Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Sammensvergelsen (Conspiracy Theory), amerikansk film fra 1997

Thriller, Action, Mysterie Spilletid: 135 minutter Aldersgrense: 15 år

Konspirasjonsteorimannen får problemer...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 22.08.2011]

Jerry er en svært pratsom taxisjåfør som jobber i New Yorks gater. Imens han jobber liker han å legge ut til sine kunder om alle slags konspirasjonsteorier om de merkeligste ting. På fritiden lager han en trykksak om konspirasjonsteorier som han sender ut til sine abonnenter. De er visst få, men trofaste. Han virker ganske så paranoid i sin livsstil og har ørten løser på sin solide metalldør og kombinasjonslåser på kjøleskap. I tillegg har han også låser for hvert ting han har i sitt kjøleskap. Han føler aldri han kan være for sikker, og bruker forskjellige veier inn til sin lille leilighet hver gang han skal hjem. Jerry har heller aldri nøkler på seg, og bruker forskjellige enkle innretninger for å forsikre seg om at ingen har brutt seg inn i hans leilighet når han var borte. Han er også forelsket i regjeringsadvokaten Alice, som han stadig spionerer på. Jerry snakker med henne i hvert ledige øyeblikk.

En dag etter at Jerry har delt ut sin konspirasjonsblekke blir han kidnappet uten varsel. Han blir tatt med til et hemmelig sted og dopet ned. Han klarer med nød og neppe og komme seg avgårde, med å bite av nesen på mannen som holder ham fanget. Han ruller seg ned trappen i sin rullestol. Jerry er bra skadet av dette, men drar rett til Alice for å forsøke å fortelle henne om det han har opplevd. Det resulterer i at han blir med Alice til sykehuset, hvor han ber Alice om å skifte navn på sengen hans før han sovner. Og når mannen som byttet navn med Jerry dør i løpet av natten, begynner Alice å skjønne at det kanskje er noe i det den desorienterte og rare Jerry forteller henne. I tillegg begynner menn i an marsj å komme etter Jerry på sykehuset. Det er med andre ord mer enn en ting som ikke stemmer, og jo mer de graver jo farligere blir det...

Annonse:

Konspirasjoner er jo litt artig, selv om det ikke er lett å tro på alle disse fantastisk syke historiene som virrer rundt planeten. Filmens hovedrollefigur forteller at det som gir en god konspirasjonshistorie er at man ikke kan bekrefte eller avkrefte den. Hvilken sammensvergelse filmen dreier seg om, skal jeg ikke avsløre, men jeg kan fortelle litt om konseptet. Konspirasjons-Jerry er en artig skrue som virker å leve i sin egen lille boble. I begynneslen er det ikke lett å bli klok på Jerry. Han virker veldig rar og rører litt når han snakker om ting. Hvis han står helt fast kommer gjerne strofer fra en kjent sang eller noe annet bare for å holde skravla i gang. Det er noe med Jerrys fortid som vi ikke klarer å få helt taket på også. Hva har han gjennomgått? Og hva er linken til disse folka som jager ham? Han kaller dem bare for ‘dem’, men hvem er egentlig disse og hva skal de med Jerry?

Det blir veldig mye spørsmål i begynnelsen. Og etter hvert som filmen skrider fremover kommer vi litt og litt nærmere å få et svar på hva som foregår. Filmen er god på å ikke avsløre hemmeligheten for tidlig. Det gjør at den klarer å holde relativt lenge på interessen din. Filmen begynner bra, og ting glir glatt i det vi entrer Jerrys verden. Men så begynner filmen å dale litt etterhvert, og selv om filmen klarer å holde litt på din interesse, utvikler filmen seg ikke helt dit jeg ønsker. Konseptet er jo svært kult med en mann som har en fortid som han ikke husker, og som vi gradvis lærer å kjenne, i tillegg jager noen ham. Dette er med andre ord et utrolig godt utgangspunkt til å lage en god film av, men så feiler manuset med å levere utover begynnelsen. Filmskaperne forsøker å forkle at historien ikke har nok å spille på med å dra ting ut før selve hemmeligheten avsløres. Og så er kanskje ikke hemmeligheten like sofistikert som man hadde håpet på heller.

