Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Samurai sikkerhet - Sesong 1, norsk tv-serie fra 2014

Komedie Spilletid: 24 minutter

Samurai Sikkerhet - Sesong 1

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.03.2014]

I de senere årene har sikkerhets- og vekterbransjen i Norge vokst kraftig. Både bransjen selv og politiet regner med at det finnes flere vektere i Norge enn det finnes politifolk. Vi følger tett på vekterne i deres jobb i selskapet ‘Samurai Sikkerhet’ i en liksomdokumentarserie. De står for sikkerheten på kjøpesenteret Linderud Senter. ‘Samurai Sikkerhet’ ledes av Kato Haugen, som uttaler at de aldri kan konkurrere med de store gutta, så istedet sikter han seg inn på å bli Norges billigste vekterselskap. De bærer slagordet: ‘Det skal ikke koste skjorten å sikre skjorten!’...

Annonse:

Begynner med mye slapstick
Første episode sparkes igang med at en vekterbil får melding om at det er blitt klistret opp plakater på et kjøpesenter i nærheten. Allerede fra første stund merker man at serien forsøker å ‘gunne’ på med alt du kan tenke deg av billig humor. Allerede i første scene ser vi Henrik Elvestads rollefigur tryne i rulletrappen og det går ikke bedre når han skal inn på kjøpesenteret ca 1 minutt senere da han faller i døren.

Rollefigurene
Kato Haugen (Henrik Elvestad) har bakgrunn som yrkedssoldat. Han valgte vekteryrket etter at hans militærkarriere fikk en brå avslutning. I forbindelse med et julebordsarrangement i kompaniet tok han noen bilder sammen med noen nakne krigsfanger. Og bildene falt ikke i like god jord hos krigsdomstolen. Og nå leder han Samurai Sikkerhet.

Stian Krokås (Nils Jørgen Kaalstad) har jobbet som ufaglært vekter i snart et halvt år. Læreren på ungdomsskolen sa rett ut at hun ikke trodde han kom til å bli noe som helst. Stian var den første Kato ansatte i Samurai Sikkerhet, på grunn av han som dørvakt la Haugen i bakken utenfor et utested.

Evelina Hansen (Janne Heltberg) er også vekter og husker ikke hvorfor hun sa ja til jobben. Kato så en slags norsk Lisbeth Salander i henne, men han angrer litt i ettertid, da hun ikke var så smart som han trodde. Hun er dog lett på tråden og passer da bra inn som dispacher.

Patrik (Odd-Magnus Williamson) sier han bare jobber for Kato som en vennetjeneste, egentlig hevder han å være jagerpilot. Kato sier at Patrik har alt for livlig fantasi. Patrik er egentlig et mobbeoffer som har valgt vekteryrket for å ta igjen. Han er også svært pervertert og tenker å forsøke å komme i buksen på alle unge damer.

Geir Ove Thorvaldsen (Fridtjov Såheim) har 12 års erfaring som vekter. Fem av dem som operativ leder. Han hadde fast jobb frem til en gratiskonsert på Operataket, da han nesten druknet og opplevde så store traumer at han ikke klarte å fortsette. Nå har han fått jobb i Samurai Sikkerhet og er den mest voksne og normale fyren i gjengen, bortsett fra at han ikke er kommet ut av skapet ennå.

Forsøk på flau komikk
Det blir noe forsøk på flau komikk også. Eksempelvis skal vekterne vise de fine kvinnelige butikkmedarbeiderne hvordan de skal forsvare seg mot voldtekt. Vekterne er selvsagt slibrige som få. Det kommer også frem når de står strategisk til i damebutikkene slik at de kan se inn i prøverommet også. Man skulle jo tro at slike ting fikk sine etterspill, men Kato er flink til å lyge seg ut av problemer og skaper også lett falske emosjonelle utbrudd om det er det som skal til for at han skal beholde sin jobb og posisjon. Det er alltid episoder i hver episode der vekterne driter seg ut.

Enkel komikk
Humoren sparker litt nedover og fremstiller vekterne som svært enkle. Alle stereotypiene om vektere er oppfylt her og mer til. Det kan nesten bli litt for mye til tider. Manuset er ofte litt i overkant enkelt utført. Og når ikke rollefigurene er så morsomme som man ønsker, så blir dette aldri helt det store. Man har jo et bra cast her med stjerner som Henrik Elvestad, Odd-Magnus Williamson, Fridtjov Såheim og Nils Jørgen Kaalstad. De gjør sakene sine bra, men klarer aldri helt å deke over at dette i bunn og grunn aldri blir noe annet enn helt banal komikk. Manuset er egentlig bare et sammensurium av små hendelser og sketsjer. Her skjærer alt seg bokstavelig talt for vektergjengen, også på Samuraisverd. Skuespillet er også litt over the top fra alle bortsett fra Fridtjov Såheim som skiller seg positivt ut her.

Utvikling i serien
Jeg synes at serien begynte litt kjedelig, men ting blir litt bedre når man blir kjent med rollefigurene og serien setter seg mer. Man skulle ønske at serien hadde vært litt mer dramaaktig komikk. Dette kan fort bli litt for useriøst i lengden. Jeg tenker på at det ikke hadde vært kjangs for dette useriøse vekterselskapet til å gå rundt slik det drives. Noe annet er at ting gjentar seg alt for mye og man blir litt raskt lei av den samme humoren gang på gang. Det kommer dog en liten twist i episode fem og utover og da får vi også litt nytt blod i serien. De siste episodene er også litt mer moro enn de første og i siste episode føler man at man er en del av gjengen.

Sammenligning med andre komiserier
Den serien dette ligner mest på er nok den TV-sendte serien Nattskiftet med Otto Jespersen og John Brungot. Dette er i bunn og grunn samme innpakningen, bare at det fungerte bedre med en bensinstasjon som lekegrind for alle disse brødhuene. Henrik Elvestad er ikke like solid som Otto Jespersen, men Elvestad serverer noen kommentarer som man trekker litt på smilebåndet av i kjent stil. Man blir dog litt småsliten av det samme vektertøyset i lengden. Det er også litt for lite drama i dette for å sammenligne med de beste gutta i klassen når det gjelder liksomdokumentar i samme stil som TV-showet ‘Cops’. Serien tucher også innom land som Lillyhammer befinner seg i med frynsete afærer uten at dette blir like gjennomført som Steven Van Zandts bygdemafiaserie.

Oppsummering
Henrik Elvestad er ikke helt det samme alene når man ikke får Espen Eckbos eminentete skuespillertalenter med på kjøpet. Man ler litt av enkelte poeng innimellom, men helhetsinntrykket er bare helt okei. Det blir noe moro ut av ‘Samurai Sikkerhet’ forsøker seg på desperate alternative veier å tjene penger på med alt fra stripping til utkjøring av ‘take away’. Firmaet holder seg flytende av en god porsjon flaks og det er også nok handling til å dekke hele sesongen på 12 episoder. Det ødelegger også litt at man lukter poengene lenge før de kommer. Sammen med de oppblåste selvbildene kan dette fort bli litt billig moro.


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(3,2 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media av S01

  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.