Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Barnepiken (The Help), amerikansk film fra 2011

Drama Spilletid: 146 minutter

Hjertevarm og engasjerende rasismeskildring

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 05.03.2012]
Vi befinner oss på 60-tallet i byen Jackson, Mississippi. Aibileen Clark er svart og har vært en barnepike hele sitt liv. Hun har jobbet seks dager i uken og gjør all rengjøring, matlaging og innkjøp av dagligvarer. Men mest av alt tar hun vare på barna, det vil si de hvite barna. Vi følger henne gjennom hennes arbeid der hun nærmest gjør alt de fine hvite ikke vil gjøre selv. Skeeter Phelan er en hvit ung dame som er oppdratt av en svart barnepike og synes ikke noe om hvordan barnepikene blir behandlet i samfunnet. Hun jobber som forfatter og vil skrive bok om hvordan det er å være barnepike i Jackson. Skeeter vil intervjue Aibileen for å få hennes beretninger ned på papiret. Men det er ikke bare enkelt å skulle gjennomføre et slikt intervju mens man jobber som en barnepike hos en respektabel familie som ikke vil utlevere seg. Man gjør det veldig i diskresjon her og nevner ingen ekte navn så lar det seg gjennomføre likevel, selv om det egentlig er mot loven. Men man trenger mange flere hushjelpers historie for å få sjansen til å bli utgitt og det må skje raskt mens rasekampen framdeles er et hett røglødene aktuelt tema i USA...
Annonse:

Filmen starter med at vi får se en unge hvite kvinnehender som begynner å skrive overskriften ‘The Help’ med en blyant i en linjebok. Så ser vi en farget kvinne midt i livet i samme rom som forteller at hun ble født i 1911 på en plantasje. Hun blir spurt av den hvite unge damen om hun viste hun ville bli en tjenestepike når hun vokste opp. Den fargede forteller at det gjorde hun siden hennes mor var en tjenestepike og hennes bestemor var en husslave. Den hvite noterer flittig mens den fargede forteller. Hun blir også spurt om hun har drømt å bli noe annet og da nikker hun. Så får hun spørsmålet om hvordan det føles å oppdra et barn mens hennes barn blir oppdratt av noen andre. Hun blir litt trist i blikket og ser seg om. Så ser vi henne tenke tilbake på at hun har oppdratt 17 barn i sitt liv. Hun har passet på hvite barn og det er det hun gjør. Hun vet hvordan hun skal få barn til å sove, stoppe å gråte og få dem opp om morgenen. Barn liker fett og store fete fang å sitte på, har hun erfart.

Dette baserer seg på Kathyn Stocketts bok i bestselgeren ‘Barnepiken’ fra 2009. Her får vi historien om hvordan svarte hushjelper ble behandlet i 60-tallets hvite familieliv i Sørstatene. Hushjelpen oppdrar barna og er sammen med dem når de er små og helt til de er voksne nok til å få sine egne barn. Det er bare det at når barna vokser til, får de de hvite voksnes holdninger og blir rasistiske de også. Rasisme er et tema som engasjerer en. Det er fælt å se hvordan de svarte her ikke blir behandlet som likemenn og kvinner. Det blir en veldig ovenifra og ned holdning og de svarte kvinnene må finne seg i det ellers er de uten jobb. De hvite vil helst ikke se de svarte i det hele tatt og vil bare ha dem til å gjøre drittarbeidet som de hvite føler seg for fin til å gjøre som å skifte bleier eller lage maten i huset. Det skal være så beleilig som mulig for de hvite og de skal kunne bare rope ut en kommando om et smørbrød og så kommer det servert like etter. Og man vil heller ikke at hushjelpene bruker samme toalett som resten av familien fordi en vet jo aldri hvilke sykdommer de har eller hvilke skitt de bærer med seg. Det er bra slike ting har endret seg i USA og også andre deler av verden selv om man ikke helt har fått bukt med all rasismen så er man på riktig vei, og her får man se et steg på veien mot og man forstår hva disse svarte kvinnene har måttet kjempe med i hverdagen. Om de tråkket feil og ikke danser etter de hvites pipe så er rasismen så sterk at de risikerer å måtte bøte med livet og bli skutt av deres hvite menn med mye hat til deres rase.

