Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Solan, Ludvig og Gurin med reverompa, norsk film fra 1998

Animasjon, Familie, Eventyr, Komedie Spilletid: 76 minutter

Litt varierende norsk Flåklypa-tegnefilm

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 13.11.2013]

Den optimistiske skjæra, Solan Gundersen er blitt privatdetektiv. En dag kommer han over en merkelig sak. Historien begynte i en liten fjellbygd et stykke nordover. I denne bygda bodde fjøsnissen Gurin, som var viden kjent for revestrekene sine. Og selv om han var småvokst fikk han lov å henge med de store gutta. Egentlig var han snill og grei men klarte ikke å holde seg unna nye revestreker. Selv bonden som hadde gitt han husly på loftet slapp ikke unna. En dag får han smake sin egen medisin og på rompa hans vokser det ut en revehale som han ikke blir kvitt. Alle ler av Gurin og det går gjetord om hans revehale rundt i hele landet. På Oslos beste vestkant er det konkurranse om å ha den flotteste revestolaen, og når enkefru Stengenføhn-Gnad får høre ryktene om Gurin og revehalen, ser hun en mulighet til å vinne konkurransen. Hun forsøker å engasjere privatdetektiv Solan Gundersen og hans assistent Ludvig for å få fatt i revehalen, men til ingen nytte. Solan og Ludvig bestemmer seg for å finne Gurin slik at de får advart ham om farene. De får hjelp av Reodor Felgen som konstruerer Revehaledetektoren. Men enkefru Stengenføhn-Gnad lar seg ikke så lett vippe av pinnen og legger seg på hjul etter Solan og Ludvig...

Annonse:

Filmen begynner en regnfull dag i skumringen i en storby. I et lite sjarmfult hus med noen trær utenfor bor en frodig fyr. Han presenterer seg på en James Bond måte med å si etternavnet først for så å repitere hele navnet, Solan Gundersen. Solan sitter i halvmørket og drikker coniak og røker sigar. Nå er han blitt privatdetektiv på hovedstadens beste vestkant. Han forteller at han har gått gradene og gjort suksess på Wall Street. Etter et storvarp satte han alle pengene sine i en skrivemakinsfabrikk, men det ble en fiasko da datamaskinen kom og tok over. Etter et bråkete liv var det på tide å trekke seg tilbake til gamlelandet for å bli privatdetektiv. Han bor også sammen med det noe snodige pinnsvinet Ludvig.

Med en ny Flåklypa-feber i de norske kinosaler er det på tide å børste støv av forrige forsøk på å følge opp Ivo Caprinos solide klassiker. Filmen er løst basert på Kjell Aukrusts bok ‘Gurin med reverompa’ fra 1991 med innslag av andre figurer fra Aukrusts univers. Jeg må si at jeg liker mye av humoren og de friske typene i Aukrust sjarmfulle verden. Og med Flåklypa Grand Prix som barndommens største favoritt og forøvrig en av de aller beste filmene noensinne laget, var det med et lett hjerte at jeg satt meg ned for å oppleve denne filmen også. Dessverre ble jeg litt skuffet. Jeg forventet ikke en ny toppfilm, men dette er virkelig langt unna den kvaliteten i det animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix kunne diske opp med. Som andre av Kjell Aukrusts figurer er de noen frodige og underlige typer, gjengitt i elleville og humoristiske tegninger, men det blir liksom med det. Denne filmen skriver seg dog inn i den norske filmhistorien på ett punkt, og det er at den ble Norges første helaftens tegnefilm.

