Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Reisen til Julestjernen, norsk film fra 2012

Eventyr Spilletid: 76 minutter Aldersgrense: Alle år

Søt nok, men overgår ikke originalen

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 07.11.2012]

Lille Sonja legger ut på jakten etter julestjernen som forsvant da hun var liten, dette fordi hennes far, kongen, forbannet den. Det hun ikke vet, eller husker, er at hun som liten ble sendt ut i skogen av en ond greve og hvor hun ble funnet av en tyvebande som hun siden har bodd hos. Uvitende om at hun faktisk er en prinsesse oppdager hun litt etter litt at hun kanskje har en relasjon til selve kongen og slottet.

Annonse:

Både store og små har sikkert et forhold til denne julefortellingen som fra før er kjent som film med Hanne Krogh i rollen som prinsesse Gulltopp fra 1976. Denne andre filmatiseringen av Sverre Brandts gamle og varme eventyr er den første norske filmen distribuert av Walt Disneys nordiske avdeling. Regien er ved erfarne Nils Gaup som står bak flere storfilmer som ”Veiviseren”, ”Håkon Håkonsen” og ”Kautokeino-opprøret”.

Noe i samme gate som sistnevnte film føles Gaups regi også her i stor grad trygg, god og varm, men noe gammeldags og safe. Dette gir både fine og litt traurige kvaliteter til filmen. Blant annet er mye av dialogen i "Reisen til Julestjernen" fremdeles, som i originalfilmen, noe stiv, overteatralsk og kunstig. At hekser og onde grever er onde, ja det er jo en kjent sak, men trenger de å være så stive og karikerte fordet, i 2012?!

Dessverre og mest skuffende vises det enkle skuespillet best hos hovedrolleinnehaver Vilde Zeiner, ei jente som avleverer replikkene sine alt for mekanisk. Hun virker dessuten litt uengasjert i sitt skuespill, ja nesten underspiller sin rolle. Hvorfor har man ikke prøvd å gjøre noe med dette? Imidlertid er hun vakker og pen som nettopp ei prinsesse, noe som trolig er den største grunnen til at hun fikk rollen som Sonja/Gulltopp.

Det er morsomt å se både Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro og Agnes Kittelsen i sine roller. Christiansen er veldig passende som den snille, varme, dog overnaive kongen, mens Kittelsen føles ikke å få nok å spille på som den onde heksa. Man klør nesten i fingrene etter å få se henne virkelig utfolde seg mer! Nils Gaup har gjort noen forandringer og grep i historien og karakterer, samtidig som han fornyer gamle roller, noe som funker sånn delvis for oss som kjenner disse igjen fra originalen.

Balansen mellom respekten for Ola Solums film fra 1976 og denne nye versjonen er slik fin og god, fornyingene funker stort sett ganske greit der de er gjort. Det er videre mye klassisk ’sett det før’-elementer her, litt askepott og snehvit, samt ingredienser som nisser, dverger, en stor bjørn, heks og sorte ravner. Det savnes likevel mer gnist, overskudd og engasjement utover det nevnte teatralske skuespillet. Kanskje er tempoet for treigt, eller rett og slett regien for tam og gammeldags? Det virker i hvert fall som om man har vært redd for å bli for skummel i filmen, skjønt dagens barn og unge er nok godt vant med verre ting enn dette, noe som er totalt ufarlig!

Rent effektmessig får man ikke levert spesialeffekter i toppsjiktet i kvalitet. Til dét er vi alt for vandt med gjennomarbeidede Hollywood og andre aktører i bransjen. Blant annet gjennomskuer man fort en alt for ”Caprino-stiv” bjørn og bruk av greenscreen her og der. De svarte ravnene og heksas effekter er slik mye bedre og ser mer naturlig ut. I fare for å virke for kravstor og skuffet av det norske spesialeffektselskapet som er brukt i filmen, kan man trygt si at det funker sånn helt greit alt i alt, små barn har trolig en bedre evne til å leve seg inn i ting og lettere for å overse reelle tekniske sider i en film.

Gaups versjon av ”Reisen til Julestjernen” har klart å beholde mye av det gode, kjernesunne og tross alt viktigste i historien om prinsesse Gulltopp. Det er flere hjertevarme øyeblikk å vise til og moralen er så grunnleggende god at den kan fortelles om igjen i generasjoner fremover.

Filmen har blitt en helt grei og fin, varm og lun oppdatering, uten de mest dristige fornyingene eller blendende imponerende filmatiske sidene eller grepene, men som barnefamiliefilm funker dette bare på nød og neppe greit nok. ”Reisen til Julestjernen” føles slik å mangle en del på energi, fortelleroverskudd og en mer oppdatert helhet til å imponere i dagens effekt- og eventyrtunge filmverden. Så derfor, originalen fra 1976 og Hanne Krogh er og forblir fremdeles klassikeren her.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Birkebeinerne - Forventet enkel fremstilling av 'Game of Nidaros'
- Kautokeino-opprøret - Ei historisk skildring
- Misery Harbour - Gaups kunstneriske forsøk på noe mesterlig
- Hodet over vannet - Underholdende tett thriller med humor
- Håkon Håkonsen - Spennede eventyr for hele familien
- Veiviseren - Veiviseren disker opp med magiske øyeblikk og mye god underholdning

Diskusjon

Omtalespalte: Julefilm

Her omtales alle små og store julefilmer

Les flere spalteomtaler: Julefilm


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 31 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Stavanger Aftenblad
  • Scoopet
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Bergens Avisen
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Fedrelandsvennen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Fredrikstad Blad
  • Hamar Dagblad
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Filmforumet
  • Drammens tidene
  • Lyd og Bilde
  • Side3
  • Cine.no
  • Teknologia.no
  • Filmsnakk.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.