Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av The Blair Witch Project, amerikansk film fra 1999

Grøsser, Thriller, Mysterie Spilletid: 81 minutter Aldersgrense: 15 år

En svært innflytelsesrik og ubestridelig klassiker

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 31.01.2014]

Tre filmstudenter forsvinner i skogen i Maryland USA mens de lager en dokumentar om den lokale legenden om Blair-heksa. Denne filmen er opptakene som ble funnet etter dem. De tre, Heather, Michael og Joshua parkerer bilen sin i utkanten av skogsområdet og legger ut på det som er ment å skulle være en todagers telttur i det enorme skogsområdet. De kan synes litt dårlig forberedt dog, for kun Heather virker som å kunne lese kart, mens kompasset ikke tas i bruk før det strengt tatt er litt for sent. I fem dager skal de ende opp med å sose rundt i blinde i skogen, mens frustrasjonen, sinnet, panikken og sulten stadig stiger.

Annonse:

”The Blair Witch Project” ble laget av Daniel Myrick og Eduardo Sánchez tilbake I 1999. Etter flere tiår med klassisk skrekkfilm hvor galne maskekledde mordere som Michael Myers, Jason Voorhees, Freddy Krueger og Ghostface hadde skremt livskiten av oss, kommer plutselig noe helt nytt. Denne lille filmrullen skulle ikke bare bli nærmest unik og stående som en essensiell skrekk klassiker, den er fremdeles blant tidenes mest innbringende og vellykkede filmer, både finansielt og sett i forhold til den geniale måten filmen ble hypet og promotert på. I dag kan man ta i bruk kanaler som youtube, twitter og facebook, men bare tilbake i 1999 var selv hjemmesider rundt filmer en sjeldenhet.

Budsjettet til filmen skal ha vært rundt 60.000 dollar, noe som jo er smårusk å regne. Men, som den indie-filmen dette er, så var jo ikke dette så rart. Filmen har en av tidenes høyeste fortjeneste målt i forskjellen innspillingskostnad sett opp i mot inntjening, nærmere bestemt utrolige 248,6 millioner dollar, ifølge Wikipedia. De tre hovedkarakterene gjorde det meste av filmingen selv, det vi altså ser i filmen, mens manus var improvisert og kom naturlig fra de involverte. Kun generelle retningslinjer ble gitt dem og de skulle reagere på situasjoner uforberedt, så det som blant annet skjer på natta rundt teltet var de ikke forberedt på. Filmen tok 8 dager å filme, samt 8 måneder i klipperommet etterpå.

Som forberedelser til filmen ble altså en egen hjemmeside lansert, og det allerede i 1998, et år tidligere. Her kunne man lese om alt i fra legenden om Blair-heksa, til klipp om de tre forsvunnede studentene, inkludert politimateriale rundt etterforskningen. Alt som et grep for å gi inntrykk av at dette var en ekte og reell forsvinningssak. Ja selv på IMDB.com sto de tre skuespillerne lenge beskrevet som ’missing, presumed dead’, noe som bare understreker detaljnivået, arbeidet og effektiviteten som ble lagt ned i promoteringskampanjen. Dette var bare noe av det som den dag i dag gjør ”The Blair Witch Project” til tidenes mest innovative og suksessfulle promoteringskampanje i filmhistorien. Og forresten, nettsiden er fremdeles oppe og går, så sjekk den ut!

Så, tilbake til selve filmen. Det hele starter altså med en liten presentasjon av de tre filmstudentene som filmer alt selv med to håndholdte kameraer, det ene filmer i farger det andre i sort/hvitt. Det er følgende kornete og fargefattige bilder her, og lyden blir tatt opp av tredjemann, noe som gjør at både lyd og bilder i hele filmen er, ja nettopp, ganske så amatørmessig enkel og tidvis dårlig. Dokumentarpreget er altså upåklagelig tilstede og understreker hele oppleggets mål med å fremstille dette så virkelighetstro som mulig. Dette stiller videre litt krav til seeren om at han må spisse ører og øyne mange ganger, for lyden er særlig helt essensiell for opplevelsen her. I starten, før de tre entrer skogen, gjøres mange småintervju med den lokale befolkningen, folk som gir ulike beskrivelser og historier om den velkjente legenden om Blair-heksa. Disse historiene er viktige, de er med på å skape både forventninger og bilder i hodene våre, og slik videre et godt grep for det som skjer senere skal vi skjønne.

