Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Fire bryllup og en gravferd (Four Weddings and a Funeral), engelsk (britisk) film fra 1994

Komedie, Romantikk Spilletid: 117 minutter Aldersgrense: 10 år

Hadde aldri trodd at Bryllup kunne være så moro

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.12.2011]
Charles er ofte forlover i bryllup men han har ikke klart å finne sin egen make slik at han en gang selv kan stå brudgom i sitt eget. Når han står forlover i Angus og Lauras bryllup ser han seg ut en flott og nydelig dame som gjester bryllupet i den amerikanske Carrie. De finner tonen men så drar hun tilbake til Amerika. Charles er flink til å komme til første base, men klosser det alltid til når det gjelder. Rett etter kommer et nytt bryllup til Bernard og hans Lydia som møttes i første bryllup. Her møter Charles igjen sin yngling fra amerika i sin Carrie. Nå tenker han å slå til og starter med replikken om at hun ikke må dra tilbake til amerika mens han henter seg en drink. Når han kommer tilbake sier Carrie at han må hilse på hennes forlovede. Hvordan er det at to stykker som er så rett for hverandre klarer å klusse i hver mulighet de har til å finne tonen nok til å komme sammen og starte et skikkelig forhold? Kan det bli de to når alt ser så mørkt ut? Kjærlighetens veier er uransakelige...
Annonse:

I åpningsscenen får vi se en mann i Hugh Grants skikkelse sovende på morgenkvisten i en seng. Så ringer vekkerklokken på slaget ni og mannen famler forvirret etter knappen som får bort lyden på dette udyret. Han får av vekkerklokkelyden og snur seg tilbake til den innbydende puten for å få seg litt mer kvalitetstid med hjernehviling. Nå bytter man over til en ny seng der det er akkurat motsatt typen som ligger å sover. Når vekkerklokken også slår ni her så slåes den av med stor presisjon og mannen spretter opp fra madrassen og er klar for å ta fatt på dagen. Det neste vi får se er en dame som forsøker å finne på hvilken kjole hun skal ta på seg foran det ovale speilet sitt. Noen lager speilegg og bacon i sin røde morgenkåpe, mens andre ikler seg skjorte og slips. Alle de personene utenom han som framdeles ligger i sin seng setter seg inn i en grønn jeep og kjører av sted. Syvsoveren våkner omsider og ser på klokken og har filmens første replikk med ‘Oh, Fuck’ og et fjes som forteller at han er jammen meg seint ute til et eller annet. Han skynder seg å kle seg opp og vekker en annen syvsover med rødt hår og kaster seg i sin røde Mini Morris mens de kjører det den er god for. Da de ankommer kirken ringer klokkene for fullt. De løper alt de har og rekker såvidt å komme inn før bruden. Det er nemlig et bryllup de skal i og han er forlover.

Allerede fra første stund blir det litt komikk her av at folk er seint ute. Og under en sang i kirken oppstår det krise under en sang i kirken rett før vielsen da forloveren finner ut at han ikke har med ringene. Han signaliserer til sine venner i kirken under sangen og det hele blir veldig gøyalt når han skal forsøke å skaffe ringer i kirken på så bare et øyeblikk mens presten utfører sitt vanlige ritual med brudeparet. Og akkurat da presten ber om ringen ja da kommer vår venn i forloveren kjapt til med sin improviserte krisepakke. Det er jo blitt to tinger som det skal være, men kanskje ikke akkurat de som brudeparet hadde ønsket seg. Man får jo her en del fjes når man ser ringene og presten klarer såvidt å holde masken. Men alt går riktig for seg og slik improvisering som dette blir det også mye moro av. Man forsøker også å lage litt scener ut av underholdningen i kirken også som er av den tradisjonelle sorten og litt vell kjedelig for noen. Resten av bryllupet er det jo om å gjøre for våre ungkarer å finne seg en make slik at de kan bli neste mann ut.

Her får man mer humor enn man vanligvis får i slike romantiske komedier. Her har man forsøkt å lage moro ut av nesten alt. Dette er med andre på grensen til Crazy komikk og den sorten der man overskuespiller over en lav sko, men her har man klart å holde seg på matten og man forklarer de utagerende karakterene med at de bare er slik. Det går jo an å være litt spesiell, bare ikke alle er det. Men man klarer også å holde nok seriøsitet i de steder som krever det også. Men tilbake til humoren. Her blir det mye forviklinger og småvittige kommentarer og enkelte av dialogen er så artig og man bruker en masse gøyale vrier her underveis på spøkene. Jeg hadde aldri trodd at man kunne gjøre så mye moro ut av bryllup.

Karakterene er jo mange og svært varierte og jeg skal beskrive noen av dem. Her får man en herlig herremann som man knapt har møtt i romantiske komedier tidligere som danser så sprøtt og er tvers igjennom en artig skrue av en kar. Så har vi en mann ved navn Gerald som er på vei til å bli prest. Han er en lettere nervøs fyr og det blir det også mye moro ut av at han sier litt småfeil og surrer det hele til. Dette er den morsomste presten en kan tenke seg og det må være en fest å se ham i aksjon i kirken og han gjør vielsene så full av humor at det aldri blir kjedelig. Man trenger kanskje ikke legge til at Rowan Atkinson som spiller ham for det har du kanskje allerede gjettet. Hugh Grant har jo nesten tatt patent på førsteelskere i romantiske komedier og her viser han hvorfor han har fått denne nisjerollen som har satt fast ved ham siden. Her spiller han Charles med stor sjarme og god timing og så er han jo også dødelig kjekk med sin litt særegne hundeaktige fjes som alle småpiker og de som eldre er også sikkert kunne drept for å møte. Som hans motstykke her finner vi Andie MacDowell som har her tatt Julia Roberts vanlige rolle og den passer hun ganske greit til. Hun ble nok plukket opp til denne rollen for hennes innsats i den solide nyskapende romantiske komedien Groundhog Day med Bill Murray. Hun er jo passe søt og matcher tilfredstillende Grant og hans sjarme.

Filmen var en stor suksess da den kom og satte en ny standard for hva man kunne forvente av romantiske komedier av denne sorten. Det er mange minneverdige scener her med stor komikk. Og man ler faktisk ganske høyt av dette innimellom. Dette er en svært fornøyelig film og man får hva man forventer og litt til på det underholdningsmessige plan. Man får en god del humor, litt pinligheter, noen tåredryppende scener og bittelitt gravalvor. Jeg må si som en representant for den mannlige delen av befolkningen at dette overrasket meg faktisk veldig mye i positiv retning. Jeg digget faktisk denne filmen og lo godt av alle forviklingene og poengene her. Dette er jo litt opplagt hva som skal skje til tider, men man har klart å lage en ganske kul historie ut av det hele og man får også noen tvister underveis som gjør at en ikke gjetter seg helt til alt som skjer her underveis. Og jeg må si at min artige teori om hvordan dette i teorien skulle utarte seg falt litt feil. Slutten er jo også svært artig her og mye ironi. Dette var festlig og elegant og supermorsomt fra begynnelse til slutt. Minst to tomler opp for denne filmen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Prince of Persia - Eksotisk spilleventyr
- Harry Potter og ildbegeret - Potter leverer igjen
- Donnie Brasco - Solid undercover mafiaunderholdning

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,9 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • Cinerama
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Se og hør
  • Filmbyen
  • arilabra.com
  • Filmz.dk

Land:

England

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Gramercy Pictures, Working Title Productions

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.