Det er blockbusterregissøren Richard Donner som står bak filmen. Han kjenner jeg fra suksessfulle filmer som 'The Omen', 'Superman' og 'Dødelig Våpen'-filmene. Donner har truffet godt med sine hiter og kan lage god underholdning når det først gjelder. Her gjør han en streit film. Ikke blant sine beste, men med sitt såpass gode utgangspunkt, er dette noe jeg tror de fleste vil like å se. Dette er lett thriller med en del spenning og okei handling, men som ikke utnytter sitt potensiale til det fulle. Du får litt av det du forventer, men selve mysteriumdelen kunne vært utbrodert litt mer. Filmen er også blitt dårligere i årenes løp. Filmen er ganske typisk nittitalls i sin oppbygning. Filmskaperne har også klart å presse inn en del humor underveis. Om du liker å le av rare personer, er dette filmen for deg, uten at filmen på noen som helst måte er en komedie.

Mel Gibson er dyktig til å spille denne litt oppkavede og litt stakkarslige fyren. Jeg har også truffet på noen lignende personer i det virkelige liv, men jeg må si det er svært langt mellom dem. Likevel får jeg litt sympati for Jerry underveis, og Gibson gjør rollen med tålelig innlevelse, selv om rollefiguren ikke gir mye å spille på annet enn en desorientert mann. Om du ikke liker rare og masete karakterer er det bare å styre unna, fordi Gibsons karakter kan virke noe slitsom. Og om du ikke klarer å knytte nok sympati for ham, faller hele filmen helt igjennom. I den andre rollen som Jerrys kjærlighet finner vi Julia Roberts og hun fungerer okei i sin rolle. Hun får absolutt ingenting å spille på, og er bare med fordi hun er et kjent navn, og fordi mange liker å se på henne som den pene damen. I tillegg får vi også stjernen Patrick Stewart (Star Trek og X-Men) i en av birollene. Han pleier vanligvis å levere stødige prestasjoner, men her ble jeg faktisk litt skuffet. Det er nok ikke hans feil. Igjen blir det nok selveste Brian Helgeland som har skrevet manuset, som ikke har klart å lage gode nok rollekarakterer som vi tror nok på.

Jeg husket denne filmen som veldig interessant da jeg så den på kino på slutten av nittitallet, og det var derfor jeg spent satt meg ned med den igjen. Kan like godt innrømme det først som sist at jeg ble faktisk litt skuffet nå. Når filmen begynner tenker man ‘Oj , dette virker kult’, men så faller filmen mer og mer igjennom. Den blir dog aldri direkte dårlig, men den fremstår ikke som den perlen av underholdning, som dette legger opp til i startfasen. Om du liker thrillere er dette noe en helt klart kan se, men ikke forvent deg for mye, så blir du heller ikke skuffet når du først setter seg ned med filmen. Jeg ruller en svak firer for dette som føltes som en grei film. For mange vil dette kanskje falle bedre smak enn det gjorde for undertegnede.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Dødelig Våpen 4 - Dårligste Dødelige Våpen, men framdeles gøy å se
- Leiemordere - Litt tafatt leiemorderfilm som ikke gir deg det helt store
- Dødelig Våpen 3 - Actionfylt og litt krampeaktig men moro 'lell'
- Dødelig Våpen 2 - God action med treffende humor
- Skrudd - En morsom versjon av ‘A Christmas Carol’
- Dødelig Våpen - Klassisk stor action av godt gammelt merke
- The Goonies - Spennebde skattejakt med gjengen
- Superman - The Movie - Den første store superheltblockbusteren
- The Omen - Djevelsk god skrekkfilm

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • arilabra.com
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Dagsavisen
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Verdens Gang
  • Cinerama

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Silver Pictures, Donner/Shuler-Donner Productions

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.