De tre studentene domineres av ”sjefen” i Heather, en prateglad og svært engasjert jente som etter hvert blir noe masete og ivrig med kameraet. Både Josh og Michael mister etter hvert lysten og iveren etter å dokumentere eventuelle spor i skogen, men Heather gir seg aldri, noe som resulterer i mang en krangel og sammenbarking mellom de tre. Etter at gjengen gang på gang går seg vill i skogen og ikke på noen måte synes å være i nærheten av sivilisasjonen, stiger både frustrasjonen og andre mentale og psykologiske utfordringer i dem alle. Nettopp denne siden ved karakterene, og skildringen av utviklingen i dem som mennesker er kanskje noe av det aller beste ved hele filmen. Ikke bare er det knakende godt spilt av disse tre amatørene, det er videre svært troverdig og forståelig når vi ser dem bli både sintere, sultnere og mer desperate etter å komme seg ut av skogen.

Panikken og stemningen blir etter hvert som til å ta og føle på. At skuespillerne var igjennom mye av en virkelig frustrasjon, sult og surt drittvær er selvsagt noe som må ha vært med på å frembringe denne troverdige stemningen. Om man skal pirke på noe her så må det sies at særlig sider som angår mat og drikke er noe som lite og nesten aldri nevnes. Med en oppakning beregnet til to dager, mens de liksom var i skogen minst fem dager, henger det ikke helt på greip at ikke matsituasjonen får mer tid og plass i filmen. Ser man bort i fra dette, er det uansett interessant å overvære disse karakterenes mentale utvikling, noe som i seg selv er skremmende nok. Det skjer jo ikke spesielt mye av veldig skummel art den første timen, men enkelte scener burde være nok til å gi frysninger på ryggen. Scener hvor barneskrik høres i nærheten av teltet er jo vemmelig nok, mens de ulike figurene som titt og ofte dukker opp i skogen er også med på å skape uhygge og en forventning om at noe helt spesielt er på gang. Når så en av dem forsvinner fra teltet den siste natten, nærmer vi oss slutten på marerittet i skogen.

Så til den siste delen. ”The Blair Witch Project” må ha en av skrekkfilmhistoriens mest spissfinerte, kjappe, effektive og gåsehudfremkallende sluttscener ever. For at denne slutten skal funke optimalt er det helt avgjørende at man har fått med seg en av historiene til de lokale folkene som intervjues i starten. En mann forteller om en tidligere drapssak hvor en kar med navn Rustin Parr skal ha drept flere barn under påvirkning av og ”ordre” fra Blair-heksa. Parr tok inn to og to barn av gangen i huset sitt, ba den ene stå med ansiktet vendt inn mot veggen, mens han drepte det andre barnet. Han likte visstnok ikke å ha blikket deres mot seg mens han drepte, derfor ba han dem stå vendt inn mot veggen.

Så, når vi på slutten får se store, sterke, voksne og i utgangspunktet intelligente Mike stående akkurat slik, vendt med ansiktet inn mot et hjørne, ja da skjer endelig hele denne filmens skrekkscene nummer 1. Vi forstår plutselig at han står og venter på å bli drept. Man kobler denne historien til den med Parr, og at det dermed ER heksa selv som nå skal ta Heather og Mike av dage.

Frem til disse intense sluttminuttene har nemlig ”The Blair Witch Project” i stor grad egentlig kun vært småspennende, litt creepy her og der i stemning og antydninger. Lydene i skogen får man mest følelsen av at blir laget av noen mennesker, jamfør skrittlyder, knasing i grener og trær, risting i teltduk og så videre. Er det noen lokale tullinger som kødder med dem, eller? Sluttscenen blir derfor som et gispende totalsjokk for oss når vi innser at, jo dæven, den der heksa finnes jo sannelig likevel! Hva annet kan ha fått den voksne karen Mike til å pliktoppfyllende stå inne i kroken slik og vente på sin tur for å dø?!

