Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Rashomon - Demonenes port (Rashômon), japansk film fra 1950

Kriminal, Drama, Mysterie, Thriller Spilletid: 88 minutter

Perfekt bruk av upålitelige fortellere

[Skrevet av: Ole Marius Repstad, Dato: 29.07.2016]

En tømrer finner en mann myrdet og melder ifra til lensmannen. Lensmannen intervjuer de involverte for å høre deres versjon av hendelsen.

Annonse:

Rashomon handler om fire versjoner av samme hendelse og hvordan de selv passer inn i fortellingen. Hvem skal man tro på og hvor mye skal man tro dem? Det er spørsmålene man sitter igjen med etter at filmen er over. For det er vanskelig å si hvem som har rett, hvis det i det hele tatt er noen av dem som har rett, og det gjør at Rashomon er en krevende og ambisiøs film for sin tid, og en film som krever presisjon og eksepsjonell utførelse.

Men det er ikke noe å bekymre seg for, for utførelsen i Rashomon er suveren. Filmen er vevd tett sammen av klipping som beveger seg sømløst fra nåtid til fortid. Det starter med at en tømrer og en prest snakker sammen under Rashomons byport, de blir avbrutt av en borger som vil høre fortellingen om liket tømreren finner i skogen. Derfra går fortellingen til intervjuene med lensmannen og til de fire versjonene av hvordan en mann døde.

Fortellingene fortelles av banditten Tajomaru, samuraien Takehiro Kanasawa og kona Masako Kanasawa og tømreren. Ingen av disse er pålitelige og man må selv tolke hvem som har rett. I fortellingene deres hever de seg selv for enten å virke tøffe eller sympatiske. Tømreren er den jeg selv tolker som den mest pålitelige fordi han bare observerer hendelsen uten å delta, men etter hvert blir jeg også i tvil om han egentlig er så pålitelig som han utgir seg for å være.

På grunn av denne fortellerstilen gis det mer dybde til karakterene enn det man i utgangspunktet skulle få inntrykk av i den første fortellingen, fortalt av Tajomaru. Han prøver å fremstå som sprø og nådeløs i sin egen fortelling, mens andre trekker i tvil hans galskap og besluttsomhet. Dette gjelder også de fleste andre karakterene i Rashomon, de bygges gjennom fortellingene og blir mer interessante jo lenger man ser.

Unntaket blant karakterene når det gjelder hvor interessante de blir etter hvert, må nok være samuraien som stort sett ender opp på samme vis og forteller sin side av hendelsen på latterlig vis. Det skjer gjennom et medium som tilkaller han fra de dødes verden. Samuraien er den som ender opp død (dette er ingen spoiler ettersom det kommer frem i første akt) og prøver å fortelle det som skjedde, men selv han er vanskelig å tro, noe som er merkelig på grunn av at han er død.

Men det at selv en død mann lyver kan ha noe med temaet i filmen å gjøre, og det er at mennesker lyver og gjør det som vil tjene deres egne interesser uten å tenke på andre mennesker og hva de mener. Temaet illustreres godt gjennom de fire versjonene, men filmen er ikke helt negativ til mennesket og viser at det finnes håp, noe som kommer frem gjennom filmingen som viser symbolikken i filmen ved at regnet stopper og skyer enten dekker sola eller forsvinner fra den.

Til tross for at Rashomon er nærmest perfekt gjennomført fra et teknisk standpunkt, er det likevel en ting som plager meg. Skuespillet er til tider så overdrevent at man skulle tro at skuespillerne spilte teater. Toshiro Mifune ser ut til å prøve veldig hardt å fremstå som ubalansert som banditten Tajomaru, og det ser egentlig ganske latterlig ut hver gang han ler høyt av ingenting for å forsterke inntrykket vårt av han som gal. Machiko Kyo som kona til samuraien er minst like ille. Hun sender filmen i retning av melodrama. Heldigvis er det ikke slik i hver versjon av hendelsen og derfor ikke like irriterende i lengden.

Rashomon har en perfekt bruk av upålitelige fortellere som viser en hendelse fra forskjellige ståsteder samtidig som det ligger et spennende tema i bunn. Det at skuespillerprestasjonene varierer i kvalitet og at samuraiens fortelling fortelles gjennom noe så latterlig som et medium i en film som for det meste er realistisk, er det eneste som gjør at jeg ikke går høyere på terningen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Yojimbo - Livvakten - Den lumske samuraien!
- Kurosawa - De syv samuraiene - Verdens beste film! Et utrolig mesterverk!

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Klassiker


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,1 av 6 - 20 stemmer)

Anmeldelser i media

  • RogerEbert.com
  • Commonsensemedia.org
  • Chicago Sun-Times
  • Apollo Guide
  • Boston Globe
  • Filmfront
  • Empire
  • Laramie Movie Scope
  • About.com
  • rec.arts.movies.reviews

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Daiei Motion Picture Co. Ltd., Daiei Studios

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.