Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Eventyret om Askepott (Cinderella), amerikansk film fra 2015

Eventyr, Drama, Familie, Fantasi, Romantikk Spilletid: 112 minutter Aldersgrense: Alle år

Flott og ufarlig Askepott anno 2015

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 12.03.2015]

Unge Ella og hennes far forsøker å leve videre etter at moren dør. Etter en tid gifter faren seg igjen med en fisefin og krevende kvinne som har to bortskjemte døtre på slep. Ivrig etter å støtte sin kjærlige far ønsker Ella sin nye stemor og stesøstre varmt velkommen. Men den nye tilværelsen blir ikke helt slik hun hadde håpet på. Ellas far dør på foretningsreise, og igjen står hun med disse tre kvinnene som degraderer henne til tjenestepike og tar over hennes families hus. En dag inviterer imidlertid det kongelige slott til ball. Den påtroppende kongen skal nemlig finne seg en ektemake, og så en dag skjer magien, en magi Ella har ventet på siden hun var liten.

Annonse:

Kenneth Branagh har brakt det kjente eventyret til det store lerretet for Disney, og store navn som Cate Blanchett, Helena Bonham Carter og Stellan Skarsgård er å se. Blanchett gnistrer i rollen som den kyniske og frekke stemoren, mens døtrene hennes er tilsvarende overfladiske og skjønner blant annet ikke hvorfor Askepott lurer på hvordan prinsen er som person, så lenge han bare er rik og kjekk! Lily James, kjent fra ”Downton Abbey”, er både god, sjarmerende og litt mindre stiv i rollen som Askepott enn fryktet, heldigvis, samt at hun ikke er så ung som man også kunne ha ventet seg. Bra!

Branaghs ”Askepott” svinger som best når magien starter. I filmen skjer det først når den gode feen åpenbarer seg, her som Helena Bonham Carter, en karakter som også tilfører et litt etterlengtet snev av humor i denne feen som ikke akkurat har stålkontroll på trylleformlene sine. Og det er nettopp humoren som føles litt fraværende i denne filmen generelt. Oppi all den selvhøytidelige og stive, men akk så vakre estetikken og universet, kunne en befriende uselvhøytidelig humor farget det hele ytterligere. For barna er det dog litt å smile over her, som de to stadig kranglende og dumme stesøstrene, morsomme mus og andre innslag av dyr.

Men, der Disneys forrige eventyrlige live-action film i ”Maleficent” tok noen interessante og helt nye veier og viste oss mer av hovedkarakterens mindre kjente sider, ja der følger ”Askepott” den velkjente historien og eventyret mer slavisk. Branagh utleverer heldigvis historien på en flott og tydelig måte, og rent visuelt er det selvsagt en fryd for øyet å se alt fra den magiske transformeringen av Askepott, via det gigantiske slottet og ballet, samt noe så lite og enkelt som en blendende lekker liten sko laget av glass! Også klær, kostymer og øvrig scenografi er videre til å spise opp og vil ikke skuffe både eventyrlystige eller Disney-fans, snarere tvert imot.

Om denne versjonen av eventyret og historien om Askepott er så aldeles modernisert og oppdatert kan man ikke akkurat si. Askepott er fremdeles skremmende dumsnill, naiv og irriterende lite handlekraftig, skjønt disse gode sidene er jo like ofte også sjarmerende selvsagt, bare kanskje hakket mer plagsomme for oss voksne. Heldigvis er også prinsen, spilt av Richard Madden, en likandes og oppegående kar, og slik føles gudskjelov han og Ella som passende for hverandre, ikke som et kleint tvangsekteskap av god gammeldags eventyrsort.

Som forbilde for unge jenter kunne dog Askepott glatt fått litt mer baller, for å si det slik, uten at hun hadde mistet verken sjarm eller glød som snill pike av den grunn. Hvis det er én side ved både disse gamle eventyrene og Disney som burde oppdateres, ja så er det vel innen kjønnsstereotypi og rollemønstre. Men bevares… ser vi bort i fra dette, så er det uhorvelig mye godhet og sunne verdier som selvsagt serveres her. Ellas slagord er, som vi får slengt i trynet insisterende mange ganger, at man skal være tapper og snill i livet, noe moren hennes sa til henne på dødsleiet. Og slik slutter også eventyret, med at Askepott fortsatte å ikke se verden slik den var, men slik den burde være, med masse godhet i hjertet. I vår hverdag kan vi vel ikke få for mye av slik sukker. Historien er også en versjon av å gå livets harde skole, noe som er godt å vise barn, uten å sminke over det faktum at enkelte mennesker bare er dumme og onde, mens man heller aldri kan få nok av nettopp godhet og tapperhet. Slik kan en også se på historien om Askepott som en mer genial og viktig fortelling enn hva øyet først ser, under all den tilsynelatende glorete og fargerike Disney-eskapismen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mord på Orientekspressen - En pen og fornøyelig togaffære
- Jack Ryan: Shadow Recruit - Agenten Jack Ryan på oppdrag i Moskva
- Thor - Thor svinger hammeren!
- Frankenstein - Forsøk på å blåse liv i Frankenstein og hans monster

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 42 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Los Angeles Times
  • Aftenposten
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • God Kveld Norge (TV2)
  • B.T. (Danmark)
  • Lyd og Bilde
  • Side3
  • KinoMagasinet
  • Scoopet
  • Barnevakten.no
  • The Hollywood Reporter
  • IGN.com
  • RogerEbert.com
  • Entertainment Weekly
  • Moviepie.com
  • Variety
  • Wall Street Journal
  • Defilmblog.be
  • Verdens Gang
  • Stavanger Aftenblad
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Berlingske Tidene
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Filmsnakk.no
  • The Telegraph
  • The Guardian
  • Screenrant.com
  • Cinemablend.com
  • Adressavisen
  • Cinemazone
  • Filmmagasinet Ekko
  • Filmz.dk
  • The New York Times
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Svenska Dagbladet
  • Politiken (Danmark)
  • Göteborgs-Posten

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.