Det er også et annet element som gjør ”The Blair Witch Project” til en film som er lett å elske, nemlig at den aldri viser for mye! Antydninger, lyder, mangelen på lys, og liknende utnyttes ypperlig, samt at man heldigvis aldri får se denne Blair-heksa og slik bruker fantasien og bilder i hodet til å forestille seg dette. Hvilket sjokk Mike fikk da han (trolig) så heksa i huset og pent ble bedt om å snu seg inntil veggen, ja slik er det jo bare vår egen fantasi som får kose seg med og forestille seg! Det er som om filmen går tilbake til noen helt elementære røtter, både psykologisk og filmatisk, når den spiller på både frykten for det ukjente, for mørket, lyder, forventninger, med mer. Alle kan vel relatere seg til hvordan det må være å ligge i et telt uti en øde skog og oppleve dette. Det vil si… hvis du IKKE klarer forestille deg slikt, ja da er denne filmen dødfødt for deg fra starten av. Trigges man mer av det visuelle, blod og gørr, eventuelt effekter og klare filmatiske grep, ja da er nok heller ikke dette en film som vil gjøre all verdens inntrykk.

Det psykologiske spiller videre tilbake på også oss publikums mentale tilstedeværelse, vår evne til innlevelse, og sympati/empati med karakterene. Slik sett kan også filmen nærmest sees på som et psykologisk eksperiment på oss publikummere, vi må selv konfrontere våre tanker og følelser når vi setter oss i karakterenes ståsted. Undertegnede er fullstendig klar over, og forberedt, på at langt i fra alle synes denne filmen er så skummel som mange skal ha det til. Dette tror jeg skyldes mye den enkeltes evne til innlevelse, om man kan relatere seg til diverse situasjoner, hvor mye film man har sett, og så videre. Det er bare til å se på tilbakemeldinger filmen har fått av folk på nettet, særlig i nyere tid. At man har sett så uendelig mye ”verre” i nyere filmer kan selvsagt ha mye med dette å gjøre. Er man skrekkfilmvant så biter heller kanskje ikke ting like godt på deg som det gjorde før, osv. Dette bør ikke ta fra ”The Blair Witch Project” sin genialitet for det, snarere tvert i mot. Men, hadde filmen kommet i år eller i fjor, så er det ikke til å stikke under en stol at den jo ikke hadde funket like godt, så NOE er det jo i det med at selv found footage-filmen har utviklet seg siden 1999.

En kan videre hevde og si at den etterfølgende suksessen til særlig ”Paranormal Activity”-franchisen i stor grad bygger på mye av dette samme, at ting ikke overdrives og viser for mye, men heller leker med og spiller hjernen vår flere puss. Om disse filmene alltid er like effektive og nennsomme i sin (under)bruk av effekter kan diskuteres, men at ”The Blair Witch Project” er et soleklart forbilde er utvilsomt et faktum, i hvert fall som første film ut i så måte. Genistreker er det altså i fleng rundt denne filmen, promoteringen og fra dette regissørparet, og hele opplegget er like enkelt, rent og ”billig”, som det er genialt og uforglemmelig. Sett i retroperspektiv er og forblir ikke bare filmen i seg selv, men hele pakken rundt den en ubestridelig klassiker.

[ Bilder er hentet fra filmen, rettigheter tilhører filmens eiere ]




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Blair Witch - Unødvendig og irriterende "oppfølger"
- Blair Witch 2 - Blair Witch-oppfølgeren tryner i skogen og kommer aldri opp fra gjørmen

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.

Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 19 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Thefilmfile.com
  • Slasherstudios.com
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Dagsavisen
  • Cinerama
  • Captain Charismas Filmblogg
  • 1000misspenthours.com
  • Sørensen Exploitation Cinema

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Haxan Films

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.