Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Frihetens Regn (The Shawshank Redemption), amerikansk film fra 1994

Drama Spilletid: 142 minutter Aldersgrense: 15 år

Ingenting annet en en perfekt film i folkets hjerter!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.10.2011]
Året er 1947 og vi befinner oss i det frie USA. Andy Dufresne oppdager at hans kone er utro. Han tar det meget tungt og vet ikke helt hva han skal gjøre med det. Han ligger klar i buskene med en pistol og venter på at elskeren hennes. Han er i villrede på hva han skal gjøre og tyr til flasken for å holde nervene under kontroll. Pistolen var bare ment for å skremme dem. Dufresne hevder han gav opp å vente, og dro hjem for å bli edru. Men om natten ble hans kone og hennes elsker drept med samme type pistol som Dufresne beskrev å ha i hendene den samme kvelden. Dufresne har ingen alibier og ingen tror på hans historie om at det ikke var han som utførte denne udåden. Han blir så dømt til to livstidsdommer i fengsel for hver av hans påståtte drapsoffre...
Annonse:
Andy Dufresne er en ung mann med god utdannelse og en sikker jobb i en stor bank. Han er en veldig ryddig type som aldri kunne tenke seg å bryte noen regler. Her får vi historien om hvordan han klarer seg i fengselet. Det er jo ikke lett å sitte uskyldig i fengsel. Det hjelper jo ikke å påstå at man er uskyldig, fordi det sier alle de andre også at de er. Man må liksom bare innfinne seg med at det finnes en del urettferdighet i samfunnet. Den første kvelden i fengselet er den tøffeste. Man ankommer cellen naken og alle de andre i fengselet forsøker å gjøre dagen så kjip som mulig for nykommerne av rein tradisjon. De andre fangene vedder på hvem som kommer til å knekkes først av de nye. Andy klarer seg fint og må begynne på nytt i livet for å lære hvordan systemet i fengselet fungerer. Det tar tid å vende seg til at her er det helt andre regler som gjelder. Andy holder seg først helt for seg selv, men etter hvert får nok alle trangen til å åpne munnen for å dele tanker med andre. Den første han velger å tilfeldigvis snakke med er Red. I fengselet må forsøke å skaffe seg seg venner eller allierte og forsøke å holde fiendene på avstand. Han har en lang tid i fengselet foran seg og Andy forsøker å se mulighetene i stedet for å la seg bryte ned av realitetene i fengselet. Han og Red blir i alle fall veldig gode venner og Red blir en viktig støttespiller for ham i livet hans.

Hvem har ikke tenkt tanken om hvor forferdelig det måtte ha vært å havne i fengsel når man er uskyldig. Det er liksom ingenting som kan gjøre opp for den tiden man bruker bak murene når egentlig kunne tilbrakt tiden i fri utfoldelse som alle andre som har valgt å følge samfunnets regler. Fengselet er noe som fascinert filmskapere i årevis opp igjennom filmhistorien. Dette er nok en av de beste filmene i så måte og en film som folk flest forguder. Det er noe med fengselsfilmer. Fengselet er som et eget lite samfunn med strenge regler, men likevel kan nesten alt skje der inne fordi det er et lukket system. Man må forholde seg til systemet og spille med de uskrevne reglene. For alle som ikke har vært i fengsel så oppleves fengselet som et litt ullent sted som man egentlig ikke vet helt hva som skjer. Hvordan kan man eksempelvis gå på narkotika eller drikke alkohol i et sted der slike ting er forbudt? Det finnes alltid noen råtne epler og derfor legger man opp til at ting kan skje som ikke skulle skjedd. I dag har man jo kameraer i fengsel, men det finnes alltids steder der man ikke blir sett og det er der de skumle tingene skjer. Her får en også belyst hvordan makt kan missbrukes og vi får også belyst de mørke sidene med et slikt system. Dette fører seg inn i rekken over kritikk mot fengselssystemene som selv den dag ikke fungerer helt etter hensikten og sliter med mye av samme problematikken som en her får belyst.

