Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Filmfront intervjuet ”Hjelp, vi er i filmbransjen”-aktuelle Christian Rubeck

[Skrevet av: Jacob den 05.08.2011]

Christian Rubeck er i disse dager aktuell i ”Hjelp, vi er i filmbransjen”. Skuespilleren debuterte på lerretet i Norge i Joachim Triers ”Reprise” i 2006, etter å ha medvirket i filmen "Millions" regissert av selveste Danny Boyle. Rubeck har siden den gang blant annet vært å se i "Max Manus" som Kolbein Lauring og innehatt hovedrollen i filmen "Rottenetter" som kom ut i 2009. Nå om dagen er han altså å se på kino i hva som er blitt kalt: ”den morsomste filmen hittil i år”. Vi har møtt skuespilleren for et intervju.

Annonse:

Hva handler "Hjelp, vi er i filmbransjen" om?
-----------------------------------
Den handler om en vennegjeng hvor en av gutta blir dumpet av kjæresten sin. Så gjengen bestemmer seg for å lage en audition til en film som ikke finnes for å skaffe dame til denne gutten. Så da treffer de masse damer på denne tulleaudition som ikke er for noen film i det hele tatt. Så velger de ut en som blir kjæresten til en av dem, som skjønner at ha da at da faktisk må lage en film. Så prøver de å få tak i penger og prøver å lage en film da, uten å ha noe som helst peiling på hvordan det skal skje.

Hva er din rolle oppi det her?
-----------------------------------
Litt sånn hvordan de får i ideen til det, er at de ser den norske filmstjernen Wilhelm Krag, som jeg spiller, omringet av masse damer og tenker aha, det er sånn man får seg dame, man må bli filmstjerne. Så senere hyrer de inn Wilhelm Krag til å spille i filmen siden han er en stjerne.

Karakteren du spiller er jo en litt glatt type, som svarer med et sleskt smil om munnen. Når du er på settet er du deg selv da eller går du rundt som den karakteren du spiller?
-----------------------------------
Akkurat i den filmen her så var det en litt annerledes måte å lage film på enn det som vanligvis skjer. For det første så hadde vi to kameraer omtrent hele tiden. Og det ble skutt på red, altså på digital video eller digital cinema som man kaller det. Det gjorde at vi kunne improvisere mye. For hvis du skyter på film har du mindre tid til å improvisere på og du kan rulle ut for film midt i et take. Og hvis du ikke har to kameraer, for det er veldig kostbart hvis du skyter med film, så kan du ikke improvisere like mye, du er ikke like fri som skuespiller. Og denne friheten igjen gjorde at det var ikke nødvendig å sitte å konse og være i rolle hele tiden rett før opptak. Vanligvis, særlig hvis det er en emosjonell krevende rolle, hvis det er en forferdelig trist scene eller jeg skal være veldig sint, så liker jeg å være i det humøret og være litt for meg selv for å være i rolle. Hvis jeg spiller en rolle som er veldig langt unna meg selv, som har store karaktertrekk som jeg kan miste hvis jeg chit-chatter på sett eller er meg selv, så liker jeg å konse og være i rolle.

I den filmen de prøver å lage i filmen, så klager karakteren din på at han ikke får noen instrukser og bare må improvisere, mens han ikke aner hva han skal gjøre. Var det mye improvisering under innspillingen av de scenene?
-----------------------------------
Ja i de scenene så var det faktisk det. Det er jo ofte sånn at improvisasjon kan fungere til en viss grad, men du må ha veldig tydelige rammer rundt improvisasjonen. Sånn som vi gjorde det her var at vi tok kanskje to takes med teksten sånn som den var skrevet i manuset, som ikke er så langt unna det som endte opp på skjermen, også tok vi kanskje et eller to takes hvor vi improviserte veldig mye. Hvis vi da i løpet av de to takesene med improvisasjon kom på noe som var kult, så bakte vi det inn i den originale teksten igjen. Så jeg tror at mesteparten som har endt opp av mine scener er en blanding av improvisasjon og tekst. Det blir på en måte forbedret tekst. Det syntes jeg er gjennomgående i hele filmen og har gjort det veldig muntlig og fint. Jeg syntes ikke det er noe stivt skuespill i det hele tatt. Det er sånn de snakker, nettopp pga måten å bruke improvisasjon på.

Før intervjuet var jeg inne å gjorde litt research på nettet. Og jeg leste at du hadde vært med i en film av Danny Boyle i følge IMBD (internettmoviedatabase). Kan du fortelle om hva dette var for noe?
-----------------------------------
Det var egentlig en ganske kul greie. Da jeg var rundt 16 så var Trainspotting kommet og jeg syntes den var dødskul. Det var Danny Boyle som regisserte den. Det var på en måte hans gjennombruddsfilm. Det var omtrent på den tiden at jeg bestemte meg for å dra til London å studere skuespill der. Selv om jeg ikke gjorde det før jeg ble tjue. Den første jobben jeg får er en bitteliten rolle i en Danny Boyle-film.  Hadde nesten ikke rukket å bli ferdig med utdannelsen en gang. Det var my dream came true. Så da gikk jeg fra å være en sånn slave, for de er ganske disiplinerte og tøffe de engelske teaterskolene, som fikk kjeft av lærerne 24/7  til at jeg fikk min egen trailer, min egen sjåfør og bodde på luksushotell. Så det var en stor kontrast til det stundetlivet. Det var fantastisk kult å være med i en Danny Boyle-film. Filmen var en barnefilm som heter Millions. Jeg syntes den var kul, men tror ikke den ble vist så veldig mye i Norge.

For to år siden hadde du hovedrollen i "Rottenetter" og du hadde også en ganske stor rolle i "Max Manus". Hvordan var det å spille inn det her sammenlignet med det du har gjort tidligere?
-----------------------------------
Jeg syntes nesten hvert filmsettt er veldig forskjellig. Jeg tror regissørens humør bestemmer veldig mye hvordan alle de andre har det. Hvis regissøren er fornøyd så er alle de andre fornøyde, hvis regissøren er en omgjenglig fyr så blir det en omgjengelig atmosfære på settet, hvis regissøren er streng osv. Det påvirker veldig settet. Og pengene spiller selvfølgelig en veldig stor rolle også. Så "Max Manus", "Rottenetter" og "Hjelp, vi er i filmbransjen" var alle veldig forskjellige fra hverandre. I tillegg til at vi i gjorde mye improvisasjon som er annerledes, så var det en veldig fin og laidback, men alikavel fokusert stemning på settet til hjelp, vi er i filmbransjen. Det syntes jeg var veldig digg.

Man har alltid veldig dårlig tid da man lager film, men hvis man begynner å føle på at man har dårlig tid så ødelegger det kreativiteten og spillet. Jeg følte ikke det for vi hadde akkurat passe tid, ikke noe stress, ikke noe kjefting. Et veldig fint sett.

Så hvorfor tror du "Hjelp, vi er i filmbransjen" vil slå an?
-----------------------------------
Jeg tror den vil slå an fordi for første gang på veldig veldig lenge så er det en komedie som er en norsk romantisk komedie som funker, med masse interessante rare karakterer. Ja, jeg har tro på at folk kommer til å like den.

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.