Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Olsenbandens siste stikk, norsk film fra 1999

Komedie Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: Alle år

Mimeverdig stemning fra gyldne tider

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 25.10.2011]

‘Wandenberg-mappene’ inneholder papirer med følsomme opplysninger. De er nå registrert i arkivene og departemangsråden Hallandsen tør ikke å tenke på hva som skjer hva om pressen får tak i dem. Da vil det bli en skandale man aldri har sett maken til her til lands. Mappene må bort og det uten å blande inn departementet. Grønn-Larsen får jobben med å forsøke å kvitte seg med mappene på en stille og diskret måte. Han velger Egon Olsen som mannen for å få tak i papirene og få dem til å forsvinne. Og siden Egon Olsen vet for meget og er en risiko for rikets sikkerhet, så må han rett og slett også forsvinne på samme måte som Wandenberg-mappene...

Annonse:

Egon Olsen er blitt gammel og har kommet på gamlehjem. Ingen har besøkt ham på fjorten år. Ved en tilfeldighet blir han intervjuet på TV. Hallandsen vil ha Grønn-Larsen til å få tak i Egon Olsen for å fikse mappene. Men det er ikke bare Hallandsen som ser på TV. Det gjør også brødrene Benny som driver sitt eget Pirat-Taxi-Selskap og Harry som er på gamlehjem, og også Valborg som er gammel, men hjemmeværende. Benny og Harry drar sporenstreks for å møte igjen Egon. Når de møtes lurer de jo på om Egon har en plan, og det har han selvsagt, siden det er det eneste han har hatt å gjøre på de siste fjorten årene. Egons plan går ut på å rane konsulentfirmaet Megabygg som eies av Bang-Johansen. Og det er bare å spasere rett inn å hente pengene som ligger i et pengeskap som er av modell Franz Jaeger fra 1944. Dette er jo Egon Olsens spesialitet. Planen er riktignok fra 1984, men det trenger jo ikke å bety noe eller?

Historien er som vanlig ellevill, og selv om dette selvsagt er svært lite troverdig, er det jo litt moro å se hva som skjer. Alt blir kanskje litt ‘over the top’ etter dagens standard. Komikken er dog i kjent Olsenbandenstil, og det er jo greit siden dette først og fremst er en film for fansen. Filmen har dog kanskje lånt litt fra Mission Impossible for å gjøre kuppet ekstra spektakulært. Jeg tenker selvsagt på å fire ned Egon gjennom taket for å unngå de avanserte alarmene. I det store og det hele er alt som det pleier å være, bortsett fra at Kjell mangler og noen andre rollefigurer også har falt fra.

Dette har nok vært veldig gøy for skuespillerne å spille så halvcrazy. Som den harde kjernen finner vi Arve Opsahl, Sverre Holm, Aud Schønemann og Harald Heide-Steen Jr. Carsten Byhring døde lenge før dette ble en realitet, eller for den saks skyld påtenkt. Vi får også møte igjen andre gamle kjenninger som Henki Kolstad og Frank Robert som sine kanskje mest kjente Olsenbandenskurker i rollefigurene Kongen og Knekten. Her har de begynt å surre en del på gamlehjemmet. Vi får også se Kjells sønn basse som framdeles spilles av Pål Johannessen. Han er nå blitt skikkelig voksen. Man skulle jo også gjerne hatt med Øivind Blunck i politiets rekker som kriminalbetjent Holm, men her er han erstattet av Anders Hatlo og Johannes Joner og som kriminalbetjent Holm og hans medhjelper Gran. De er dresset opp i passe Olsenbandenriktige dressekostymer som selv Scotland Yard hadde vært misunnelig på.

Det blir også en del artige skuespillervalg underveis i de små rollene. Det har alltid slått oss at Hallvard Flatland ligner en litt sleip forretningsmann og han tar rollen som Bang Johansen. Man får også en artig vaktmann ved navn Håvik som spilles på en gøyal måte av Per Christian Ellefsen som gjør rollefiguren med Fredrikstaddialekt. Som Hallandsen og hans yngre playboyutgave i Grønn-Larsen som man her får av Nils Ole Oftebro og Kim Haugen. Anne Marit Jacobsen spiller rollen som sykepleier på gamlehjemmet og Lars Andreas Larssen en mental ustabil pasient som tror han er politimester. Vi får også litt nostalgi i kjente og kjære skuespillere som har florert i slike Olsenbandenroller i de tidligere filmene som Inger Teien, Ulf Wengård og Per Lillo-Stenberg.

