Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Secondløitnanten, norsk film fra 1993

Drama, Krig Spilletid: 102 minutter Aldersgrense: 15 år

Moland åpner sitt filmball med en annerledes krigsfilm

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.10.2012]
Året er 1940. Thor Espedal er akkurat blitt pensjonist fra forsvaret i det krigen bryter ut. Han er en edel mann som til tross for hans nye tilværelse melder seg for å forsvare Norge mot den nye trusselen når Tyskland invaderer landet. Her får vi se hva som skjedde da Norge forsøker etter beste evne å forsvare ladet med det skrøpelige forsvaret vi hadde da. Forsvaret er en vits og man får et ultimatum om å overgi seg eller bli bombet. De velger å være feig, men Espedal er en mann som ikke gir seg så lett og gjør prestisje i å gjøre en siste innsats for å forsøke selv om overmakten er stor. Han samler sammen de som han kan få tak i som det er litt kampgnist igjen i og tar med seg alt krigsmateriale. I krig er det rom for desperate handlinger og Espedal er klar for å ofre absolutt alt for Konge og fedreland...
Annonse:

Filmen begynner den åttende april med at en gammel eldre løitnant tar farvel med sine militære arbeidskolleger. Han gir dem alle et varmt håndtrykk og et bra blikk i en stille seremoni. Nå er han blitt pensjonist. Han kommer hjem til sin kjære kone. Hun begynner å stelle i stand til ham, men han mener at de ikke har hastverk lenger fordi nå er tiden inne for å ta det med ro. Hun setter seg på fanget hans og sier at hun nesten ikke tør tro det. Og så kysser de. Om kvelden ligger de sammen i sengen og hygger seg. Men neste morgen er ferden over. Det kommer fly inn over byen han bor i og flyalarmen uler. Han kommer ut i gaten å ser Martinsen bli skutt i full uniform. Og han begynner å tenke på hva han skal gjøre. Hans gamle militærinstinkter slår inn og han tar på seg sin uniform og setter seg på toget for tjene landet nok en gang slik han alltid har gjort det. Det er bare en forskjell, nå er det virkelig krig.

Niende april 1940 angrep Tyskland Norge. Kongen, regjeringen og overkommandoen flykter nordover. De norske militære styrker yter kun spredt motstand. Syvende juni var hele landet besatt. Denne filmen er basert på faktiske hendelser i denne perioden. Det er ganske lærerikt å se denne filmen om hvordan forsvaret forsøkte desperat å forsvare Norge med nebb og klør selv om det ikke holdt så lenge. Norge var rett og slett ikke forberedt på krig og det var ikke mye midler man hadde til rådighet. Norge var jo nøytral under første verdenskrig og trodde nok at det også skulle bli rollen i den andre verdenskrigen også. Men når tyskerne kom ble vi nærmest tatt på senga og Norge ble raskt et okkupert land. Samfunnet var helt annerledes på den tiden og Norge visste nok ikke hva krig innebar. Man ser her at det var flere nordmenn som meldte seg frivillig og trodde at det å skyte tyskere og selve krigen var like spennende og gjevt som å dra på safari. Her skildrer man det helt uten krigshelter og dette er heller en skildring om svik, plikt, samvittighet og tvil i en krisesituasjon.

Dette er Hans Petter Moland sin debutfilm. Og det er ikke noen 'småfilm' han har begitt seg ut på selv om ting fortoner seg mindre enn man forventer på forhånd. Her er det krig og Norge som skal forsvares. Denne filmen viser hvordan ting kunne forgått og det er en veldig realistisk tone over det hele selv om denne Espedal er en vanskelig nøtt å svelge. Det er jo ikke mye motstand Norge har å by på, men det man viser her er at man i hvert fall prøvde med alt det man hadde. Men dette er ikke noen actionfilm slik man kanskje kunne tro ut i fra settingen. Det man får her er et bra solid karakterdrama om en særegen mann med en stor prestasjon av Espen Skjønberg som bærer denne karakteren og også filmen på sine skuldre. Det er veldig lett å bli glad i Skjønberg fordi han er så hengiven i sitt skuespill og her gjør han en meget god rolle om en mann som virker noe snål og kanskje ikke så lett å forstå seg på som det man først venter. Moland har laget en ganske bra film for sin tid i lille Norge. Det er jo selvsagt en god del ting man kan kikke på, men i det store og det hele føler jeg dette er en veldig godkjent debut. Det tar jo litt tid før man kommer skikkelig inn i filmen og man føler at det hele tar seg litt opp underveis her. Mye spenning er det ikke her og man skulle nok ønske at man kanskje hadde mer å spille på enn bare det trauste dramaet. Manuset virker litt diffust og mangler litt driv. Dette er en veldig annerledes krigsfilm som ikke har de store menneskelige reaksjonene på krigen og man får heller ikke noe følelse av hva det virkelig vil si å være i krigen her. Det virker som man tar litt lett på ting her og man det man velger å fokusere på er ikke så dramatisk og engasjerende som det kunne ha blitt. Men det man ikke har i manus tar man som sagt igjen i skuespill og filmmakeri. Fotoet er bra gjennomført av Paalgard og han gir denne filmen en kvalitet som man merker seg mens man titter.

For å oppsummere så er dette en fin debutfilm for sin tid. Det er en film som er levert i god innpakning, men innholdet er ikke så spennende som man hadde håpet på. Likevel synes jeg at filmen har nok med seg til å bli noe minneverdig innenfor norsk film fra tidlig 1990-tall. Om man liker norsk film er dette noe en bør se av flere grunner enn bare det å lære litt om krigsinnsatsen til Norge under andre verdenskrig. Skuespillet til Skjønberg utmerker seg som noe av det ypperste Norge hadde å by på da filmen sto ferdig. Det er litt lite handling i denne filmen og tempoet er litt lavt, men det er dog en vakker film likevel. Det blir mye flinkishåndtverk fra Moland og kompani som redder dette i havn.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ut og stjæle hester - Poetisk vakkert, om mus og menn, fornuft og følelser.
- Kraftidioten - Herlig vittig voldsgalskap.
- Når boblene brister - Velregissert om finans
- En ganske snill mann - En ganske så vellykket komedie!
- Gymnaslærer Pedersen - Flott innpakning men mangler litt gjennomslagskraft
- The Beautiful Country - Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til...
- Aberdeen - Vi blir bokstavelig talt med på en emosjonell reise når datter møter igjen sin norske far
- Kjærlighetens Kjøtere - En av 90-tallets beste norske filmer

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 30 stemmer)

Kritikker i media

  • Cinerama
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Verdens Gang
  • Dagbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Pokémon: Detective Pikachu»

 
 

«Luftens siste mester»

 

«Min store fete greske ferie»

 
 

«Bohemian Rhapsody»

 

«Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.