Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Schpaaa, norsk film fra 1998

Drama Spilletid: 70 minutter Aldersgrense: 15 år

Erik Poppes debut er sterk

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 08.01.2012]
Det begynner en dag Jonas og Jack på 14 år går sammen på gaten. Jack er pakistaner og vil være gangster og er sjefen i gjengen. Han skylder alltid folk penger og det skaffer han mye bråk. Nå er han ute i trøbbel igjen og blir lovet at de kapper ballene av ham om han ikke betaler dagen etter. Lille Jan er også med i gjengen selv om han bare er 11 år gammel fordi han er voksen for alderen. Så har vi 14 år gamle Ali som røyker og stapper i seg alt han kommer over. Sist men ikke minst har vi Emir som er Jonas sin beste kamerat. Han er sterk og modig og når vi treffer ham her har han lovet sin onkel å kreve inn noen penger, eller det vil si at de må banke opp en eller annen fyr og levere dopen hans til en annen. Livet er ikke enkelt når Jonas og gjengen blir innblandet for å hjelpe Emir. Vi følger guttene under noen dager i Oslos underverden...
Annonse:

Det hele begynner med at en person forteller. Emir var den beste kameraten hans og han har alltid vært det. Vi får se Emir her mens han går på gaten i en mørk blå jakke med brun krage. Emir er 15 år gammel og er fra Jugolavia. Han har alltid vist at Emir kom til å gjøre livet hans til et reint helvete, og det gjorde ham vettskremt. Han sitter på en pinnestol med pen sveis og hendene støttende for haken mens han tenker. Han ser opp og forteller at han heter Jonas og er 14 år gammel. Han har alltid bodd her i byen med sin mor. Pappa har han aldri sett. Han forteller også at da Emir kakket faren hans hans hull i hodet på han, og nå har han et skikkelig søkk i bakhodet. Emir hadde lagt seg ned på sengen uten å ta av seg skoene. Faren til Emir var ganske vill. Jonas har sagt til ham at han må love å ikke stikke av fra ham. Jonas har bare et problem og det er hvordan han skal få Emir til å slutte å slå andre i hodet.

Her får vi skildret en masse problembarn som roter seg bort i småkriminelle handlinger. De ler av politiet og for dem er alt nesten bare en lek. Her får de smake litt på alvoret som rammer en i livet når man kommer slik på skråplanet som dette. Vi får en grei skildring som er fascinerende å følge. Det er gode skildringer som egnet beskriver hvordan disse ungdommene har det. Her får man se de unge tenåringene sine realiteter. De har en hverdag full av dop, vold og annet som vanlige gutter nesten aldri kommer bort i. Dette er en skildring som egner seg godt på film. Man føler ikke at man har fått helt dette i Norge fra før av.

Jeg har sett denne filmen en god del ganger og første gang da den kom tilbake i 1998. Da synes jeg nok at filmen var ganske grei og litt for dramaaktig for meg den gangen. Men i ettertid når jeg har sett filmen om igjen så ser jeg hvilke kvaliteter som virkelig ligger i dette. Regissøren heter Erik Poppe og han begynner å bli en svært anerkjent norsk regissør som er blant det beste Norge kan by på. Dette er hans debutfilm og en svært interessant affære som sådan. Poppe er en regissør som egner seg godt til å fortelle slike dramaer som dette. Han klarer å ha et godt øye for hvordan ting glir best mulig innenfor det han velger å fokusere på. Det er noe ved denne filmen som gjør den så fascinerende å følge. Her velger en å fortelle en dramatisk historie uten å skulle holde noen moralistiske poenger ut av det hele. Dette er slik man ser for seg at det kunne vært om man blandet seg bort i slike problemer som dette. Det blir jo også en helt annen film når man forsøker å skulle rette ting opp og få ting til å alltid snues til det gode. For noen er livet hardt og det får man se litt av. Poppe har klart å lage en rekke gode scener og filmfaglig er dette imponerende gjort for å være laget på midten av nittitallet i lille Norge. Man får en rekke kameravinkler og det hele fortelles på en ganske klok måte. Jeg liker veldig godt hvordan musikken samhandler med bildet på en glimrende måte. Jeg digger filmmusikken her også som er ganske original for å være norsk. Den er veldig nedpå og passende til en slik ungdomsskildring som det dette er.

Dette er en ikke en typisk skuespillerpreget film. Her får en veldig mye nye fjes. De unge skuespillerne gjør en ganske grei innsats til tross for at de ikke framstår som helt ferdige emner for topp skuespill. Til tross for at de er litt ujevn til tider har man klart å instruere og guide disse guttene svært bra slik at man synes filmen fungerer godt etter intensjonen. Jeg klager ikke nevneverdig over ting her, men ser at noe kunne vært bedre og mer 'edge' i skuespillet. Guttene er jo svært varierende og det er ikke alle replikker som glir like glatt, men dette er tatt igjen på mesterlig fortellergrep og flott filmessig arbeid.

Schpaaa er en veldig liten film som man føler engasjement til når man ser den. Man føler med disse guttene. Filmen er kanskje litt av det man forventer på forhånd, men det ligger veldig mye entusiasme i måten filmen er laget på. Dette er gjort med så mye kjærlighet og er faktisk litt særegent i norsk målestokk. Poppe som har laget dette har i ettertid gjort mye annet bra som ‘Hawaii, Oslo’ og ‘deUsynlige’. Han setter med denne filmen standarden og man blir jo veldig nysgjerrig på hvordan dette kan bli når man lager en slik interessant norsk film som dette. Man føler også at man kommer veldig nær innpå disse guttene og ting føles veldig ekte til tider. Om du liker gode norske filmer er dette noe du må få med deg. Jeg velger å gi dette en svak femmer fordi jeg bare digger filmen mer og mer for hver gang jeg ser den. Man har forsøkt å rendyrke dette og gjøre de enkle tingene så bra som mulig.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Utøya 22. juli - Imponerende og diskutabel; som et slag i magen.
- Kongens Nei - Fabelaktig balansert historie og underholdning!
- Tusen ganger god natt - Helstøpt portrett fra Poppe og Binoche
- deUSYNLIGE - Fantastisk av Poppe!
- Hawaii, Oslo - Vakker norsk filmfortelling med tvist

Diskusjon

09.04.2010 sier Pål Frostad: Jeg er enig med deg i mye av det du resonerer. Men i min bok er dette en femmer og en veldig god spillefilmdebut for Erik Poppe. Det er en veldig god stemning i filmen også. Jeg føler dette var en god og litt anderledes norsk film. Poppe er veldig dyktig i min bok ;)
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 26 stemmer)

Kritikker i media

  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Bulbul Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.