Det er litt vemodig å ta helt farvel med Olsenbanden etter å ha fulgt dem gjennom så mange tiår. Nå har Olsenbanden sett litt gamle ut, men dette er virkelig det motsatte av disse Olsenbanden Junior-filmene som man har spydd ut på 2000-tallet. Filmen føles også mye bedre når du har alle de andre Olsenbandenfilmene friskt i minnet. Jeg vil faktisk si det så sterkt at om du ikke har sett en eneste Olsenbandenfilm, er nok denne filmen helt bortkastet å sette seg ned med. Du bør være kjent med universet og vite hvem rollefigurene er for å få noen som helst utbytte av filmen. Hvis ikke vil du ikke skjønne humoren, stilen og ikke minst all pekene til de tidligere filmene. Som enkeltfilm er dette jo bokstavelig talt latterlig svakt utført, men dette er ment som mimring og for å sette nok et punktum i en lang Olsenbadenkarriere som store folkeunderholdere.

Det var nok en selvfølge at den eneste som kunne sette punktum var Knut Bohwim. Han var den rette mannen til å regissere dette ut i fra at dette har vært hans hjertebarn i så mange år. Helt siden slutten av sekstitallet da dette eventyret begynte. Slutten er særlig artig og skøyer skikkelig med seg selv. Bohwim har fått med mye detaljer her og har klart å gjøre dette til en veldig ålright mimrefilm. Og som vanlig kan vi takke danskene for mye av handlingen som er tatt fra den danske filmen ‘Olsen-bandens sidste stik’ fra 1998.

Jeg må si meg veldig fornøyd med denne siste filmen i serien. Dette er det siste man ser til denne gjengen. Det er som sagt ikke helt det store som enkeltstående film og det kommer jeg til å ta i betraktning når karakteren skal settes. Jeg liker dog godt at alle referansene er på plass, men de er noe interne for dem som ikke kjenner godt de eldre filmene. Jeg ruller en grei treer som enkeltfilm og hadde nok lagt meg på fireren om man tok alle de andre filmene i betraktning. Dette er noe jeg absolutt anbefaler med andre ord om du liker de andre Olsenbandenfilmene, men det beste er selvsagt å kjøpe hele boksen og se dem alle på nytt slik som jeg fikk sjansen til.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Men Olsenbanden var ikke død - Passe verdig filmavslutning for banden
- Olsenbandens aller siste kupp - Olsenbanden holder koken
- Olsenbanden gir seg aldri! - Olsenbanden kjører tanks og forsøker seg på aksjemarkedet
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder - Olsenbanden i trøbbel om havets gull
- Olsenbanden og Data Harry sprenger verdensbanken - Olsenbanden slenger seg på dataalderen
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet - Togmoro med Olsenbanden
- Olsenbanden for full musikk - Olsenbandensuppe som reddes mot slutten
- Olsenbandens siste bedrifter - En Olsenbandenfilm du virkelig smiler av
- Olsenbanden møter Kongen og Knekten - Et lite steg tilbake for banden
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok - Olsenbanden er tilbake for å rane skap med svarte penger
- Olsenbanden tar gull - Olsenbanden på Sørlandet på jakt etter gull
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry - Olsenbanden følger opp med severdig moro
- Olsenbanden - Operasjon Egon - Overcrazy komedie med sjarm

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ute av drift! - Folkekomedie med kjente norske kominavn
- Men Olsenbanden var ikke død - Passe verdig filmavslutning for banden
- Olsenbandens aller siste kupp - Olsenbanden holder koken
- Olsenbanden gir seg aldri! - Olsenbanden kjører tanks og forsøker seg på aksjemarkedet
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder - Olsenbanden i trøbbel om havets gull
- Olsenbanden og Data Harry sprenger verdensbanken - Olsenbanden slenger seg på dataalderen
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet - Togmoro med Olsenbanden
- Olsenbanden for full musikk - Olsenbandensuppe som reddes mot slutten
- Olsenbanden møter Kongen og Knekten - Et lite steg tilbake for banden
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok - Olsenbanden er tilbake for å rane skap med svarte penger
- Olsenbanden tar gull - Olsenbanden på Sørlandet på jakt etter gull
- Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe... - Komedie som har sine humoristiske øyeblikk
- Olsenbanden - Operasjon Egon - Overcrazy komedie med sjarm
- Sus og dus på by'n - Norske småkriminelle skaper noe moro
- Det Største spillet - Krigsfilm som er passe solid til tider, men det drar noe ut
- Operasjon sjøsprøyt - Gir deg ikke den humoren du forventer

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,9 av 6 - 28 stemmer)

Kritikker i media

  • Dagbladet
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Cinerama
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Nordisk Film- & TV-Fond

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.