Her får vi en bokstavelig talt en fengslende historie fra begynnelse til slutt. Det er jo ofte vanskelig å misslike en film og historie som dette. Dette er en fantastisk historie om håp, vennskap og overlevelse på innsiden av et fengsel. Historien er ikke basert på en sann historie, men hvem bryr seg vel om det ikke er det når det er så velfortalt som dette. Filmen baserer seg på boken ‘Rita Hayworth and Shawshank Redemption’ av den amerikanske forfatteren Stephen King. Jeg har ikke fått lest boken, men kunne godt tenke meg å gjøre det etter å ha sett denne suverene filmen. Det skal med en gang legges til at dette en ganske atypisk King-historie og man får ikke noe overnaturlig presentert, men bare helt normale aspekter for oss mennesker uten innvirkning fra andre krefter enn oss selv. Men tilbake til hvordan handlingen fortelles på. Det er noe med hvordan filmen klarer å gjøre hver eneste scene underholdende å følge med på. Mye av hemmeligheten ligger nok i menneskers lidenskap i å søke etter håp og helter som kan sprite opp livet i hverdagen og denne historien er jo passe skrudd til og med så mye både kjipe og fine minner fra fengselsverdenen. Man klarer også her å hele tiden fokusere på nye momenter og poenger som gjør at man til stadighet underholdes til det fulle. I tillegg kommer man ekstra godt under huden til karakterene som representerer en del forskjellige typer med forskjellig ballast fra livets harde skole. Det er en kunst å klare å holde folk underholdt til dette uforglemmelige punktet i en lang film som varer i godt to timer, og en får det til å føles som om filmen ikke er lenger enn en vanlig film.

I førersetet for denne filmen sitter regissøren Frank Darabount. Og dette er hans første spillefilm laget for kinoformatet og med det et supert gjennombrudd i Hollywood. Det er ganske sykt å debutere med en slik film som dette. Det eneste dumme er at når en lager noe så perfekt som dette, har en ikke annet enn nedoverbakke i sin karrière etter dette, siden denne blir sett på som tidenes beste film. Men det å skulle søke etter perfeksjonen er noe Darabount har klart å nærme seg i ettertid også som viser at denne første filmen ikke bare var et skudd i mørket som traff spikeren. Frank Darabount har virkelig satt sitt preg på ‘Frihetens Regn’. Dette er fortalt med en slik glød, og når Darabount selv også stod for manuset er han best til å sitte å bestemme hvordan dette skal gjennomføres. Her er også en genistrek benyttet når historien skal fortelles. For selv om historien handler om Andy er det hans kamerat Red som er fortelleren i historien. Og det å få historien fra Reds synsvinkel gjør dette ekstra interessant. En får da ikke Andys tanker med i filmen, men en venns betraktninger om oppfatningen av denne som nå blir litt gåtefull i begynnelsen i filmen. Man får jo heller ikke bekrefetet i begynnelsen at Andy er uskyldig, dette er bare noe Andy hevder selv. Og det gjenstår jo å se om hva som virkelig er tilfelle. Men tilbake til regissøren og hvordan filmen er laget. 'Frihetens regn' er skutt på en helt upåklagelig måte som gjør at en merker seg fotoarbeidet som ypperlig. Det til tross for at en ikke får skjønne naturskildringer for oss å hvile øynene som gjør det enklere å se om dette er bra eller ikke. Men her er ting gjort med kameravinkler, en glimrende historie og et fortryllende manus. Alt det ligger i kulissene og bygger opp gjennom alt det vi får vist her. Denne filmen gikk heller ikke upåaktet hen hos Oscarakedemiet og filmen ble nominert til hele syv Oscars, deriblant for beste film og beste manus.

Prestasjonene på skuespillerne er jo også noe man biter seg merke i her. I den ene hovedrollen som Andy Dufresne finner vi Tim Robbins. Han er den perfekte Andy og klarer virkelig å vise at han spiller den unge mannen som er atypisk de man vanligvis finner i fengselet. Han klarer å få fram en karakter som egentlig ikke passer inn mellom fengselssystemets vante murer. Robbins ser ut som den perfekte fyren. Man ser lett for seg at han kunne jobbet høyere oppe i banksystemet med sin tilhørende dannelse, høye intelligens og ambisjonsnivå. Som hans gode kompanjong i fengselet finner vi ingen ringere enn Morgan Freeman som Red. Han er stødig som få i sin tolkning. Freeman er den perfekte stolpen i denne filmen som klarer å få fram en karakter som blir straffet hardt og rettferdig for sin udåd han begikk i et svakt øyeblikk. Han klarer å få fram det at også folk som havner i fengsel er helt vanlige mennesker som også angrer når de gjør noe galt, men det er kanskje verre å angre på et mord selv om det blir sagt at alle synder er like for skaperen. Morgan Freeman er et stort stjerneskudd på filmhimmelen og her viser han hvorfor han har fått denne fortjente plassen i solen blant de store gutta. Det er ingen som slår Freeman til å spille en som egentlig er menneskelig god og som man stoler på når man ser ham. Han stråler godhet tvers igjennom til tross for sitt litt slitne utseende som her passer godt inn for å vise at han er en mann som har vært igjennom litt av hvert i livet. Man får også solide prestasjoner i birollene som her blir spilt av navn som Bob Gunton (Demolition Man og The Lincoln Lawyer), William Sadler (Die Hard 2 og Den Grønne Mil), Clancy Brown (Highlander), James Whitmore (Planet Of The Apes), Mark Rolston (Aliens og Dødelig Våpen 2) og Gil Bellows. Uten disse prestasjonene på skuespillersiden hadde nok denne filmen ikke vært mye verdt og falt helt igjennom.

