Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Dune, amerikansk film fra 1984

Action, Eventyr, Sci-Fi Spilletid: 137 minutter Aldersgrense: 15 år

Overambisiøs sci-fi for sin tid, men greit underholdende

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.09.2014]

Året er 10 191. Det kjente univers er styrt av Padisha-keiser Shaddam IV. I de tider var det mest kostbare stoff i universet krydderet melange. Krydderet forlenger livet, utvider bevisstheten og er viktig for romreiser. Rom-lauget og dets navigatører, som krydderet har mutert i 4000 år, har fått evnen til å folde rommet og reise hvor som helst i universet uten å bevege seg. Og det kjipe er at krydderet bare finnes på en planet i hele universet. Planeten heter Arrakis, men er også kjent under navnet Dune. Det er en naken og tørr planet med vidstrakte økener. Mellom klippene i ørkenen bor et folk som kalles frimenene. De har en urgammel profeti om at en mann skal komme, en messias. Denne mannen skal føre dem til ekte frihet.

Annonse:

Det foreligger en en hemmelig intern rapport fra Rom-lauget. Fire planeter brygger på en plan som kan sette krydderet i fare. Planeten Arrakis er krydderets hjemsted. Planeten Caladan er hjem for huset Atreides. Planeten Giedi Prime er hjem for huset Harkonnen. Planeten Kaitain er hjem for Keiseren over det kjente Univers. En navigatør av tredje rang må dra til Kaitain og utspørre Keiseren. Krydderet må strømme.


De fire planetene som omtales i filmen

Den diplomatiske Atreides mot den onde Harkonnen
Huset Atreides og Huset Harkonen har en sterk feide på gang. Det er keiseren som står bak det hele. Huset Atreides bygger opp en hær med en ukjent teknikk bygd på lyd. Hertug Atreides vinner popularitet i Landsråde og kan med det true Keiserens possisjon. Keiseren har gitt Atreides ordre om å overta Arrakis fra Harkonnen. Atreides vil ikke avslå fordi krydderet vil gi dem stor makt. Senere har Keiseren beordret Baron Harkonnen til å foreta et snikangrep på Atreides. Baronen vil få fem legioner av Keiserens terrorstyrker, sardukar, til disposisjon. På den måten skal Harkonnen befri Keiseren fra Atreidesproblemet.

Keiseren er en sleip ål
Planen er djevelsk god den, det er bare et lite problem i Huset Atreides, nemlig sønnen Paul Atreides. Han må drepes for å sikre at planen skal gå i oppfyllelse. I 90 generasjoner har søsterordenen Bene Gasserit manipulert slektene for å frembringe supervesenet, Kwisatz Haderach. Hertug Leto Atreides konkubine, Jessica, er medlem av søsterordenen og hadde bare lov å føde døtre. Men fordi hun elsket hertugen, fulgte hun ikke ordren, men fødte en sønn, Paul Atreides. Det er denne unge mannen som filmen sentreres rundt.


Keiserens nydelige datter i aksjon

Min elsk og vei inn i Dune-universet
For min del var mitt første møte med Dune-universet gjennom Westwoods dataspill fra begynnelsen av 1990-tallet i klassikerne eventyrspillet Dune og strategispilllet Dune 2. Spillene husker jeg godt og var noe som slukte mye av min dyrebare tenårsspilling. Noen år senere så jeg også denne filmen for første gang og siden også miniserien Dune fra år 2000. Nylig fikk jeg også kloen i boken som er mesterlig skrevet av Frank Herbert og fikk en stor leseropplevelse fra den sci-fi-godbiten. Det er kanskje den aller beste sci-fi-boken jeg har lest. Og det var derfor ekstra spennende å se hvordan David Lynch sin Dune-film skulle hamle opp med den fantastiske boken.


