Anmeldelse av The Breakfast Club, amerikansk film fra 1985

Fem vilt forskjellige ungdommer ankommer skolen for å sitte igjen for forskjellige forseelser. De får oppgaven å skrive et essay der de skal skrive litt om hvem de er. Merkelig nok er de ikke så interessert i å skrive. Vi treffer en nerd, en pøbel, en idrettsfyr, en alternativ og en pen fyr. De har ingenting felles tror de og liker ikke snurten av hverandre, men at det skjer noe med dem når de tilbringer så mye tid sammen er helt sikkert. Det utvikler seg en merkelig solidaritet mellom dem, det er duket for en interessant affære...

Filmen begynner med David Bowie-sitatet: '...Og disse barna som dere spytter på da de prøver å forandre verdenen er immune mot rådene deres. De er helt klar over hva de gjennomgår...'. Velvalgte ord det der som passer godt for denne filmen.

Dette er en fin situasjonsfilm som klarer å underholde til tross for sitt enkle konsept. Det er spennende å se slike forskjellige steriotyper brase sammen i en igjensittingssituasjon som denne. Man vet ingenting om dem på forhånd og lærer dem å kjenne litt etter litt. Det oppstår mange morsomme situasjoner mellom dem når de konverserer og agerer med hverandre. Dette er en fin og litt klassisk ungdomsfilm som man bare må like. Den er laget for over 20 år siden og fungerer selv den dag i dag.

Mannen bak denne filmen heter John Hughes og står bak en rekke ungdomsfilmer fra 80-tallet. Han har også laget kultfilmen Skulk Med Stil, og har skrevet manus til filmer som Hjelp, vi må på ferie!, Hjemme Alene og Beethoven. Han gjør med denne filmen en veldig god film og står bak både manus og regi. På skuespillersiden finner vi stjernen Emilio Estevez, Anthony Michael Hall og karakteristiske Molly Ringwald. De gjør alle en god jobb for å få dette til å bli så severdig som det er blitt. Musikken i filmen er også veldig tøff. Alle går vel rundt å nynner på Don't you forget about me av Simple Minds etter å ha sett denne filmen. Sangen er en veldig passende themesang som man lett får på hjernen. Det er også litt artig når vi er inne på det musikalske at man også får en plystreversjon av kjenningsmelodien til det gamle NRK-programmet 'Trim for eldre'.

Dette er ingen typisk komedie men heller mer en dramafilm med litt artig og interessant handling i situasjonene som oppstår. Breakfast Club er både sår, morsom og smart. Det hørtes kanskje ikke ut som mye å lage film om noen som sitter igjen på skolen, men her er det gjort veldig interessant og man liker å følge med på det som skjer. Filmen føles også aktuell i dag og det hjelper på. Ungdom er ungdom og det er ikke så mye som er forskjellig i grunnprinsippene ved det og man finner også alle rolletypene igjen hos dagens ungdom. Om man ikke har sett dette så er det absolutt å anbefale. Og til deg som så dette på 80-tallet vil nok få et godt og nostalgisk gjensyn av denne fine ungdomsfilmen.

Uncle Buck - John Candy i storform som alles favorittonkel

Neste stopp Chicago - Det som skulle blitt en kort tur hjem blir et langt mareritt...

Skulk Med Stil - En skulker med stil

Weird Science - For mye av det elleville...