‘Frihetens Regn’ er ikke en typisk fengselsfilm. Den inneholder selvsagt elementer av det typiske, men her fokuserer man nesten ikke på de vanlige tingene som gjengoppgjør, vold og rusmidler. Her er det menneskene og karakterene som står i fokus. Andy forsøker å finne styrke inn i all håpløsheten. Rundt ham får vi fortalt hvordan alle individene passer inn i dette stinkende systemet. Også på innsiden av fengselet finner man mye urett. Man får veldig mye god livsfilosofi gjennom å se denne filmen. Livet er skjørt og man bør gjøre det beste ut av det også selv om en havner litt skjevt ut. Selv om dette kanskje kan hørtes ut som en dyster og pessimistisk film, er det virkelig ikke det. Dette framtoner seg mer som en real feel-good-film. Det er jo mye kjipt her, men det overskygges av det positive vinklingen av måten historien fortelles på. Her får man vist at det ofte er små gleder i livet som kan gjøre den store forskjellen.

Denne filmen trykker på alle de riktige knappene og er som en berg og dalbane å se. Her gråter mann litt, man fascineres, man vemmes, man blir sint og man blir glad om hverandre. Dette rører litt i deg som et menneske og er en film man ikke glemmer så lett etter å ha sett den, men likevel er den såpass velaget i alle ledd at man kan se den gang på gang og underholdes nesten like mye hver gang. Det er fordi det er så mange detaljer her. For hver gang en ser dette jo mer klarer en mer og mer å anerkjenne denne filmens solide håndverk i alle ledd. At dette er blitt kåret til tidenes beste film er kanskje ikke noen overraskelse etter å ha sett den. Slutten er også svært god her og komplementerer filmen virkelig som noe man elsker å følge. Dette er jo selvsagt en moderne klassiker allerede og noe som vil fortsette å underholde også kommende generasjoner forhåpentligvis uten å bli glemt. Det hjelper jo selvsagt på at filmen figurerer øverst på ratingen over de beste filmene på IMDB sin populære topp 250-liste over de beste filmene verden har sett, og rett bak ligger überfolkeklassikere som de første Gudfaren-filmene, ‘The Good, The Bad and The Ugly’ og ‘Pulp Fiction’. Om du lurte så får en ikke en mer fortjent og klar sekser enn dette som virkelig er en film i folks hjerter for all tid.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The Mist - Tåken fra helvete
- Den Grønne Mil - Sterkt velfungerende og forunderlig drama

Diskusjon

13.10.2011 sier dreamrocker: Den beste omtale du har skrevet Pål. Du får nevnt alt det viktige og får meg til å ønske at det var ett terningkast 7 på terningen. Dette er bare tidenes beste film. Vil snart se den for 25 gang, hehe... :)
11.10.2011 sier Kristine Oseth Gustavsen: Enig i alt du sier. Shawshank Redemption er helt fantastisk, og da jeg skulle se den, var jeg bittelitt redd for at den kanskje var litt oppskrytt, med tanke på de høye forventningene jeg visste at jeg hadde, men heldigvis tok jeg helt feil. Denne fortjener alt skrytet den kan få!
10.10.2011 sier Jacob: Kjempe god anmdelsle som får frem veldig mye av hva som gjør Shawshank Redemption til filmen den er. Er det en film jeg syntes alle bør se er det denne her. Fantastisk film!
27.06.2011 sier Jacob: Skal skrive en god og lang omtale om denne her en dag.
13.10.2007 sier karma: en av mine absolutte favoritt filmer..
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,7 av 6 - 71 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Lyd og Bilde
  • Hjemmekino.no
  • Filmnytdvd.dk
  • RogerEbert.com
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Defilmblog.be
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet
  • Filmz.dk

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Columbia Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.