Helten Paul Atreides på Dune

Begynner lovende
Filmen starter med flott fotoarbeide av en ørken (som skal forestille Dune) med en lekende vind som danser over sanddynene. Det hele åpner med strofene fra keiserens datter: ‘Begynnelsen er et meget følsomt tidspunkt’. Begynnelsen er dog ganske stemningsskapende og riktig presentert for å komme raskt inn i handlingen fra boken. Allerede fra første stund får man en fin sci-fi-følelse med innslag fra flere planeter. Kule romskip, byggverk og farkoster. Det er også mange snåle skapninger og eksentriske skikkelser. Designet på alt er passe kult for sin tid, men ikke så storslått som man kanskje hadde håpet på mens man leste boken og dannet bilder i hodet sitt.

Effektene er latterlige til tider
Noen av effektene kunne man imidlertid spart seg for. Allerede 12 minutter inn i filmen kommer de mest horrible greiene. Der får man noe som ligner på tidlig dataeffekter som ikke ligner grisen. Effektene skal gi ullusjonen av skjold rundt krigere, men ser mer ut som firkant pixler fra dataalderens barndom. Denne effekten ødelegger mye av inntrykket man får av filmen og kommer inn å bryter med den litt småmagiske følelsen som begynnelsen av filmen gir deg. Heller ikke blåøyneeffekten på frimen er stort å juble over, men den er definitivt bedre. Da er Baron Harkonens 'discusting' byller som blomster å regne i forhold til skjoldene. Man merker jo også når man kommer litt nærmere på de andre filmeffektene at dette ikke er blant det beste som er laget. Eksempelvis ligger Alien, fra fem år før, milevis foran det vi får oppleve her.


En ung Sting spiller Paul Atreides onde motstykke

Mystikken rundt planeten Dune
Filmen har vokst litt siden forrige gjennomsyn. Det er mye mystikk i filmen. I begynnelsen aner man bare konturene av Paul Atreides betydning for dette sci-fi-eventyret. Vi får tidlig se at Paul drømmer om ting som skal komme. Det er noe helt spesielt med denne gutten. Vi får også se mystikken rundt planeten Arrakis og dens egentlige innbyggere. Frimen er et spennende folk og deres harmoni med planeten og den ugjestmilde naturen de lever under, er spennende å følge. Også de store og altoppslukende sandormene blir offer for filmens fokus. Disse var ormene grunnen for at jeg ønsket å se Marksommer i sin tid. Sandormer er nemlig ekstra kult for en ung sjel med elsk på store monstre.

Bok versus film
Man kjenner mye igjen fra boken i det handlingen i filmen for alvor begynner. Som du kanskje har skjønt så har David Lynch forenklet det hele en god del. Han forklarer med andre ord mye av det som kommer til å skje allerede i åpningsminuttene av filmen. Dette blir også lest opp som replikker og selv om det kanskje kan virke som spoilere i begynnelsen av anmeldelsen, så er det ikke noe annet enn bare tørre fakta. Lenge følger filmen strukturen i boken. Filmen går dog ikke så dypt inn på det religiøse aspektet som boken, selv om vi ser at dette ligger å ulmer i dypet i manuset. Mot slutten går det også litt vel raskt i svingene, og filmen velger bare å presentere bruddstykker av bokens fortelling. Likevel har man med mange av de viktige scenene som man husker ekstra godt fra boken, men det mangler noen gyldne øyeblikk fra boken.


Den onde Baron Harkonnen

Veien til film
På 1970-tallet skuslet Alejandro Jodorowsky med planer om å lage film av Dune, men hans planer ble alt for kostbare og etter å ha brukt for mye penger på planlegging skrinla filmstudioet stomannsgalskapen. Men på 1980-tallet ble planene om en Dune-film igjen satt på skinner. Ridley Scott skulle regissere, men han trakk seg til fordel for Blade Runner. Da ble David Lynch ble hyret inn for å skrive manus. Lynch 'ditchet' jo også regien på ‘Jediridderen vender tilbake’, til fordel for Dune. Tror Lynch angrer litt i ettertid?

