomt og søtt og overvære de mest dominerende og fremhevede barnene, samt noen av de barnehageansatte. Det er også et smart trekk å fremheve noen av dem, for slik å binde oss til disse, alle tydeligvis herlige mennesker og barn.

Men, vet man ikke alt i dag, rundt det som skildres her i denne barnehagen? Hva konkret mer vil filmen si med denne observeringen, utover det åpenbare?

Det er videre også litt merkelig hvorfor man har valgt å eksempelvis ”utheve” en av ungene i barnehagen som den stadige konfliktskaperen innad i barnehagen. Hadde undertegnede vært forelder til denne jenta ville han blitt både provosert og selvsagt tatt det personlig da dette jo er et konkret privat barn, og ikke en skuespiller.

En annen (utilsiktet?) ting som skjer når man ser filmen er at man som voksen seer blir minst like engasjert i hvordan ting gjøres i denne barnehagen, i praksisen, pedagogisk og tematisk, noe som man vet er en liten het potet iblant barneforeldre.

Men er denne Steinerbarnehagen i Porsgrunn nødvendgivis representativ for den vanlige "normale" norske barnehagen fordet? Hva skiller eventuelt denne fra andre typer barnehager og læringspedagogikk? Det sier filmen lite og ingenting om.

Filmen kommer derfor til kort når den ikke klarer eller synes å forsøke å si noe mer konkret. Kanskje er heller ikke dette meningen, og da må Barndom sies å være en lett, sjarmerende og fin observerende film om smårollingers fascinerende personlighetstrekk og samhandlinger med hverandre og voksne.

Om poenget er å bare vise at lek også er læring, men uten å gripe inn eller drøfte, ja så er filmen for så vidt grei nok. Noe svært filmatisk spennende eller kvalitetstung dokumentar er dette likevel ikke og Barndom blir slik i verste fall hjelpeløst enkelt fra Olin denne gang, en film som egentlig ikke fremstår som en kritikk mot noe som helst. Burde ikke Norges mest kjente dokumentarfilmskaper ha noe mer på hjertet, både tematisk, argumentativt og filmatisk?

(Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon / Speranza AS)




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mannen fra Snåsa - Sjarmerende og tankevekkende om Snåsakæill
- De andre - Norges største skamplett?!
- Engelen - Rystende og sterkt fra Olin
- Ungdommens råskap - Godt dokument av norske ungdommer i ungdomsskolen

Diskusjon

Les mer om dokumentaren
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 25 stemmer)

Anmeldelser i media

  • KinoMagasinet
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Klassekampen
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Kulturkritikk.no
  • Aftenposten
  • FilmMagasinet
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Cinemazone
  • Filmmagasinet Ekko
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Berlingske Tidene
  • Jyllands-Posten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.