Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Hacksaw Ridge, østerriksk film fra 2016

Biografi, Drama, Krig, Romantikk Spilletid: 131 minutter Aldersgrense: 15 år

Trailere

  Hacksaw Ridge - Trailer 28.07.2016

Sterk og viktig kost fra Mel Gibson!

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 08.12.2016]

Militærnekter Desmond Doss ble den første amerikanske krigshelten som ble hedret uten å bære og bruke skytevåpen. Det er hans livreddende innsats under den 2. verdenskrig som skildres når skuespiller og regissør Mel Gibson viser oss det svært brutale slaget ved Okinawa og Hacksaw Ridge.

Annonse:

Gibson er kjent for sine visuelt sterke og grotesk ærlige filmer, så blir også etter hvert dette krigseposet. Før vi kommer dit får vi imidlertid servert en svært så sukkersøt kjærlighetshistorie mellom Desmond og hans møte med sin Dorothy, spilt av Teresa Palmer.

Hans oppvekst hos sin strenge og selv krigspåvirkede far skildres også, og forklarer mye av Desmonds vanskelige forhold til krig, vold og våpen. En oppvekst i en religiøs familie danner, sammen med sterke barndomsopplevelser, grunnlaget for hans våpennekt. Desmond ville likevel tjenestegjøre i forsvaret, med da altså uten å måtte håndtere våpen, og drepe mennesker. Han ville heller være med på å redde de sårede, være til hjelp på denne måten.

Andrew Garfield i hovedrollen som Doss er en av ex-Spider Mannens aller beste roller som skuespiller. Garfield føles svært godt passende skikkelsen Doss og viser en bredde i sitt skuespill som trengs for å bære karakteren.

Hans gutteaktige sjarm skader da heller ikke, og sammen med flere gode bikarakterer tilføres et karaktergalleri som i god grad engasjerer historien igjennom. Noe annet som er interessant og tidvis godt skildret er gruppedynamikk og psykologi på flere plan soldatene imellom, noe en slik militærskildring er helt avhengig av for å føles troverdig.

Når dette er sagt… Gibson er på mange måter en svært enkel regissør. Hans tidvis nesten ufrivillig morsomme klisjéfremstillinger innen både kjønn, stereotypier, filmatiske grep og annet, er særlig i filmens første del svært nære ved å gi oss følelsen av at vi har med en kalkunfilm å gjøre.

Her er blant annet nevnte Palmer i en Hollywood-klisjé av en kvinnerolle, Vince Vaughn i en forferdelig overdrevet sersjantrolle, machomiljøet i forsvaret er til å både le og spy av, og karakterene er for det meste egentlig ganske overfladiske. Det oser gammeldags Hollywood-style all over her.

Men så skjer det noe. Rundt midtveis i filmen nærmer soldatene seg Hacksaw Ridge og slaget ved Okinawa. Slik soldatene selv ble kastet inn i et helvete uten sidestykke, slik blir også vi tatt rett med inn i jævelskapen. Hvis man syntes åpningsslaget i ”Redd menig Ryan” fra 1998 var sterk kost, ja da kan man doble Gibsons skildring fem-seks ganger!

Det absolutt mest beundringsverdige ved Gibson er hvordan han konsekvent nekter å sminke over sannheten, enten det gjelder krigens galskap, måten menneskekroppen tar fysiske og mentale skader på, eller hvordan Jesus siste dagers lidelser må ha vært hvis han hadde fantes.

Noen vil sikkert hate ham for nettopp dette, men han bryter slik opp den ironisk nok glattpolerte Hollywood-stilen han selv åpner filmen sin med. Kanskje var dette da også hele poenget, skape en kontrast slik, kanskje er det heller mer hans svakere sider som regissør som lyser igjennom.

”Hacksaw Ridge” blir likevel etter hvert til en meget sterk film. Ikke bare gjør de blodige og råe bildene, det svært kompliserte lydbildet, og enkeltkarakterers skjebne stort inntrykk, dette tvinger oss samtidig til å bli med inn i jævelskapen, noe svært mye Hollywoodfilm aldri klarer med sin glattpolerte stil.

Her er dog også innslag av Gibsons tidvis overdrevne heltedyrkelse av Desmond, samt religiøse overtoner som han godt kunne plukket bort. Summen skaper uansett en opplevelse som ingen går upåvirket fra i ettertid. Dermed må Gibson sies å ha oppnådd mye av sin intensjon, på samme måte han klarte med den også svært visuelle og voldelige ”Passion of the Christ” i 2004.

Med dyktige og empatiskapende Garfield i sentrum makter historien å vokse noe voldsomt, tross filmens flere svake enkeltsider. Når blodbadet setter i gang blir man nemlig overøst med mye av det motsatte, i svært effektfulle, troverdige og filmatiske kvaliteter innen sminke, lyd, klipp, noe som gjør at man føler seg selv helt utslitt innen slaget er over.

”Hacksaw Ridge” kan derfor med rette kalles en filmopplevelse, og føles også som en viktig film. Ikke bare forteller filmen den fascinerende virkelige historien om Doss, den avglorifiserer også krig og problematiserer vold. Det er noe vi aldri kan få sett nok av egentlig, spesielt all den tid Hollywood ofte gjør det stikk motsatte.

(Foto/Copyright: SF Studios)


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 44 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Göteborgs-Posten
  • Wall Street Journal
  • Wegotthiscovered.com
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Cinema
  • The Hollywood Reporter
  • The Telegraph
  • The Guardian
  • Washington Post
  • New York Post
  • Entertainment Weekly
  • Videosondag.se
  • Variety
  • The New York Times
  • Screenrant.com
  • Time
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • filmsnakk.com
  • Filmmagasinet Ekko
  • Moovy.dk
  • RogerEbert.com
  • Los Angeles Times
  • Expressen
  • Toppraffel.se
  • Dagens nyheter
  • Adressavisen
  • Filmz.dk
  • slantmagazine.com
  • Indiewire.com
  • Dagbladet

Land:

Østerrike, USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Manchester by the Sea»

 

«The Autopsy of Jane Doe»

 

«Valkyrien»

 

«Assassin's Creed»

 

«Collateral Beauty»

 

«Mike og Dave Trenger Damer»

 

«Miraklet på Manhattan»

 

«The Muppet Christmas Carol»

 

«It's a Wonderful Life»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.