Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Natt uten alibi (Una lucertola con la pelle di donna), italiensk film fra 1971

Mysterie, Thriller Spilletid: 103 minutter

Surrealistisk giallo på syre

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 21.11.2014]

Carol Hammond er datter av en prominent kjent britisk politiker. Hun har gjentatte mareritt om sin nabo, en biseksuell dame som bor i etasjen under henne og som titt og ofte holder omfattende LSD-fester og orgier. En dag blir drømmene hennes til virkelighet da nabodama blir funnet drept, akkurat slik som i drømmene til Carol. Er det henne selv som har gjort dette grusomme, uten å huske noe, eller er det noen andre som forsøker å få henne tatt for mordet?

Annonse:

Livet og hverdagen for stakkars Carol er altså preget av både forvirring, psykoser og forfølgelsesvanvidd, men, i hvor stor grad er det hennes eget hode som spiller henne et puss? Involverte og mistenkte blir videre både venninner, hennes mann, hennes stedatter, naboer, og gjester som kom og gikk hos avdøde, og hvordan havnet Carols brevåpner i avdødes kropp? Dette er bare et av mange spørsmål som melder seg i denne forholdsvis innfløkte og innviklede filmen, signert en av den blodige giallofilmers fedre, nemlig den italienske splatterkongen Lucio Fulci.

Carol skriver ned nattens mareritt...

Typisk Giallo, pluss litt til!

Som giallofilm må ”Natt uten alibi” sies å ha mange særegne trekk, spesielt i historien. Uten å røpe alt her kan det nevnes at flere overraskelser skiller den litt fra den mest klassiske og mer rene gialloen, og dens kjente trekk og konvensjoner. Slik synes Fulci å leke seg litt innenfor rammen, dog uten å miste også det helt klare giallo-preget. Som seeropplevelse blir derfor dette en både litt overraskende annerledes og samtidig tilfredsstillende giallofilm. Skal man klage litt på genretrekkene, må det sies at den ikke er så skummel og innsugende som langt enklere giallofilmer kan være, kanskje mye grunnet denne litt drømmende og surrealistiske tonen som preger filmen.

Det hele starter med Carols stadige drømmesekvenser, mareritt som ender med mer behagelige sexscener. Disse scenene er både filmatisk varierende, friske og særegne i sitt uttrykk. Formidlingen av både marerittliknende og surrealistiske drømmer føles veldig godt gjort, og man klarer også kjenne seg igjen i mye her, i hvert fall om man legger fantasien og godviljen til. Med klassiske elementer som kamerakjøringer, inn- og utzooming, samt bildekollasjer, skildres videre også både drømmene hennes, men også de mange rusa folkene som henger i drapsofferets leilighet. Skillet mellom virkelighet og fantasi/drøm/rus blir slik noe uklar og gir en forvirret stemning som passer handlingen ypperlig. 

Filmatisk lekker, mer skeptisk rundt logikken

Det er mye pent å se på her, både blant karakterer, setting, interiør, eksteriør, arkitektur (blant annet en enorm katolsk kirke), samt en sterk og tydelig fargebruk. Nå det gjelder plottet, utviklingen i saken, samt politiarbeidet, skurrer det flere steder. Hvorvidt politiarbeidet var slik og slik tilbake i 1971 vites ikke, men det hjelper ikke akkurat på troverdigheten at det er såpass mye annet ”på syre” i denne historien, for til sammen kan det bli litt mye og holde styr på her. Likevel, til syvende og sist er det ikke så aldeles dårlig regissert dette her, tross alt. Å sjonglere alle disse elementene slik som det er gjort krever sin regissør, og samtidig makte å holde på stil, form og spenning, noe filmen klarer til slutten. Mange har kritisert Fulci for ikke å være en stødig regissør, men ”Natt uten alibi” er en av hans filmer som nemlig trekkes frem som å kunne motbevise dette.

Med et temmelig oppjazza soundtrack, signert legenden Ennio Morricone, tilføres enda et særtrekk, mens også enkelte grove drapsscener setter en fortreffelig giallo- og Fulci-smak på filmen som nok mange vil like. Den sentrale politietterforskeren går også stadig og plystrer på en melodi, noe som kan virke både mistenksomt og samtidig også irriterende, men særegent, ja det er det i hvert fall. I den uklippede versjonen dveles det lengre ved stikkskader og liknende, mens i en helt sentral scene får vi servert en tydelig ”hyllest” til Hitchcocks ”Fuglene”, skjønt her er det ekle flaggermus som er involvert, en scene som faktisk er utrolig vemmelig og bra laget.

Betenkt etterforsker og ektemann

En smak og behag-giallo

”Natt uten alibi” må være blant de mer bisarre og psykedeliske giallo- og Fulci-filmene laget, og den står seg slik ut i den store mengden av slike filmer laget på 70- og 80-tallet. Også det uvanlig innviklede plottet krever at man følger litt mer med enn det som vanlig er når man følger en italiensk skjult morder slik som dette. Filmatisk er det mange gode kvaliteter i flere ledd her, noe som gjør filmen til en ’må se’-for giallofans. Hvorvidt den faller i smak er ikke så enkelt å si likevel, både fordi den skiller seg såpass ut at man både kan bli positivt overraska, men også fordi man på samme måten kan bli litt skuffa. Ikke minst gjelder dette spennings- og det rene skrekknivået, noe som ofte fort blir mye mer troverdig og enkelt å identifisere seg med i den mer rene og enkle giallofilmen. Men generelt, absolutt en av Lucio Fulcis mest imponerende og minneverdige filmer dette her.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The New York Ripper - Kvakk kvakk...sa morderen.
- The Beyond - En riktig så grapsete rakker!

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Underspalter:
- Giallo-film - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 2 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmfront

Land:

Italia, Spania, Frankrike

Språk:

Italiensk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.