Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Aberdeen, engelsk (britisk) film fra 2000

Drama Spilletid: 113 minutter Aldersgrense: 15 år

Vi blir bokstavelig talt med på en emosjonell reise når datter møter igjen sin norske far

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.09.2012]
Kaisa lever et bekymringsfullt liv. Hun jobber som advokat i et suksessfylt firma i London. Dagen etter hun blir forfremmet ringer moren hennes og forteller at hun er alvorlig syk. Hun blir bedt om å reise til Norge og hente sin alkoholiserte far Thomas hjem til Aberdeen. Kaisa går motvillig med på dette oppdraget, men det viser seg at å gjennomføre det er alt annet enn enkelt...
Annonse:
Filmen begynner med at en brunrød bil, med hvite racingstriper malt på panseret og over taket på bilen, stopper ved et boligområde rett ved en jente som disser. Jenten blir glad og springer mannen som kommer ut av bilen i møte. Han strekker hendene ut og hun hopper opp på ham. I neste scene ser vi en ung dame som elsker med en mann. Når dagen kommer så ser vi en litt smårotete leilighet der en middelaldrende kvinne sitter med telefonen og en annen dame befinner seg på kjøkkenet. Damen på kjøkkenet snakker om at sykehuset trenger all den hjelpen e kan få og hun er villig til å steppe inn selv om hun ikke jobber der mer. Hun spør damen med telefonen om hva med datteren hennes. Men damen parerer med at Kaisa som datteren heter ikke ville gjort det og at hun vil finne noen. I garasjen står den gamle brunrød bilen med hvite racingstriper. Et annet sted er det firmafest. Konferansieren omtaler Kaisa som både smart og ivrig og vil gratulerer henne med forfremmelsen. Hun sitter på enden av bordet med en prinsessekrone på hodet. Etter festen har hun med seg en hjem fra festen som sover over. Moren ringer om morgenen og vekker Kaisa opp. Kaisa snakker om faren sin som hun synes var en slask. Moren ber om at Kaisa skal gi faren en siste sjanse.

Filmen er et studium av en mann som er i ferd med å gå i oppløsning. Det er Kaisas alkoholiserte far Thomas det er snakk om. Han bor i Norge og det blir etterhvert Kaisas jobb å få ham fra Norge til Aberdeen før moren dør. Kaisa kommer raskt til Norge i filmen og så blir det tur for et litt slitt far og datterforhold til å styrkes. Faren er knapt edru et eneste gløtt i filmen. Kaisa forsøker å inngå et løfte med faren om å gi ham en øl i timen om han er snill og grei og sørger for at hun er i godt humør. Og da får han kanskje også en slurk av Whisky som belønning. Filmen er lagt opp som en roadmovie og da Kaisa ikke får med faren på flyet fordi han er for full blir oppdraget med å få med faren til Aberdeen ekstra vanskelig. Hun får også merke faren på kroppen på en mengde forskjellige måter bokstavelig talt. Reisen går tvers igjennom Norge og så over med båten til Skottland for å nå Aberdeen. Vi får tegnet et bilde av den vesle familien som er sterkt splittet. Det blir umulige følelseskonflikter og rusen er en måte å flykte fra dette på. Man merker også at Kaisa er rusavhengig på sterkere stoffer enn faren for å holde seg flytende.

Skuespillerne gjør sakene sine bra. Faren Thomas spilles av patente Stellan Skarsgård. Skarsgård har spilt en rekke lignende roller fra før av som rufsete alkoholisert blant annet i ‘En ganske snill mann’ også med Hans Petter Moland som regissør. Her er han som vanlig svært god på å lage en interessant tolkning av faren til Kaisa. Han kommer inn og ut av rusen og danner et troverdig bilde av en mann der rusen styrer livet. Og om du lurer så foregår det meste på engelsk slik at Stellan ikke trenger å snakke norsk. Lena Heady spiller også veldig bra og er en sjarmbombe som Kaisa i filmen. Og det gjør dette til en svært lysende film opp i alt det triste.

Hans Petter Moland er en produktiv norsk regissør. Han har også laget en imponerende rekke gode filmer. Aberdeen er hans tredje spillefilm og han viser her at han kan lage god film. Han er nesten som et norsk svar på Lasse Hallström. Her lager han film ved hjelp av et samarbeidsprsjekt også utenfor moderlandets grenser. Det vitner om en uredd regissør når man gir seg i kast med noe slikt. Filmens ytre handling er enkelt smidd sammen slik roadmovier ofte er. Det er jo snakk om en reise. Men i det underliggende får man straks mer interessante konflikter. Det hele hørtes kanskje veldig trist ut med en mor som ligger for døden og en fordrukken far, men det er en underliggende humor som kommer og veier opp for alt det triste som vi får presentert her. Det er en fin rytme i filmen. Moland veksler mellom nærbilder og flotte perspektiver. Fotoet er stødig gjennomført og vi føler at filmen glir flott. Moland gjør mye riktig her og får dette til å fremstå som en meget patent film.

For å oppsummere så er denne filmen svært severdig. For min del ligger filmen hele veien å bølger mellom fireren og femmeren på terningen, men det er noe kvalitetsmessig med dette om presser dette opp på den svake femmeren. Det er en veldig utypisk norsk film og man liker Molands filmhåndverk her. Filmen er blitt en fin film som kanskje føles litt typisk som et filmfestivalspublikumsfavoritt. Men til tross for at filmen er litt smal så har den en emosjonell dybde man sjelden finner i slike filmer. Man får se i små stunder at også faren tar litt ansvar og bryr seg litt om sin datter også og man føler at far og datter knyttes litt til hverandre på denne turen der vi får dem gjennom tykt og tynt. Kaisa spør underveis i filmen hvorfor de gjør denne reisen siden ikke noen av dem ikke liker Helen som er moren til Kaisa. Men det er rart hva man gjør når livet ebber mot slutten og man kanskje aldri får se hverandre igjen. Og på toppen av det hele så er man ikke sikker på at Thomas er den biologiske faren til Kaisa. Det er mye substans i filmen som kommer til overflaten i løpet av filmen. Filmen hadde også vokst litt siden forrige gang jeg så den og det er ikke galt bare det. Denne filmen må gjøre noe riktig for å klare det, eller så er det jeg som har blitt litt mer bevist forhold til hva som kjennetegner en god film.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Kraftidioten - Herlig vittig voldsgalskap.
- Når boblene brister - Velregissert om finans
- En ganske snill mann - En ganske så vellykket komedie!
- Gymnaslærer Pedersen - Flott innpakning men mangler litt gjennomslagskraft
- The Beautiful Country - Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til...
- Kjærlighetens Kjøtere - En av 90-tallets beste norske filmer
- Secondløitnanten - Moland åpner sitt filmball med en annerledes krigsfilm

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 18 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Bergens Avisen
  • Haugesunds Avis
  • Nordlys
  • Rogalands avis
  • Nordlands Framtid
  • Leonard Maltins Movie Guide
  • Rose-Maries litteratur- og filmblogg
  • Dagbladet
  • Dagsavisen

Land:

England, Sverige, Norge

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Freeway Films, Filmfabriken Baltic Sea AB

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.