Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Intervju med Hanne Larsen, regissør for 'Gilberts grusomme hevn'

[Skrevet av: Tore André Øyås den 17.09.2016]

Hanne Larsen er en norsk regissør som fra før har laget en rekke kortfilmer. Gilberts grusomme hevn er hennes spillefilmdebut og i forbindelse med Gilberts grusomme hevns nylige kinopremiere har filmfront intervjuet regissøren.

Foto: Åsne Kummeneje Mellem


[ Scroll ned å få med deg resten av artikkelen under bildet ]
Annonse:

1: Hvordan var det å lage ”Gilberts grusomme hevn”?
- - -
Det har vært en lang, morsom og utfordrende prosess å lage Gilberts grusomme hevn. Adapsjon er ikke lett og boka Eggg av Stein Erik Lunde er ei lita perle av ei bok. Da jeg konseptualiserte hvordan jeg ønsket å gjøre boka om til film så ville jeg fokusere på kampen mellom eggallergikeren Gilbert og den fæle tanta hans som gir ham egg med vilje. Om et barn som blir tråkket på av en voksen og må stå opp for seg selv, fortalt på en morsom og underholdende måte, men med en emosjonell bunn. Dette er utfordrende og balansen mellom humor og alvor er hårfin, det kan fort tippe den ene eller andre veien.



Min medmanusforfatter Kathrine Valen Zeiner og jeg støtte også på flere utfordringer underveis i manusprosessen. For vi hadde en ambisjon om å gjøre den litt Roald Dahlske tantefiguren som var ganske underfortalt i boka, om til et sammensatt menneske som hadde sine grunner til å være som hun er. Ikke for å unnskylde det hun gjør mot Gilbert, men for at barna som ser filmen skulle få noen redskaper for å forstå hva som driver tante Doris. Vi jobbet lenge for å finne nøkkelen til dette og ensomheten hennes og det at hun ble forlatt på kirketrappa gav mye men ikke nok, særlig ikke til de mindre barna. De trengte noe som var lettere for dem å relatere til.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

Et av hovedtemaene i filmen er vennskap. Tante Doris ønsker å bli venn med Gilbert. Gilbert ønsker å bli venn med nabojenta Line. Tante Doris oppfører seg nesten som en sjalu unge som blir såret fordi ”Gilbert heller vil leke med Line enn med meg”. Dette kan barna relatere til. Når vi fant denne nøkkelen falt endelig tante Doris karakteren og flere av utfordringene i manus på plass. Vi har vært i tett dialog med målgruppen vår hele veien fra manus til ferdig film og det har vært nyttig for oss i prosessen.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

Av andre utfordringer så er det klart at det å veksle mellom å gi regi til barn, drevne skuespillere, amatører, dyr, fisk og fjærkre, gjerne i en og samme scene er utfordrende. Uten å røpe for mye av handlingen så kan jeg fortelle at Gisken Armand i tante Doris sin skikkelse måtte håndtere en høne på settet og Gisken er livredd høner så hun måtte på hønetilvenningskurs hos produsenten som har egen hønsegård i hagen. Jeg syns høna Trude som spiller ”Berit” i filmen var søt. Men å gi regi til en høne har jeg ikke gjort før. Vi hadde med en animal controler på sett og han kunne fortelle at når Trude ble urolig så var det fordi hun trengte å verpe. Faktisk har hun lagt ett av de sentrale dekoreggene i filmen. Hun ble mye lettere å regissere etter å ha lagt egg, kanskje ikke så rart. Kan jo ikke være så lett å ta i mot regi når du er midt i en fødsel…

2: Hva tenker du rundt at enkelte rapporterter lave besøk på norske kinofilmer? Tenker du på hva som kan slå an hos publikum vs. det å kun kjøre ditt eget løp med historie, karakterer, filmatisk uttrykk?
- - -
Det er mange filmer der ute og de norske konkurrerer med de beste fra resten av verden så da må vi være flinke til å kommunisere filmene ut til dem filmene er ment for. Når det i perioder har vært ”for mange” norske premierer og kvaliteten på disse har variert så har det nok dessverre svekket tilliten hos deler av publikum. Når det er sagt så syns jeg det er synd hvis suksesskriteriet for en film skal måles for sterkt opp mot publikumstall. Noen av de beste filmene jeg har sett har ikke hatt de høyeste publikumstallene, men handlet om noe vesentlig og hatt høy kunstnerisk kvalitet. Det er også viktig at det satses på talenter og på nyskapende filmer som ikke er sikre publikumsfrierier.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

