Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Ti kniver i hjertet, norsk film fra 1994

Drama Spilletid: 96 minutter Aldersgrense: 15 år

En herlig debutfilm fra Marius Holst

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.01.2012]
Det er sommer. Gutten Otto har en far som jobber i flyttebyrå og skal derfor ikke på sommerferie siden det er om sommeren at folk flytter. Hans mor hun vasker og sper på inntekten deres på den måten. Otto er mye for seg selv da alle vennene hans er på ferie. Dette er sommeren som Otto møter den mye eldre gutten Frank. Han er tøff og spennende og henge med for Otto. Han røyker, kjører stjålet bil og finner på mye farlig. Når Otto er med Frank føler han at alt kan skje. Dette er sommeren alt blir snudd opp ned. Det er den sommeren alt er på vranga. Det er den sommeren ingen er den Otto tror de var. Og når høsten kommer er han også en annen...
Annonse:

Starten på visen begynner med at man får fortalt at det er dette han husker. Vi får se gutt med dådyrøyne. Han og Jonny persa om hvem som torde pisse på dørene i villastrøket. Ringe på og vente og han torde. Slik begynte den sommeren. Han gruet seg til å være aleine igjen i byen. Det var den sommeren han ble mørkredd. Det var den sommeren han fikk hemmeligheter. Kors på halsen, mor og far i døden. Ti kniver i hjertet. Så ringer Otto på og begynner å pisse på døren. Hunden gjør innenifra, men han bare fortsetter å pisse. Så åpnes det opp. Så ser vi de to guttene ute og sykler i fineværet. Vi følger dem på fotballtrening der Jonny skryter av Ottos mot i villastrøket. Men så kommer treneren og da er det full disiplin. Alle får en drakt helt til det bare er Jonny og Otto som sitter igjen på benken i garderoben. Da får Jonny beskjed om å ta høyrebekkeb og Otto får beskjed om at det bare er plass til elve mann på laget, og han har begynt å finne seg i denne kjipe situasjonen. Han får beskjed om at han trener hardt så kanskje han kan få være med på Danmarksturen de skal på til høsten. Otto får beskjed om å hente ut ballene og så sitter de på benken og følger laget. Helt til en eldre gutt blender Otto med et speil og vinker ham opp på tribunen der han sitter å røyker. Den eldre gutten spør om Otto er virkelig så dårlig at han ikke kom med på det laget der. Han ber Otto kaste en stein på dommeren og han grunngir det med at dommeren er partisk siden han er onkelen til fetteren til keeperen. Han gir Otto en stein og sier at ikke Otto har noe å tape. Det er ingen som ser ham og dommeren går i bakken full av blod. Så løper Otto fra stedet.

Det er lenge siden jeg leste boken til denne filmen som baserer seg på Gutten som ville være en av gutta fra 1992, men jeg kjenner igjen mye her fra den tiden jeg lå og leste dette på midten av nittitallet. Man har ofte en del minner fra bøker man liker og dette var en slik bok sammen med Beatles som satte inntrykk på meg mens jeg leste. Filmen er også en ganske god filmatisering og ganske tro mot boken slik jeg minner den. Man får fram de samme stemningene og ting er glimrende lagt opp her det er smarte løsninger og stram regi av Marius Holst som her gjør sin første spillefilm og det må sies å være en brakdebut i norsk film. Dette er en svært god norsk ungdomsfilm for sin tid. Holst lager ikke mange filmer, men når han først kommer med en ny film så er det alltid knyttet en masse forventninger til hva han skal komme med. Han er kjent for en rekke stødige filmer som Øyenstikker, Blodsbånd og Kongen av Bastøy, og regnes for å være langt i fra en smågutt i norsk regihistorie. Her har han skapt en film med spennende historie og godt driv. Det er mange detaljer og ting som skaper god filmmagi. Holst virker som en god forteller og har øyne for hvordan scener blir interessante å følge. Han får fram det beste i karakterene her og klarer å vise god framdrift i dem. Man får gradvis fortalt hvilke hemmeligheter de bærer på og man føler man får vist litt nye sider med dem enn man først øyner. Dette er en fin skildring og musikken er også med på å gjøre dette unikt og sugererende å følge. Man skjønner ikke hele bildet før på slutten her.

Man kan gjerne snakke opp og ned og i mente over Kjersti Holmens skuespillerprestasjoner som for all del er solide de. Men her er det en helt annen mann som sitter i førersetet. Jan ‘Devo’ Kornstad heter mannen som bærer denne filmen nesten helt på sine skuldre. Han er så stødig og kul som den mystiske Frank her at man nesten ikke finner ord. Det er noe ved Devo som gjør at han føles perfekt i denne rollen her. Han er så gutteaktig voksen og skikkelig fascinerende å følge her. Det er rart at denne mannen ikke har fått flere andre norske store roller i norsk film etter denne prestasjonen. Også birollene er bekledd av store norske navn som Bjørn Floberg, Bjørn Sundquist og Ingar Helge Gimle som er store navn som jeg alltid har imponert oss med sine mange norske krydringer av en rekke norske filmer. Holst har også klart å gjøre hovedrollen her god og fungerende i Martin Dahl Garfalk.

Jeg digger egentlig denne filmen og synes den er svært interessant å følge selv så lenge etter at den ble laget. Denne filmen har mye av det man leter etter i en god norsk film. Interessante karakterer, fine scener og en ganske god framdrift i historien. Det er ikke alle bøker som blir god film og her har man klart å gjøre dette så godt som overhodet mulig med de midler man hadde til rådighet. Holst gjør virkelig sakene sine her som en mester og det allerede i sin første spillefilm. Det er filmer som dette som får en til å virkelig få øynene opp for ham som regissør. Jeg gleder meg til å se flere av hans filmer om igjen etter at jeg vet at det er han som har laget dem. Regissører er veldig viktig for filmer og det viser Holst her at han kan bevise. Filmen begynner utrolig bra og utvikler seg flott fram til siste etappe også. Dette er en veldig fin film som man blir glad i. Det er nok ikke blant mine ynglingsfilmer, men en norsk film som kanskje er litt undervurdert i mine øyne. Dette er en av de aller beste norske filmene fra denne perioden og man skjønner godt at denne filmen ble bemerket når den kom også utenfor Norges grenser. Jeg ruller en svak femmer for noe jeg tror de fleste vil like og en film som utnytter sitt potensiale svært godt.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mordene i Kongo - I det minste god på å være diffus
- Kongen av Bastøy - Sterkt portrett om gufset fra Bastøys fortid
- Blodsbånd - Solid, spennende og sterkt drama
- Øyenstikker - Trekantdrama på den svenske landsbygden

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 24 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Nordic Screen Development AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.