Jeg må si jeg ble litt skeptisk fra første stund fordi dette virket som en folk laget mer for voksne, uten at dette føles så fortryllende og sjarmfull som man hadde håpet på. Man kan saktens lure på hva den egentlige målgruppen for denne filmen er. Dette er nesten litt i samme gate som Christopher Nielsens Slipp Jimmy fri til tider med en papegøye som går på valium og en alkoholdrikkende og røykende Solan, uten at jeg synes den treffer like bra. Det er ikke så mange voksne som vil se på tegnefilm. Dette kan også bli litt vel kjedelig for barna, særlig i begynnelsen som er litt særere enn de liker. Etter hvert kommer den mer banale fortellingen frem med de enkle varme følelsene og godt mot ‘ondt’ slik barna er vant til i sine tradisjonelle tegnefilmer. Det er noe ‘Cruella de Vil’ over Enkefru Stengenføhn-Gnad. Hun er slem og tenker bare på sitt eget beste og som ‘de Vil’ er hun også kun ute etter skinnet og ikke den som bærer det sin skjebne.

Dette føltes litt som en blanding mellom hummer og kanari. Det hele begynner som i ‘film noir’-stil og så beveger det seg over i norsk bygderariteter. I og med at det ikke er så mye reine norske tegnefilmer å sammenligne med så dømmer jeg dette like godt med de beste i klassen. Jeg digger Hayao Miyazaki, og dette kan nok kanskje minne litt om ham til tider som Reodor Felgens nye teknologiske oppfinnelse, men dette klarer ikke levere den samme magien som Japans Disney. Det er noen ganger litt få bilder per sekund, slik at ikke alt går så flytende som man forventer fra eksempelvis Disneys hånd. Noe virker også for litt uferdig tegnet også slik at man føler det kunne tatt noen runder med den siste lille ‘finishen’ på filmen. Innimellom får man noen veldig vakre scener, men i det store og det hele føler jeg denne filmen har mye mer å gå på for å virkelig skulle imponere.

For å oppsummere så synes jeg denne filmen prøver for hardt. Alt blir bare klabb og babb. Man får noen sangnumre som ikke sitter og forsøk på å sjarmere oss uten at det kommer helt igjennom. Det blir noen øyeblikk når Solan, Ludvig og Reodor Felgen møtes på toppen av Flåklypa. Ludvig får lakrisbåter og Reodor Felgen bruker sine oppfinnerevner til å hjelpe sine venner. Men Felgens kreasjon denne gangen er mye mer søkt og avansert enn racerbilen ‘Il tempo gigante’. Selve plottet i historien kan virke noe søkt og det ødelegger litt av gøyen med dette. Filmen bruker veldig lang tid på å komme i gang og akkurat når man føler det hele begynner å bli gøy, så er det hele over. Alt blir alt for oppstykket og mangler fortellermessig driv. Og selv om dette ble en stor suksess på norske kinoer, er vel det ikke noe som beskriver filmens kvalitet mer enn at filmen hadde flaks med at folk ikke visste bedre. Jeg har kanskje vært litt hard mot dette, men som animasjonselsker er dette dessverre en film som bare lander såvidt på beina og ikke skaper den fortryllende kvaliteten og det eventyret som man forventer av en solid anmiasjonsfilm. Selv om tegningene er bra detaljerte til tider, så er eksempelvis mange Disney-klassikere og Miyazakis Studio Gibli overlegne i mine øyne selv på detaljrikdom og vakre tegningene i deres filmer.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Månelyst i Flåklypa - Sjarmerer fremdeles, selv på månen!
- Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa - Herlig hyllest og videreutvikling av Flåklypa!
- Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa - Helstøpt og vellykket gjensyn med Flåklypa
- Flåklypa Grand Prix - Legendarisk familiefilm av de sjeldne!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 40 stemmer)

Kritikker i media

  • Hamar Arbeiderblad
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Rogalands avis
  • Fredrikstad Blad
  • Drammens tidene
  • Fremtiden
  • Dagsavisen
  • Haugesunds Avis
  • Østlendingen
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Hamar Dagblad
  • Nordlands Framtid
  • Telemarksavisa
  • Porsgrunn Dagblad
  • Julefilmfestival.blogspot.no
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Oppland arbeiderblad
  • Sandefjords Blad
  • Stavanger Aftenblad
  • Nordlandsposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Filmkameratene A/S, Svensk Filmindustri (SF) AB, AnimagicNet A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.