Barnepiken er en en ganske stødig film. Når den har boken å støtte seg på i bunn så kan den jo ikke nesten trø feil. Dette er en skikkelig folkefilm som favner bredt og man kan med letthet ha lommetørkle framme så man kan gråte en skvett i ny og ne her. Men dette er jo ikke bare tisthet og alvor. Dette er en veldig hjertevarm ‘feel good’-film som virkelig engasjerer deg mens du ser den. Man får mange fornøyelige øyeblikk her som da disse svarte hushjelpene virkelig slipper seg løs og lar personligheten deres skinne fram slik de aldri får vist seg da de er på jobb. De svarte blomstrer virkelig her gjennom filmen og det er flott å se. Det er akkurat som at det hjelper dem å få sagt hvordan de har det i jobben og deres forhold til de hvite familiene de har vært hos. Det er også en bra lærerik film og den opplyser deg i hvordan barnehjelpene i Mississippi hadde det lenge i rett før de svarte begynte å bli behandlet mer respektfylt. Man forsøker jo her å lage poenger ut av det og da blir ofte de hvite skildret som litt overfladiske og åpenbart rasistiske her, mens de fargede ikke har få eller ingen negative sider. Man merker jo helt klart hvem man heier på her og noen her blir framstilt som reine monstrene, men heldigvis er disse rollene såpass små i filmen at de kun lager et poeng uten å ødelegge så mye av filmen.

Skuespillet er stort sett veldig bra her og det gjør mye av filmen. Emma Stone som Skeeter gjør en svært god innsats og er en viktig rolle her for som bindeledd mellom de svarte barnepikene og de hvite. Som barnepikene finner vi Viola Davis som spiller jo gnistrende som Aibleen. Hun klarer å få oss til å gjøre en rolle man bryr seg om. Man føler det hun føler. Det samme kan sies om Octavia Spencer som gjør storartet innsats i denne filmen som den særegne barnepiken Minny. Man merker at de klarer å leve seg voldsomt inn i sine roller. Jeg tror nok også at de ser på det som en viktig film å være del av når de skal portrettere foreldregenerasjonen sin og forteller en historie her som unge i dag ikke har opplevd. De er jo også en inspirasjon for alle å se dem gjøre disse fantastiske rollene. Bryce Dallas Howard spiller også godt i den mer upopulære rollen her som nok er viktig, men som det kanskje ikke er like inspirerende å gjøre, fordi den innbefatter en karakter som er rasistisk og manipulerende. Det er ‘monster’-rollen som Hilly hun her spiller.

For å oppsummere så er dette en film som de store massene vil elske å se. Dette er jo en veldig lett film å like og den er godt skrudd sammen også. Jeg vil tro at de som elsket boken også vil digge dette. For noen kan nok filmen virke noe polert, men det er ikke noe problem her for helhetsinntrykket og det plaget ikke meg nevneverdig når jeg så den. Men det er en del slike detaljer som gjør at dette ikke får sekseren i min bok, men jeg vurderer filmen som såpass underholdende at jeg velger å gi den en femmer. På samme måte som boken ble en bestselger så tror jeg også filmen vil være noe som folket setter høyt og dette er noe man bør velge å se. Dette er folkelig og lærerikt for de fleste. Det er ikke en voldsom dyp film, men den vekker følelser i deg om du liker slike fornøyelige dramaer med rot i virkeligheten. Filmen er også veldig varm og man føler at hjertet banker for filmen mens man ser den. Jeg sender med andre ut en anbefaling til deg som liker det du har lest her.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ma - Psykomammas fest er sånn passe underholdende
- The Girl on the Train - Mer psykologisk drama enn thrillerspennende

Diskusjon

06.03.2012 sier Tore Andre Øyås: Kan på en måte skjønne det også da filmen er ganske typisk overfladisk og glatt, men dens mange styrker ligger jo også i det du sier om hjertevarme, skuespill og dens gjennomførte gode helhet..
06.03.2012 sier fropal: Synes nesten norske anmeldere har vært litt for streng med denne filmen.
06.03.2012 sier Tore Andre Øyås: Ingen tvil om at dette er en viktig film og historie, selv i 2012. Likte veldig godt Viola Davis og Emma Stone, samt Octavia Spencer som bare var til å spise opp i sin småmorsomme rolle. :)
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,5 av 6 - 42 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmsnakk.no
  • Rose-Maries litteratur- og filmblogg
  • Martin Seth Filmblogg
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Filmfront
  • Haugesunds Avis
  • Østlandets blad
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Øslandsposten
  • Tønsberg Blad
  • B.T. (Danmark)
  • Drammens tidene
  • Film-nyt.dk
  • Cinemablend.com
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Natt&Dag
  • Side2
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Film&Kino
  • Avisa Nordland
  • Filmbyen
  • Svenska Dagbladet
  • Rbnett.no
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Cinemazone
  • Lyd og Bilde
  • arilabra.com
  • Filmz.dk
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Captain Charismas Filmblogg

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.