Ambisiøs, men ingen mesterverk
Regien til David Lynch er ikke den aller verste, men den har helt klart sine svakheter. Lynch forsøker seg også noen ganger på en kunstnerisk frihet for å skape en lim i fremdriften i filmen og filmverket hans. Disse scenene kan ofte være litt småvakre, selv om man ikke alltid er like fornøyd med selve helheten i Dune. Jeg tror jeg må si med hånden på hjerte at dette nok er den dårligste David Lynch-filmen jeg har sett til nå. Ikke nødvendigvis fordi den ikke er underholdende nok, men fordi Lynch helt klart viser at han gaper over for mye og faktisk også slurver litt med et resultat som ser ut som en toppskapt B-film. Det blir for mange forsøk på fotomontasjer som ikke holder helt mål. Til Lynchs forsvar hevder han at han ikke hadde final cut på filmen.


Paul Atreides og Frimen

Konklusjon
Til tross på at denne filmen feiler på å skape den ultimate Dune-filmen, er det sider med filmen og ikke minst den utrolig kule verdenen som redder inn mye av inntrykket. Det var vel også dette publikum så da den fikk den beste åpningshelgen av en David Lynch-film noensinne, og også den nest høyeste det året, bare bak Beverly Hills Cop. Så synd at filmen til tross for dette floppet på kino, da den ikke klarte å spille inn igjen det som ble brukt på å lage filmen. Jeg kjenner at min entusiasme for filmen er større enn den kvaliteten på det som skapes her. Men for alle dere sci-fi-fans er Dune en film man ikke kommer helt utenom, selv om man skulle ønske at filmen hadde vært kult med en spesialutgivelse med eksempelvis 'Director’s cut' og oppussing av de slette effektene som trekker ned inntrykket noen hakk. Slutten er også greit utført og en bra ende på det hele.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Dune - Dune er et småfascinerende stykke sci-fi

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Inland Empire - David Lynchs rareste og særeste kunstverk
- Mulholland Drive - Som å se en absurd drøm i våken tilstand
- The Straight Story - Rett og slett fint
- Lost Highway - Et resultat av David Lynchs syke og helt egne fantasiunivers
- Twin Peaks - Fire Walk With Me - Laura Palmers siste dager er et fælt, fælt mareritt
- Wild at Heart - Herlige og rare Lynch med en slags roadmovie
- Blue Velvet - Sinnssyk forførerisk film
- Elefantmannen - Fascinerende og gripende
- Eraserhead - Surrealistisk film om farskap fra David Lynch

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

08.07.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Jeg har sett litt på TV-serien, og syns ikke egentlig det var så aller verst, så dumt å høre at dette ikke var så allverden. Med unntak av The Straight Story og Twin Peaks (der jeg egentlig bare liker den på grunn av den aldeles episke Dale Cooper), syns jeg helt ærlig at David Lynch lager mye tullball, så sånn sett hadde jeg for så vidt ikke enorme forhåpninger til denne heller :p

Omtalespalte: Sci-fi

Dette er en omtalespalte for sci-fi-filmer som anmelder på en eller annen måte fått et forhold til. Det er ikke nødvendigvis bare kritikerroste sci-fi-filmer som trekkes frem, men også andre sci-fi-filmer som har formet vår interesse for sjangeren.

Science fiction er en sjangerbetegnelse for filmer og TV-serier som skildrer en tenkt framtid eller verden med fantastisk teknikk og spennende vitenskapelige fenomener. Noen filmer vil balansere litt på yttergrensen av sjangeren, mens andre igjen vil være mer klassisk sci-fi.
Les flere spalteomtaler: Sci-fi
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • 7M Pictures
  • Laramie Movie Scope
  • Cinerama
  • Movie Metropolis
  • Filmfront
  • Sørensen Exploitation Cinema
  • Empire
  • Scifimoviepage.com
  • TVguide.com
  • ColeSmithey.com
  • Chicago Sun-Times
  • Dagbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

De Laurentiis Entertainment Group (DEG)

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.