Gilberts grusomme hevn er ikke basert på en kjent merkevare og er på mange måter et utfordrende prosjekt. Jeg har laget den filmen jeg ønsket å lage hele veien og kan ikke annet enn å håpe at den treffer publikum og at de lar seg begeistre. Det lages alt for lite film for denne målgruppen, som ligger mitt hjerte nært.

Jeg er debutant i det lange formatet men har jobbet i bransjen i ti år med blant annet kort- og novellefilmer og TV, som for eksempel humorserien Helt perfekt. Jeg har mottatt et tyvetalls priser for mine kort- og novellefilmer på både norske og internasjonale festivaler. (bl.a. Amanda for beste kortfilm i 2008 og vinner i Palm Springs med Varde og i Clermont – Ferrand med Ella). Disse filmene er personlige og tar utgangspunkt i egne eller nære historier og temaer som jeg syns det er viktig å si noe om. At de har truffet også et internasjonalt festivalpublikum handler nok om at de er universelle. Denne balansegangen er viktig. Blir et tema for privat så kan filmen bli navlebeskuende og da er den ikke interessant for et publikum. Jeg har ikke tenkt på å tekkes publikum i noen av disse filmene.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

Hver historie er unik og som filmskaper tar jeg utgangspunkt først i historien og karakterene og så hvordan historien kan fortelles på best mulig måte ved hjelp av karakterene og de fortellergrepene jeg mener tjener historien. Altså først innhold så form. Sånn var det også da jeg skulle gjøre Gilberts grusomme hevn. Helt fra vi utviklet manus var jeg opptatt av balansen mellom det såre og genuine i Gilbert og galskapen og den mørke humoren i tante Doris. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for litt skrudde godt voksne damer og det fikk jeg utløp for her. Dessuten ønsket jeg å leke med sjanger og syns særlig litt god gammeldags skrekk ville kle universet.

3: Hva tenker du så videre rundt balansen mellom det å fortelle en spesifikk historie versus det å ”tilpasse” denne ditt publikum? Hvor kommersiell/genretypisk er du villig til å gjøre filmen?
- - -
Parallelt med utviklingen av Gilberts grusomme hevn så fikk jeg utviklingsstøtte til et dramathrillerprosjekt. Dette er et krevende prosjekt med en hovedperson som begår en ugjenkallelig handling og er basert på en virkelig hendelse. Denne historien er utfordrende og må fortelles med varsomhet. Da den ble forsøkt presset inn i en form som gikk på bekostning av historien, nettopp for å appellere til et større publikum, så var det en av flere grunner til at jeg valgte å sette prosjektet på hold. Jeg har full forståelse for at produsenter ønsker å selge billetter og en film eksisterer jo kun i møtet med sitt publikum, men hvis det går fullstendig på kompromiss med historien og filmens egenart så er det ikke verdt det.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

4: Hva tenker du skal til for å lykkes med film?
- - -
For å lykkes med film i Norge tror jeg at du må ha en god historie, en tydelig signatur og/eller en ”wow” faktor som for eksempel i ”Bølgen” der regissøren i tillegg er meget dyktig på sjanger.

5: Hva er din favorittfilm og regissør? Og hvem har inspirert deg mest som regissør?
- - -
Jeg syns det er umulig å svare med kun en favorittfilm og regissør når jeg blir spurt. Jeg flyttet til Danmark ved årtusenskiftet under den danske Dogmeperioden fordi jeg mente at det var stedet å være da jeg begynte å studere film. Danskene er gode på drama. Senere gikk jeg på den norske filmskolen i Lillehammer og jeg har opp igjennom konsumert mye film og blitt inspirert av alt fra overskuddet til Baz Luhrmann til de smaleste Arthausfilmer. Alt til sitt bruk. Jeg anser meg selv for å være en skandinavisk filmskaper og er begeistret for mye svensk film og særlig svenske komedier som for eksempel Smala Sussie og Tilsammans.

