Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Louder Than Bombs, norsk film fra 2015

Drama Spilletid: 105 minutter Aldersgrense: 12 år

Trailere

  Louder Than Bombs - Trailer 12.09.2015

Finskrevet og beskjedent forløsende familiedrama

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 01.10.2015]

Den velkjente fotografen Isabelle Reed dør i en bilulykke og igjen sitter hennes mann og to sønner. Enkemannen Gene ber sin eldste sønn Jonah om å komme hjem for å hjelpe da yngstemann Conrad ser ut til å slite tungt etter morens død. Begge sønnene har problemer både med å godta hvorvidt det var en ulykke at moren døde, samt det å takle livet i ettertid på hver sin front.

Annonse:

Joachim Triers Hollywood-debut og første internasjonale film er en både sterk, tidvis medrivende og befriende ærlig skildring av en familie som både er splittet, sammenknyttet og sprikende i alle retninger. En kan alltids få inntrykk av at den avdøde moren på flere måter var bindeleddet som holdt dem sammen, men sannheten viser seg etter hvert å være at de tre mennene likevel alltid var der for hverandre, på sitt eget vis nærmest.

Verken pappa Gene eller sønnene Jonah og Conrad fremstilles som perfekte eller stereotypier. Triers skildring av dynamikken og psykologien innad i familien, samt manuset av Eskil Vogt, er gjort såpass komplekst og dypt at vi får både god sympati, empati og tilknytning til dem. Her er noe godt og rørende i alle sammen å ta tak i, samtidig som vi som publikummere trolig har mye å kjenne oss igjen i, kan relatere oss til, enten vi vil det eller ikke. Spesielt føles yngstemann Conrad som en sterk karakter, en innesluttet og ensom gutt som både savner moren, har vanskelig for å kommunisere med omverdenen og også er så typisk fjortis-privat i alt han gjør at vi også føler frustrasjonen til pappa Gene når han ikke når igjennom til sønnen. Skuespillet av hele rekka er forresten virkelig sterkt og de tidvise små men sterke scenene mellom brødrene gjør mest inntrykk.

Tematisk er det både interessant og fascinerende å se dette trekløveret av mannlige karakterer bli skildret på denne måten, mens også tidvise tilbakeblikk på hendelser og morens arbeid blandes inn i nåtidens scener. Dette billedspråket fra Trier gjør filmen både særegen og litt mer spennende enn ved en vanlig lineær narrativ gang, mens vi slik også får mer og mer informasjon om hva som skjedde med moren, hvordan sønnene egentlig har taklet ting, med mer. Det er også morsomt å se likheten mellom mor Isabelles yrke og virke som krigsfotograf og Erik Poppes liknende kvinnekarakter i ”1000 ganger god natt” (spilt av Juliette Binoché), men hvor vi i ”Louder than bombs” mest skildres de pårørende i familien sitt liv, mer enn fotografens, som var tilfellet i Poppes film.

Alt i alt er ”Louder than bombs” på mange måter et knakende godt skrevet, utført og helhetlig givende stødig eksistensielt drama som er befriende blottet for forherligende, glorifiserende eller falske karakterer og oppførsler. På den annen side blir filmen også slik litt i overkant dyster, tung og faktisk også kjedelig ”normal”, all den tid dette strengt tatt blir litt som å overvære en egentlig alt for normal familie, ironisk nok. Slutten blir heller ikke forløsende nok, den er søt og veldig beskjeden, men karakterene åpner seg altså ikke mer enn at vi bare sånn passe klarer å sitre av engasjement innvendig overfor dem. Flere tilløp til overpoetiske enkeltscener gjør dessuten at man vrir seg litt i stolen og tenker at det kanskje holder nå. Trier er ikke en regissør som slår på de melodramatiske stortrommene i typen overtydelige klisjéer og liknende, og heldigvis egentlig. Men, slik har ”Louder than bombs” havnet i det litt ironiske mellomsjiktet av filmer som på den ene siden er skoleflink realistisk dyktig gjort og skildret, men som slik også derfor mangler de virkelig medrivende enkeltscenene og/eller de hjertelettende og befriende kontrastscenene og hendelsene til at man blir så alt for voldsomt revet med. Det blir rett og slett litt vel dystert og filmatisk underfortalt dette, i lengden.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Oslo, 31. august - Tungt og sterkt om fortvilelsens maktgrep
- Reprise - Fullendt frisk norsk film som imponerer og underholder deg

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 38 stemmer)

Anmeldelser i media

  • FilmMagasinet
  • Bergens Tidene
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Klassekampen
  • Svenska Dagbladet
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Cine.no
  • KinoMagasinet
  • Göteborgs-Posten
  • Indiewire.com
  • Variety
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • Filmsnakk.no
  • Filmmagasinet Ekko
  • Filmz.dk
  • Soundvenue.com
  • Krismunthe.wordpress.com
  • The Hollywood Reporter
  • The Guardian

Land:

Norge, Frankrike, Danmark

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.