Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Intervju med Villmark 2-aktuelle Pål Øie

[Skrevet av: Tore Andre Øyås den 07.10.2015]

Filmfront intervjuet regissør Pål Øie som er aktuell med Villmark 2 (Den etterlengtede oppfølgeren til skrekkfilmen Villmark fra 2003).

Annonse:

Vi stilte Pål Øie 15 spørsmål om hvordan det er å være filmregissør i Norge, hvem som har inspirert ham og hva som gjør filmen så spesielt som underholdning.

1:
Hvordan opplevde du prosessen rundt det å lage Villmark 2?
Det har gått tre og et halvt år siden jeg leste i Bergens Tidende at Luster Sanatorium skulle rives og satte i gang Villmark 2 til den er premiereklar 9. oktober. Sanatoriet står der fortsatt. Kanskje har vi vært med på å bevare det enorme gotisk inspirerte bygget som har rommet så mye lidelse og håp opp gjennom tidene.. Sanatoriet oppdaget jeg under befaring av Villmark i 2002 og tenkte umiddelbart at her skal jeg lage film en dag. Naturen rundt hadde begynt å bryte ned bygget, og dyr og mennesker tok seg inn i den farlige bygningsmassen. Dette ga meg ideen til Villmark 2. Handmade Films In Norwegian Woods (Einar Loftesnes, Sjur Aarthun og undertegnede) har jobbet sakte men sikkert frem mot fullfinansiering og ferdig film. Det er alltid et utalls utfordringer på veien og reisen har vært lang. 9. oktober har den premiere på alle landets kinoer.



2: Har du fått tilbakemeldinger fra folk generelt om norsk film i utlandet etter suksessen med Villmark?
Kvalitet og til tider særpreg vil jeg nok si. Selv merker jeg nå en økende interesse og flere henvendelser fra utlandet. Det virker som mange der ute har stor respekt for måten vi jobber på. Med relativt små budsjett og små, men effektive filmteam, får vi laget film av høy teknisk kvalitet. Jeg tror vel også historiene våre og locations kan virke eksotisk og tiltrekkende på publikum. Artig at blikket i større grad er vendt mot oss nå enn det var for ti-femten år tilbake.

3: Tenker du på hva som kan slå an hos publikum vs. det å kun kjøre ditt eget løp med historie, karakterer, filmatisk uttrykk?
Nei. Jeg - liker heller å si vi - fordi film er ikke rent solospill. Mange dyktige fagfolk drar lasset sammen. I tillegg er kinofilm et (u)dyr på mange bein. Penger, talent, publikum, kritikker.. Jeg kjører nok mitt et eget løp, men innser at kinofilm i større grad enn noen gang fordrer tydelighet.

4: Hvordan er forholdet norsk film og kunstnerisk egenart versus det å lage noe som i tillegg også er tydelig genresterkt og kommersielt breddekkende og tiltrekkende?
Dette kan være utfordrende, men også en leken og spennende prosess. Jeg går ikke på kompromiss med hva skal jeg si - grunnfjellet i meg, men er bevisst rammene jeg jobber innenfor. Jeg ser ikke nødvendigvis noe misforhold her. Bare utfordringer.


           Bilde av Pål Øie under innspillingen av Skjult fra 2009.

5: Hva tenker du skal til for å lykkes med film?
Hardt, godt, langsiktig og uredd arbeid.

6: Hva er din favorittfilm og regissør, og hvorfor? Hvem/hva har inspirert deg mest som regissør?
Heldigvis har jeg ikke én favorittregissør eller film, men minst et knippe. Stanley Kubrick kommer jeg aldri unna. Krzysztof Kieslowskis Dekalogen var skjellsettende for meg. Og samtidsregissør og Gullpalmevinner Apichatpong Weerasethakuls Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv var en filmopplevelse helt utenom det vanlige, bare for å nevne noen.

7: Hva er så ditt drømmefilmprosjekt?
Mitt neste prosjekt. Hva det enn måtte bli.

8: Hvilken skuespillere ville du jobbe med om du kunne velge helt fritt på øverste hylle?
I mine tidligere filmer og i Villmark 2 har jeg fått velge noen skuespillere fra øverste hylle som kan måle seg med de beste der ute. Men det hadde selvsagt vært artig å få jobbe med for eksempel Christoph Waltz - i en rolle jeg mente passet akkurat for ham.