6: Hva er din norske favorittfilm?
- - -
Jeg har ikke en spesifikk norsk favorittfilm. I mitt arbeid med barn er jeg inspirert av Torunn Lian som jeg også syns har en fin balanse mellom humor og alvor i for eksempel Bare skyer beveger stjernene og Ikke naken. Ellers inspireres jeg av motet til min beste venn og kollega Anne Sewitsky. Jeg har sansen for det personlige prosjektet til flere norske filmskapere som kommer til utrykk i deres filmografier og jeg syns det er gøy når norske filmskapere når ut med filmene sine og setter oss på kartet.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

7: Hva er så ditt drømmefilmprosjekt?
- - -
Jeg har flere, men akkurat nå kunne jeg tenke meg å gjøre en thriller med et vesentlig menneskelig drama i bunnen. Ellers har jeg et drømmeprosjekt fra 2. verdenskrig som utspiller seg i Nord - Norge basert på reelle hendelser som strekker seg langt utenfor Norges grenser og som faktisk involverer flere i min familie. Dette prosjektet startet som en spillefilmidè, men er nok for stort og komplekst for en spillefilm og ville gjøre seg bedre i et TV – serie format der man virkelig kan bli kjent med karakterene og tillate seg å følge flere linjer i det som er en stor og kompleks historie. Skulle jeg bare få gjøre et prosjekt til i resten av min karriere så hadde det nok blitt det prosjektet.

8: Hvilken skuespillere ville du jobbe med om du kunne velge helt fritt på øverste hylle?
- - -
Jeg har alltid elsket Meryl Streep men hadde nok blitt så starstruck hvis jeg møtte henne at jeg ikke hadde fått frem et fornuftig ord.

9: Hvordan er ditt forhold til filmkritikk?
- - -
Jeg har fått terningkast og kritikk tidligere, heldigvis positiv, men kan ikke legge skjul på at jeg kjenner ekstra på nervene som debutant i det lange formatet.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

10: Hva kjennetegner deg som regissør?
- - -
Jeg etterstreber å ha en balanse mellom alvor og humor i filmene mine. Jeg syns en mørk og litt skakk humor ofte kan avvæpne svulstig dramatikk samtidig som det ofte ligger et alvor bak det jeg finner morsomt. Det trenger ikke være ”humørløst” selv om det er blodig alvor for karakteren! Jeg håper at filmene mine oppleves nære og vesentlige enten de er humoristiske, alvorlige eller spennende.

11: Hva fikk deg til å begynne å lage film?
- - -
Jeg kommer fra en familie av historiefortellere men brukte litt tid på å finne mitt format. Jeg startet med teater og skrev mye. Da jeg begynte med film var det ikke slik som nå, at du kunne gå medielinja på videregående og ha tilgang på kamera og klippeutstyr hjemme på jenterommet. Så jeg flyttet til Danmark for å begynne på filmstudier.

12: Hva var ditt første møte med filmen? Eventuelt det første møtet eller filmen du husker at du så?
- - -
Jeg husker veldig godt at moren min tok meg med på Ronja Røverdatter. Ronja var helten og de voksne var feilbarlige mennesker. Det var sterkt for et barn å konsumere, men en viktig lærdom barn tidsnok vil få erfare i oppveksten. Astrid Lindgren har betydd mye for meg både i bok og filmatisk forstand. Både som barn og voksen.


Bilde fra Hannes film: Gilberts grusomme hevn

13: Hva gjør film så spesielt som underholdning?
- - -
Film spiller på alle sanser noe som gjør mediet unikt både som underholdning og kunstopplevelse. Film kan også gi rom for den enkelte publikummer til å tillegge sin egen livsoppfattelse inn i filmopplevelsen.

14: Hva er så planene dine fremover?
- - -
Jeg har flere prosjekter på gang og er blant annet involvert i en TV - serie som er en nåtidsthriller med bakteppe fra 2 - verdenskrig. Det er vanskelig å spå hvor lang tid ting tar og hvilke baller som faller ned først, men jeg håper film nummer to ikke tar like lang tid i systemet som debutfilmen.

Bilder: Gilberts grusomme hevn, copyright: Maipo / Nordisk Film Distribusjon

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.