Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Kompani Orheim, norsk film fra 2012

Drama Spilletid: 104 minutter Aldersgrense: 11 år

Solid avrunding på Jarle Klepp-trilogien

[Skrevet av: fropal, Dato: 23.10.2013]

Vi skal til Stavanger i på midten av 1980-tallet. Jarle Orheim vokser opp med sin far Terje Orheim og hans mor, sammen danner de Kompani Orheim. Vi får se forholdet mellom Jarle og faren og hvordan spriten ruinerer det gode familieidyllen. Jarle tørr å stille opp for andres saker som da vennen hans får rasistiske tilnærminger på skolen, men hans egen dritt er det verre med å renske opp i. Han flykter da heller inn i musikken som blir hans fristed. Da han kommer i snakk med Helge Ombo, finner han en han endelig kan kommunisere med. Helge er kommunist med klare anarkistiske innslag. Jarle får også øynene opp for en jente i klassen som også liker hans engasjement i politikk. Her får vi se hvordan Kompani Orheim går i oppløsning...

Annonse:

Filmen åpner med at vi blir tatt med til et hjem en mørk natt. En mann hoster og det klirrer i flasker. Mannen finner ut at han skal ut å lufte seg litt og tar bilen fatt. Det ender i grøfta like nede i veien. I neste klipp ser vi Jarle Klepp (slik vi kjenner ham fra de andre filmene) få en telefon midt på natten. Det er hans mor som ringer. Hun ville fortelle at faren hans er død. Han vil ta båten hjem og bli ferdig med kapittelet rundt farens død. Jarle sitter å ser ut vinduet på det stridende regnet, i mens han mimrer tilbake i tid da han var liten.

Dette er den siste filmen i trilogien om Jarle Klepp. I ‘Kompani Orheim’ fortelles kapittelet om oppveksten til Jarle Klepp. Historien er basert på Tore Renbergs roman. Denne gangen har ikke Renberg skrevet manuset selv som han gjorde i de foregående filmene. Men manuset blir meget sterkt levert denne gangen av Arild Andresen og Lars Gudmestad. Her får vi skildret Jarle i de yngre årene. Når vi møter ham vil Jarle vil helst se på Live-Aid, men faren drar ham med ut på en lang sykkeltur istedet. Underveis skal bare faren innom en kamerat 10 minutter. Han vil at Jarle skal vente utenfor, mens han skal snakke med kameraten som faren sier ikke har det så bra. Da ser Jarle gjennom vinduet at faren drikker sprit med kompisen. Faren vil at familien skal ha det godt, men hans suping av flasken gjør at hans dømmekraft slår ukontrollerte gnister.

Jeg vokste opp på 1980-tallet og kjenner meg ganske mye igjen i tiåret som man her formidler. Man har klart å gjøre tidsreisen tilbake til 1985 på en overbevisende måte. Alle detaljer stemmer på en prikk. Musikken og stemningen får det til å krible i kroppen. Filmen begynner litt melankolsk, men har også litt glimt av humor innimellom. I mellom det såre og vonde, er det også innslag med håp og kjærlighet. Denne filmen tar tak i deg fra første stund og slipper ikke tak i deg før rulleteksten vekker deg opp igjen til den virkelige verden.

Skuespillet er solid. Vebjørn Enger imponerer som den yngre Jarle. Man kjenner igjen rollefiguren, Jarle Klepp, som vi er vant til at Rolf Kristian Larsen severer oss, bare i en yngre utgave. Enger klarer å etterape de samme faktene, måten å snakke på og alt det andre som kjennetegner Jarle. Kristoffer Joner spiller Jarles far så gnistene fyker. Det er et et imponerende portrett som Joner tegner av Jarles far. Joner har levert mange sterke roller, men denne er kanskje en av de aller beste han har prestert. Man tror virkelig på den sammensatte alkoholikeren som Joner spiller. Han kan være veldig omgjengelig i det ene øyeblikket og så kikker spriten inn og monsteret begynner å komme frem i Joners skikkelse. Joner leverer en svært troverdig rolle av hva alkoholen kan gjøre med et menneske og også de følgene det får for familien. Faren er en tragisk figur som man både vemmes over og synes litt synd på. Cecilie Mosli spiller også meget solid som Jarles far som forsøker det beste hun kan å holde den skakkjørte familien sammen.

Konklusjon: Dette er nok en helt annerledes film enn de to andre i serien. Jeg må si at denne siste filmen avrunder Jarle Klepp-portrettet på en solid vis. ‘Kompani Orheim’ er en veldig spesiell film som innimellom gir deg litt den samme følelsen som da jeg leste Lars Saabye Christensens Beatles, jeg tenker på oppvekstskildringene, det første kysset og den første søken etter å finne sin egen identitet. Det er ikke mye som kunne vært annerledes før dette hadde vært helt perfekt. Dette er en sterk film som formidler noe. Det er lenge siden jeg har sett en norsk film som jeg likte så godt som dette. Her er det bare å applaudere innsatsen til regissør Arild Andresen,  Kristoffer Joner og resten av gjengen. Slike filmer som dette gjør at man virkelig får øyne opp for den lokale filmen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Hjertestart - Sterkt om adopsjon og relasjoner
- Keeper'n til Liverpool - Treffer blink!

Diskusjon

07.03.2012 sier Tore Andre Øyås: Har du sett de to andre filmene så MÅ du se denne. Mange mener denne er klart best, og når de to første var såpass bra også så....!
07.03.2012 sier Pål Frostad: Bra omtale. Dette gleder jeg meg til å se. Digger jo Kristoffer Joner og når han ser ut til å gjøre den beste rollen sin så er det jo noe som lokker bare i seg selv. Jeg var igrunnen ganske spent på hva denne siste filmen kunne klare å bygge opp siden det tross alt er en ny skuespiller som Jarle Orheim, men det hørtes jo ut som de har klart å mestre bra. Dette hørtes mildt sagt veldig forlokkende ut.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 43 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Stavanger Aftenblad
  • Rogalands avis
  • Filmforumet
  • Filmbloggen.net
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Bergens Avisen
  • Haugesunds Avis
  • Østlendingen
  • Østlandets blad
  • Romerikets Blad
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Fedrelandsvennen
  • Avisa Nordland
  • Tønsberg Blad
  • Ranablad
  • Cinerama
  • Filmbyen
  • Rbnett.no
  • Filmsnakk.no
  • Filmbasen.no
  • Harstad Blad
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Dagbladet
  • Fredrikstad Blad
  • Hamar Dagblad
  • Lyd og Bilde

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Resident Evil: The Final Chapter»

 

«Underworld: Blood Wars»

 

«Valerian and the city of a thousand planets»

 

«Vår vingård i Bourgogne»

 

«De 10 Bud»

 

«Final Destination 2»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.