9: Hvordan er ditt forhold til filmkritikk? Leser du filmanmeldelser av dine filmer?
Selvsagt leser man filmanmeldelser og håper alltid på det beste.. eller verste. Lesningen fremkaller selvsagt komplekse følelser. Så lenge man ikke tråkkes på kan filmanmeldelser på sitt beste være interessant og tankevekkende lesning. Når jeg debuterte med Villmark stakk min kjære frue i meg en papirlapp som fortsatt henger på tavlen over meg: «Bry deg ikke om hva kritikerne sier. Det finnes ingen statue til ære for en kritiker» Signert Jean Sebelius». Så vidt meg bekjent finnes det vel heller ikke statuer til ære for en norsk filmregissør ennå. Går kritikerne lenge nok i flokk får vi kanskje en regissør-statue snart? Kritikerne har jo makt.

Når det er sagt fikk Villmark alt i alt strålende kritikk.


              Et bilde av Pål fra innspillingen av Villmark i 2003.

10: Hva tenker du rundt tv-serieformatets sterke tidsalder opp mot filmen?
Jo, det er mye spennende TV-drama. Jeg ser slett ikke alt. Bloodline var en veldig positiv opplevelse. Og selvsagt første sesong av True Detective. Da jeg startet opp på begynnelsen av 90-tallet var TV-serie hore og kinofilm madonna. Nå har TV-dramaet blitt ettertraktet blant publikum og dyktige filmfolk tiltrekkes av mengdetreningen det gir. Tv-drama står i fare for å gjenta seg selv, men kan følge karakterenes utvikling over en lengre bue og slik på sitt beste dykke dypere. Kinofilm kan selvsagt lodde minst like dypt, men kanskje da på en mer destillert, filmisk måte. Kinofilmen bør jo ha visualitet som sitt fortrinn og gjerne være forskjellig fra TV-serien. Jeg tror det er viktig at filmformat som kortfilm, langfilm, TV-drama dyrker sitt særpreg. Grunnstoffet er jo det samme.

11: Hva kjennetegner deg som regissør?
Håper jeg er en visuell filmregissør og at jeg er var for å dyrke frem stemninger som forsterker en interessant historie. På sitt aller beste kan film gå opp i en høyere enhet og gi publikum assosiasjoner som sprenger grenser. Det er målet.

12: Hva fikk deg til å begynne å lage film?
Blant annet opplevelser i kinosalen sammen med flokken. I Stranda vokste jeg opp med mye kreativitet rundt meg. Innstillingen var litt sånn at det man likte og trengte laget man selv; møbler, mat, musikk, øl, sportsbiler (!). Men jeg tror det var pappas lysbildekvelder hjemme i en mørklagt peisestue som fikk meg til å se kraften i det gjennomlyste fotografiet. Nå er formatet digitalt, men magien er heldigvis ikke borte.


             Mørkt bilde av av Pål Øie fra innspillingen av Skjult.

13: Hva var ditt første møte med filmen? Eventuelt det første møtet eller filmen du husker at du så?
Husker ikke dette ene store øyeblikket eller denne ene filmen. Heller filmopplevelser i voksen alder i blant annet Filmklubben i Bergen. Det var nok en del svart/hvitt-TV som gjorde inntrykk i oppveksten. Månelandingen i grovkornet svart/hvitt var skjellsettende. NRK og det Ibsenske fjernsynsteateret på syttitallet virket dystert tiltrekkende på meg. Og selvsagt Stranda kino som viste alle de klassiske James Bond-filmene som tok all oppmerksomhet vekk fra skoleleksene.

14: Hva gjør film så spesielt som underholdning?
Å oppleve film i mørket sammen med mange andre kan være magisk - om ikke popcorn og mobiltelefoner punkterer det hele. Publikums oppførsel i kinosalen overrasker meg. Men kinofilm kan treffe deg rett i solar plexus og man kan bli skremt vannet av under trygge omstendigheter. Å se film er jo veldig uforpliktende. Den brede filmen krever vel egentlig lite av publikum i forhold til mange andre kunstopplevelser. Vel, slett ikke all film er helt uten mothaker. Men utviklingen går dessverre i at publikum selv må oppsøke de utfordrende filmene på mer og mer sekteriske plattformer. Dette gjelder også for TV. Publikum snubler sjeldnere over godbitene de aldri ville gått glipp av om de bare fant dem.

15: Hva er så planene dine fremover? Noen nye prosjekter på gang etter arbeidet med Villmark 2?
Jeg har en del spennende prosjekter på gang, som det heter. Men tiden får vise hva som konkretiseres. En vittig filmkollega sa til meg at det kan gå lang tid før du skjønner at du har gjort din siste film – he. Tiden får vise.

Diskusjon

10.10.2015 sier Jacob: Bra intervju!
 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.